Oslo Pride
Oslo Pride er en festival og kulturarrangement i Oslo som arrangeres i siste halvdel av juni hvert år. Festivalen er for alle mennesker som støtter eller føler tilknytning til LGBTI+-bevegelsen, det vil si lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex-personer. Festivalen arrangeres av Fri Oslo og Viken og er Norges største pridefestival med rundt 450 000 besøkende og deltakere i løpet av de ti dagene festivalen arrangeres. Programmet omfatter seminarer, filmfestivaler, konserter, kunstutstillinger, show, politiske debatter og et festivalområde i Spikersuppa. Det største og mest synlige enkeltarrangementet er Prideparaden som arrangeres på festivalens avslutningsdag. De siste årene har paraden samlet rundt 50 000 deltakere.
Oslo Pride | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Sted | Oslo sentrum | ||||
Tidspunkt | Siste halvdel av juni hvert år | ||||
Arrangør | Fri Oslo og Viken | ||||
Grunnlagt | 1982 | ||||
Tidligere navn | Homodagene (1982–1993) Skeive dager (1994–2013) | ||||
Nettsted | https://www.oslopride.no |
Om festivalenRediger
Festivalens historie går tilbake til 27. juni 1974, da en gruppe skeive arrangerte den første offentlige markeringen av Stonewall-opprøret. Markeringen samlet 250 personer på Universitetsplassen i Oslo.[1] Det første offisielle arrangementet med parade fant sted i 1982, og siden har festivalen vokst i omfang. I løpet av 1990-årene ble festivalen utvidet til ti dager – med seminarer, foredrag, debatter, konserter og fester på ulike steder i Oslo. Hovedbasen er på Eidsvolls plass (Spikersuppa mellom Stortinget og Nationaltheatret), der det er barer, festivalscener, spisesteder og stands fra ulike organisasjoner og virksomheter.[2] I 2013 og 2014 holdt festivalen til på Rådhusplassen, men har holdt til i Spikersuppa siden 2015.[3] Ifølge arrangørene samlet Oslo Pride 450 000 deltakere og besøkende i løpet av de ti dagene festivalen varte i 2019.[4]
Hele festivalen planlegges og driftes av frivillige, med rundt 80 helårsfrivillige og 300 frivillige under selve festivalen. Festivalen eies og arrangeres av Fri Oslo og Viken.[5]
I 2020 ble den fysiske festivalen avlyst og i stedet avholdt som et digitalt arrangement på grunn av koronaviruspandemien [6]
PrideparadenRediger
Det største enkeltarrangementet under festivalen er paraden som arrangeres den siste lørdagen. Paraden starter i Grønlandsleiret og går gjennom Grønland, rundt Oslo City, via Kirkeristen, Stortorvet, Grensen og Rosenkrantz' gate før den ender opp i Karl Johans gate og festivalområdet i Spikersuppa.[7]
Paraden samler deltakere, både skeive og heterofile, fra en rekke ulike bedrifter, lag, organisasjoner, politiske partier og statlige etater. Ifølge arrangørene samler paraden rundt 50 000 deltakere, med opptil 300 000 tilskuere i Oslo sentrum.[8][9]
I 2020 førte koronaviruspandemien til at paraden måtte avlyses for første gang. Som erstatning ble det arrangert et flere timer langt digitalt paradeshow som inngikk i festivalens øvrige digitale festivalprogram.[6][10][11] Adam Schjølberg, Else Kåss Furuseth og Frida Marida ledet den digitale direkteoverføringen.[12]
I 2022 ble paraden avlyst for andre gang som følge av masseskytingen i Oslo 25. juni 2022.[13][14]
HistorieRediger
Arrangementet ble opprettet som gay pride-festival arrangert av daværende LLH Oslo og Akershus i 1982. I starten gikk festivalen under navnet Homodagene, og senere Skeive dager frem til festivalen fikk sitt nåværende navn i 2014.[15]
Oslo har vært vertsby for det internasjonale pridearrangementet Europride to ganger: i 2005 og i 2014.[16][17][18]
Homofrydprisen og Årets æreshomoRediger
Homofrydprisen som er en årlig pris som skal gå til en eller flere personer, bedrifter eller organisasjoner som i løpet av det siste året har utmerket seg på en positiv måte i kampen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Prisen har blitt delt ut siden begynnelsen av 1980-årene.[19]
Æresprisen Årets æreshomo tildeles en person, aktør, lag eller organisasjon som på «en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for skeive personers stilling i det norske samfunn».[20] Prisen har blitt delt ut siden 1992.[19]
Homofrydprisen og æresprisen er de to mest høythengende hedersprisene i den norske homobevegelsen. Begge prisene deles ut under Oslo Pride.
HomofrydprisenRediger
Årets æreshomoRediger
År | Mottakere[21][22][19] |
---|---|
2020 | Guro Sibeko[20] |
2019 | Reidar Engesbak |
2018 | HivNorge |
2017 | Esben Esther Pirelli Benestad |
2016 | Kim Fangen |
2015 | Luca Dalen Espseth |
2014 | Blikk |
2013 | Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv verden |
2012 | Hanne Børke-Fykse ved Rosa kompetanse |
2011 | Svein Fuglestad, kulturleder ved Aksept |
2010 | Kari Folvik |
2009 | André Oktay Dahl og Anette Trettebergstuen |
2008 | Kjell Erik Øie |
2007 | Erling Lae |
2006 | Gaysir |
2005 | Rolf Angeltvedt i Helseutvalget for bedre homohelse |
2004 | Åpen Kirkegruppe |
2003 | Svein Skeid |
2002 | Virusgruppa |
2001 | Sissel Hansen og Marianne Larsen ved utestedet Potpurriet |
2000 | Brita Møystad Engseth |
1999 | Arne Walderhaug[25] |
1998 | Turid Eikvam |
1997 | De homofiles filmklubb Skeive filmer[26] |
1996 | Per Kristina Roghell |
1995 | Kjell Erik Øie[28] |
1994 | Terje Strømdahl |
1993 | Kim Friele |
1992 | Karin Enderud |
HomofobprisenRediger
Frem til 2009 ble det også delt ut en såkalt homofobpris, Årets homofob, til en person eller organisasjon som hadde jobbet mot homofiles og skeives rettigheter. I 2009 avviklet FRI Oslo og Viken (da LLH Oslo og Akershus) prisen, for i stedet å rette oppmerksomheten mot de positive prisene Homofrydprisen og Æresprisen.[38]
År | Mottakere |
---|---|
2008 | Ulf Erik Knudsen[39] |
2007 | Arne Bjørn Hansen, sogneprest i Ås menighet[40] |
2006 | Dagbladet[41][42] |
2005 | Norges Fotballforbund[43] |
2004 | Fremskrittspartiet[44] |
2003 | Frelsesarmeen[45] |
2002 | Lena Larsen, leder i Islamsk råd[46] |
2001 | Norsk Psykoanalytisk Forening[47] |
2000 | Norges idrettsforbund[48] |
1999 | Pinsemenigheten i Norge[25] |
1998 | Regjeringen Bondevik[49] |
1997 | Forsvarets overkommando[26] |
1996 | Per Sundby[50] |
1995 | Rolf Nyhus[51] |
1994 | Hans J. Røsjorde[29] |
1993 | Finn Jarle Sæle, redaktør i Dagen [30] |
1992 | Svein Alsaker[31] |
1991 | Andreas Aarflot[32] |
1990 | ukjent |
1989 | ukjent |
1988 | Norges KFUK/KFUM[33] |
1987 | Kåre Rånes, for opplysningsfilmen Den lille forskjellen[52] |
1986 | NRKs programredaktør Ada Haug[35] |
1985 | Regjeringen Willoch[36] |
1984 | Ikke utdelt på grunn av for mange «'verdige' mottakere»[37] |
1983 | ukjent |
1982 | ukjent |
GalleriRediger
- Solveig Horne og Bent Høie er blant dem som går først i Oslo Pride 2015-paraden.
- Deltaker med Jesus-påskrift på regnbueflagget i Pride Parade 2015
- Fra prideparaden i 2016, ved Oslo Spektrum.
- Marsjdeltakere utkledt i rosa og hvite matrosdresser i paraden 2016.
ReferanserRediger
- ^ «Det startet med et voldsomt opprør i USA for snart 50 år siden. Nå ventes 250.000 til lørdagens parade.». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ Rekordstor deltagelse i Oslo pride - se bilder og video. aftensposten.no, 26. juni 2016. Besøkt 27. juni 2016
- ^ «Oslo Pride inntar Karl Johan». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ a b og, Av Bastian Lunde Hvitmyhr; Løf, reas. «Pride-paraden avlyses». VG Nett (norsk). Besøkt 24. juni 2020.
- ^ «I dag går Pride-paraden gjennom Oslo sentrum». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ «50.000 i Pride-paraden – men Støre stjal showet». www.vg.no. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ «50.000 gikk i den største Oslo Pride noensinne. Titusener heiet paraden frem gjennom Oslos gater. Se fotoene». vartoslo.no (norsk). 22. juni 2019. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ «Erna deltar på digital Oslo Pride-festival. Sjekk hvordan det fire timer lange paradeshowet blir». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 24. juni 2020.
- ^ «Oslo Pride». www.oslopride.no. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ «Fri Oslo og Viken - Årsrapport» (PDF). Besøkt 20.05.2021. «Adam Schjølberg var programleder og fikk hjelp av X-Dolls til å lede oss gjennom paradesendingen i studio, mens Else Kåss Furuseth, sammen med Frida Mariada, kjørte rundt og tok tempen på hjemmefeiringene til folk, samt lagde mange ulike stikk.»
- ^ «Pride-paraden i Oslo avlyses». NRK. 25. juni 2022.
- ^ «Oslo Pride avlyses». Dagbladet. 25. juni 2022.
- ^ Protokoll fra årsmøtet i LLH Oslo og Akershus 2014 Arkivert 27. april 2014 hos Wayback Machine.
- ^ NRK (25. juni 2005). «Homoparade satte Oslo på skeive». NRK. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ Redaksjon, Aftenposten. «Velkommen til Oslo, Europride!». Aftenposten. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ «Tusenvis i gatene under Europride-paraden i Oslo». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ a b c Ruud-Johansen, Petter (8. mai 2020). «Nominer kandidater til Æresprisen og Frydprisen 2020». FRI Oslo og Viken. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ a b c «Æresprisen 2020 til Guro Sibeko». Gaysir. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ a b Engesbak, Reidar (16. juni 2015). «Hvem fortjener Homofrydprisen?». blikk.no (norsk). Besøkt 24. juni 2020.
- ^ a b «Æresprisen til Reidar Engesbak». Gaysir. 22. juni 2019. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ John Trygve Tollefsen (26. juni 2016). «Rekordparaden – se bildene». Gaysir. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ «Homofrydpris til Skeivt arkiv». Skeivt arkiv. 22. juli 2015. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ a b c «Pinsemenigheten fikk Årets Homofobpris». NTB. 26. juni 1999.
- ^ a b c «Homomarsjen 1997». Klassekampen. 23. juni 1997.
- ^ «HOMOPRISER TIL REKLAMEBYRÅ OG PROFESSOR». NTB. 23. juni 1996.
- ^ a b «Homopriser utdelt». NTB. 23. juni 1995.
- ^ a b «HOMOFOBPRIS TIL HANS J. RØSJORDE». NTB. 19. juni 1994.
- ^ a b Hovland, Kirsti (21. juni 1993). «Tonje fikk homo-pris». VG. s. 48.
- ^ a b «Landet rundt: Homofryd og Homofobprisen 1992». NTB. 22. juni 1992.
- ^ a b «Homomarsj med drilltropp». Klassekampen. 1. juli 1991. s. 12.
- ^ a b «Homopris til Kirkens Bymisjon». Aftenposten Aften. 18. juli 1988. s. 5.
- ^ «(+) Dette er hjemmet som har våket over både adel og aids». www.f-b.no (norsk). 27. januar 2019. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ a b «600 i homo-marsj». Nasjonalbiblioteket/www.nb.no. Klassekampen. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ a b «700 glade homser». Klassekampen. 1. juli 1985. s. 15.
- ^ a b «På vei mot drømmen …». Klassekampen. 2. juli 1984. s. 10.
- ^ «Ingen homofobpris». blikk.no (norsk). 16. juni 2009. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ Jørgen Berge (28. juni 2008). «Her er årets homofob». Nettavisen. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ «Lae ble æreshomo». blikk.no (norsk). 30. juni 2007. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ «Skeive dager med reklame for årets homofob». blikk.no (norsk). 27. juni 2006. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ «Gaysir». Gaysir. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ «Ærespris til Rolf Angeltvedt». blikk.no (norsk). 26. juni 2005. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ «VÅTE KYSS: 3500 trosset sommeregnet og deltok i den årlige Homoparaden i Oslo». Dagbladet. 27. juni 2004. s. 11.
- ^ «Homofob-pris til Frelsesarmeen». www.fvn.no. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ «Homofryd pris til Shabana og homofob pris til Larsen». Utrop (engelsk). Besøkt 28. juni 2020.
- ^ NRK (16. juni 2001). «Får årets Homofrydpris». NRK. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ Hofstad, Morten (24. juni 2000). «Kronprinsen får homo-hyllest». Dagsavisen. s. 8.
- ^ «Sommer! Politiet stoppet puppeshow». Dagbladet. 21. juni 1998.
- ^ «Homopriser». Laagendalsposten. Nasjonalbiblioteket. 24. juni 1996. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ «TilbakeBLIKK». blikk.no (norsk). 21. mars 2010. Besøkt 28. juni 2020.
- ^ «600 i homomarsjen». Klassekampen. 29. juni 1987. s. 7.
Eksterne lenkerRediger
- (no) Offisielt nettsted
- (en) Oslo Pride – kategori av bilder, video eller lyd på Commons