Arturo Toscanini

dirigent fra Italia
Arturo Toscanini
Arturo Toscanini 1908.png
Født25. mars 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Parma[5]Rediger på Wikidata
Død16. januar 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Manhattan[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Cimitero Monumentale di MilanoRediger på Wikidata
Far Claudio ToscaniniRediger på Wikidata
Utdannet ved Conservatorio Arrigo BoitoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Musiker, dirigent, sjefdirigent, komponist, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19461957), Kongedømmet Italia (18671946)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement Award (1987), Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1937)Rediger på Wikidata

Arturo Toscanini (født 25. mars 1867 i Parma i Italia, død 16. januar 1957 i New York City var en legendarisk dirigent som ble alment ansett som den største dirigenten i sin tid. Han ble berømt for sitt perfeksjonistiske repetisjonsarbeide, fotografiske minne når det gjaldt musikalske detaljer, temperament og høy musikalsk klasse i sine oppførelser.[trenger referanse]

Han har blant annet ved La Scala fremtvunget forbud mot spontane applausavbrudd i operaforestillinger.[trenger referanse] Fra kolleger, blant annet Wilhelm Furtwängler, har det blitt påpekt at han savnet nyanser, forte og tutti.[trenger referanse] Tredve år etter sin død, da New York Public Library offentliggjorde Toscaninis partiturer og forskere kunne analysere the Toscanini sound og hans oppførelsesmetode, at enkelte instrumentgrupper ble forsterket ved visse passasjer, han benyttet seg til og med av omskrivninger.[trenger referanse]

Toscanini debuterte som innhoppende dirigent for Aïda den 30. juni 1886 i Rio de Janeiro. Han arbeidet som dirigent i:

Toscanini var uttalt antifascist og hadde oppdrag i Nazi-Tyskland, Italia og Østerrike i mellomkrigsårene da nazismen og fascismen ble dominerende.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Arturo Toscanini, biography/Arturo-Toscanini
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb139005146
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Arturo Toscanini, toscanini-arturo
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Тосканини Артуро, 28. sep. 2015

Eksterne lenkerRediger