Festspillene i Salzburg

Festspillene i Salzburg (tysk: Salzburger Festspiele) er en kulturfestival[1] som har blitt arrangert om sommeren i den østerrikske byen Salzburg, Mozarts fødeby, siden 1920. Uroppføringen av Hugo von Hofmannsthals skuespill Jedermann på Domplatz den 22. august 1920 i regi av Max Reinhardt markerte grunnleggelsen av festspillene[2], og stykket står fast på programmet. Jedermann er den tyske betegnelsen på det gamle europeiske mysteriespillet som på norsk har fått tittelen «Spillet om Enhver».

Festspillene i Salzburg (Salzburger Festspiele)
Salzburg Festspielhauskomplex vom Mönchsberg.jpg
Großes Festspielhaus, fullført i 1960, et av spillestedene for Salzburg-festivalen. foto: Andreas Praefcke
StedSalzburg, Østerrike
TidspunktJuli og august
Grunnlegger(e)Hugo von Hofmannsthal
Richard Strauss
Alfred Roller
Franz Schalk
Max Reinhardt
Grunnlagt1920
Sjanger(e)musikk, opera, teater
Nettstedwww.salzburgerfestspiele.at
Kart som viser de forskjellige spillestedene for Salzburg-festivalen.

Festspillene består primært av teater-, opera- og konsertprogrammer. Innen opera danner verk av Wolfgang Amadeus Mozart og Richard Strauss kjernerepertoaret.

Siden 1967 har det også blitt holdt en årlig påskefestival i Salzburg, organisert av en egen organisasjon.[3]

HistorikkRediger

BakgrunnRediger

Musikkfestivaler hadde blitt holdt i Salzburg med ujevne mellomrom siden 1877 i regi av Internationale Stiftung Mozarteum, men de ble avviklet i 1910. Selv om en festival var planlagt i 1914, ble den avlyst ved utbruddet av første verdenskrig. I 1917 dannet Friedrich Gehmacher og Heinrich Damisch en organisasjon kjent som Salzburger Festspielhaus-Gemeinde for å etablere en årlig festival for musikk og drama, med særlig vekt på Mozarts verker.[4] Ved slutten av krigen i 1918 kjempet fem menn festivalens gjenopplivning, disse anses som festivalens grunnleggere:[5] poeten og dramatikeren Hugo von Hofmannsthal, komponisten Richard Strauss, scenedesigneren Alfred Roller, dirigenten Franz Schalk, og regissøren Max Reinhardt, den gang intendant ved Deutsches Theater i Berlin, som hadde produsert den første forestillingen av Hofmannsthals skuespill Jedermann ved Berlin Zirkus Schumann arena i 1911.

I følge Hofmannsthals politiske skrifter skulle Salzburg-festivalen, som et motstykke til det prøyssiske, nordtyske og kompromissløse verdensbildet, understreke de århundregamle Habsburg-prinsippene om «lev og la leve» med hensyn til etniske grupper, folkeslag, minoriteter, religioner, kulturer og språk.[6][7][8] Salzburg-festivalen ble offisielt innviet den 22. august 1920 med Reinhardts fremføring av Hofmannsthals Jedermann på trappene til Salzburg-katedralen, med Alexander Moissi i hovedrollen. Oppførelser av Jedermann er blitt en tradisjon, og stykket spilles nå alltid på Domkirkeplassen; siden 1921 har den blitt akkompagnert av flere fremføringer av kammermusikk og orkesterverk. Den første operaproduksjonen kom i 1922, med Mozarts Don Giovanni dirigert av Richard Strauss. Sangerne ble hovedsakelig hentet fra Wiener Staatsoper, inkludert Richard Tauber i rollen som Don Ottavio.

Tre av festspillenes grunnleggere:Rediger

1922 – 1937Rediger

Den første festsalen ble oppført i 1925 ved de tidligere erkebiskopenes hestestaller ved den nordlige foten av Mönchsberg-fjellet, basert på planer av Clemens Holzmeister; den åpnet med Gozzis Turandot dramatisert av Karl Vollmöller. På den tiden hadde festivalen allerede utviklet et storstilt program inkludert direktesendinger fra det østerrikske radionettverket RAVAG (Radio Verkehrs AG). Året etter ble det tidligere rideakademiet Felsenreitschule, hugget inn i fjellveggen i Mönchsberg, omgjort til et teater, innviet med en forestilling av Il servitore di due padroni (En tjener for to herrer) av Carlo Goldoni. I det 21. århundre ble den originale festivalsalen, kun egnet for konserter, rekonstruert som et tredje sted for fullt iscenesatte opera- og konsertforestillinger og gjenåpnet i 2006 som Haus für Mozart (hus for Mozart).

I løpet av årene fra 1934 til 1937 dirigerte berømte dirigenter som Arturo Toscanini og Bruno Walter mange forestillinger. I 1936 inneholdt festivalen en forestilling av von Trapp-familien, hvis historie senere ble dramatisert som musikalen og filmen The Sound of Music (med en scene der Trapp-familien synger i Felsenreitschule, men unøyaktig satt til 1938). I 1937 fremførte Boyd Neel og hans orkester premieren av Benjamin Brittens Variations on a Theme of Frank Bridge ved festivalen.[9]

1938 – 1945Rediger

Festivalens popularitet led stort på grunn av Anschluss, annekteringen av Østerrike av Nazi-Tyskland i 1938. Toscanini trakk seg i protest, artister av jødisk avstamning som Reinhardt og Georg Solti måtte emigrere, og Jedermann, sist fremført av Attila Hörbiger, måtte droppes. Ikke desto mindre forble festivalen i drift frem til 1944, da den ble kansellert etter ordre fra riksminister Joseph Goebbels som reaksjon på 20. juli-attentatet. På slutten av andre verdenskrig gjenåpnet Salzburg-festivalen sommeren 1945 umiddelbart etter den allierte seieren i Europa.

EtterkrigstidenRediger

 
Herbert von Karajan (foto: 1963) ledet åpningen av Großes Festspielhaus i 1960 og grunnla påskefestivalen i 1967, som han ledet til sin død i 1989.[3]

Etterkrigsfestivalen gjenvant sakte sin fremtredende plass som en sommeroperafestival, spesielt for verk av Mozart, med dirigent Herbert von Karajan som kunstnerisk leder fra 1956. I 1960 åpnet operahuset Großes Festspielhaus (det store festspillhuset) dørene. Ettersom denne sommerfestivalen fikk berømmelse og status som et sted for opera, drama og klassiske konserter, konsentrerte dens musikalske repertoar seg om Mozart og Strauss, men andre verk, som Verdis Falstaff og Beethovens Fidelio, ble også fremført. Karajan initierte også påskefestivalen i Salzburg i 1967, som forble knyttet til Berlinfilharmoniens musikksjef etter hans periode.[3]

Ved Karajans død i 1989 ble festivalen drastisk modernisert og utvidet av regissør Gerard Mortier, som ble etterfulgt av Peter Ruzicka i 2001.

Covid-19Rediger

På grunn av covid-19-pandemien ble Salzburg-festivalen i 2020 forkortet og modifisert.[10]

ØkonomiRediger

Salzburg-festivalen rapporterte i 2017 billettsalgsinntekter på rundt 27 millioner euro, og skaper direkte og indirekte verdier til summen av 183 millioner euro i Salzburg hvert år. Festivalen sikrer dermed sysselsetting i Salzburg (inkludert helårsansatte og årsverk-justerte sesongarbeidere ved festivalen) på 2800 heltidsjobber (Østerrike: 3400). Gjennom sin effekt i andre sektorer, sørger festivalen for inntekter til offentlig sektor på ca. 77 millioner euro i skatter og avgifter.[11][12]

GalleriRediger


LitteraturRediger

  • Stephen Gallup: Die Geschichte der Salzburger Festspiele. Orac, Wien 1989, ISBN 3-7015-0164-5.
  • Robert Hoffmann (Hg.): Festspiele in Salzburg. Quellen und Materialien zur Gründungsgeschichte. Band 1: 1913-1920, Böhlau Verlag, Wien, Köln, Weimar 2020, ISBN 978-3-205-21031-3
  • Robert Kriechbaumer (Hrsg.): Die Salzburger Festspiele 1945–1960. Jung+Jung, Salzburg 2007, ISBN 978-3-902497-30-7.
  • Robert Kriechbaumer (Hrsg.): Die Salzburger Festspiele 1960–1989 – Die Ära Karajan. Jung+Jung, Salzburg 2009, ISBN 978-3-902497-32-1.
  • Robert Kriechbaumer (Hrsg.): Die Salzburger Festspiele 1990–2001 – Die Ära Mortier/Landesmann. Jung+Jung, Salzburg 2011, ISBN 978-3-902497-33-8.
  • Salzburger Festspiele: Das große Welttheater – 90 Jahre Salzburger Festspiele. Eigenverlag, Salzburg 2010, OCLC 845844257.
  • Harald Waitzbauer: Festlicher Sommer. Das gesellschaftliche Ambiente der Salzburger Festspiele von 1920 bis zur Gegenwart. Schriftenreihe des Salzburger Landespressebüros, Salzburg 1997.

ReferanserRediger

  1. ^ «Opera Award für Salzburger Festspiele». salzburg.orf.at (tysk). 23. april 2013. Besøkt 26. oktober 2021. 
  2. ^ «The History of the Salzburg Festival». Salzburg Festspiele. Besøkt 12.09.2016. 
  3. ^ a b c «The History of the Salzburg Easter Festival». www.osterfestspiele-salzburg.at (engelsk). Besøkt 26. oktober 2021. 
  4. ^ Eisen, Cliff; Keefe, Simon P (red) (2006). The Cambridge Mozart Encyclopedia. Cambridge, UK: Cambridge University Press. s. 443. ISBN 0-511-13767-2. OCLC 62897146. 
  5. ^ Lütteken, Laurenz (2014). Richard Strauss Musik der Moderne. Stuttgart. s. 138. ISBN 978-3-15-010973-1. OCLC 865721708. 
  6. ^ Johnston, William M. (2015). Zur Kulturgeschichte Österreichs und Ungarns 1890-1938 : Auf der Suche nach verborgenen Gemeinsamkeiten. Köln/Wien: Böhlau Verlag. s. 46. ISBN 978-3-205-79378-6. OCLC 960756507. 
  7. ^ Thomas Thiel "Hugo von Hofmannsthal im Ersten Weltkrieg – Requiem auf eine zerbrechliche Idee", Frankfurter Allgemeine Zeitung, 18. april 2014.
  8. ^ Kurt Ifkovits: "Hofmannsthal. Orte" (Hemecker/Heumann, 2014), s 336.
  9. ^ The Gramophone, June 1972, p. 178
  10. ^ «Modifizierte Salzburger Festspiele 2020.» (PDF). 
  11. ^ «Daten & Fakten 2021 • Salzburger Festspiele • Wirtschaftsfaktor». Salzburger Festspiele (tysk). Besøkt 26. oktober 2021. 
  12. ^ "Report Salzburg Festival: Economic engine, excellence infusion for the location" Arkivert 19. mars 2018 hos Wayback Machine. (PDF). Wirtschaftskammer Salzburg. 28. juni 2017.

Eksterne lenkerRediger