Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°54′49″N 10°44′15″Ø

Stortingsbygningen avslutter plassen mot øst
«Spikersuppa». Nationaltheatret og Bergsliens Wergeland-statue i bakgrunnen
Om vinteren blir bassenget islagt til skøytebane

Eidsvolls plass er en plass i Oslo foran Løvebakken mellom Karl Johans gate og Stortingsgata til Roald Amundsens gate. Plassen blir i dag delt i to av Rosenkrantz' gate, slik at den kan oppfattes som to plasser.

Innhold

1800-tallets historieRediger

Opprinnelig var dette et sumpområde tilhørende Grünings løkke, men da dagens Stortingsgata ble opparbeidet etter den daværende eieren Andreas Grünings død i 1842, ble hans løkkeeiendom delt av den nye gaten. Den nordre delen, dagens plass, ble da solgt til huseierne på den andre siden av Karl Johans gate, slik at de unngikk gjenboere og fikk et parkområde i stedet. Området ble da kalt Huseiertomten og ble overført til staten i 1858 under forutsetning av at den ikke ble bebygget. Den fikk dagens navn i 1864 ut fra sin nærhet til Stortingsbygningen, som da var under bygging. Slik skulle forbindelsen med Riksforsamlingen på Eidsvoll til det nye Stortinget gjøres tydelig.

I vestenden står Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland, skuende mot Stortingsbygningen. Statuen ble avduket av Bjørnstjerne Bjørnson 17. mai 1881. Folketilstrømningen var kolossal, og Bjørnson innfridde forventningene med å holde en av sine mest berømte taler.

Kommunen overtok ansvaret for plassen i 1889.

1900- og 2000-talletRediger

Arkitekt Arnstein Arneberg utarbeidet en ny plan for området, med blant annet dagens speilbasseng. Dette ble anlagt i 1956, bekostet av Christiania Spigerverk, og fikk av den grunn det folkelige kallenavnet «Spikersuppa». Under OL på Lillehammer i 1994 ble det anlagt midlertidig isbane på ca. 1000 kvm i bassenget og dette ble suksess fra start. I 1995 ble isbanen gjort permanent, og den er åpen for skøyting døgnet rundt og har rundt 100 driftsdøgn hver vinter.[1]. Området ble videre besmykket med statuene Lekende barn av Arne Durban og Hjortegruppe av Arne N. Vigeland i 1958.

Store deler av plassen ble gravet opp i forbindelsen med gjennomføring av T-banen og jernbanen i 1970-årene. Da dette arbeidet var fullført i 1976, ble blant annet bassenget utvidet med rundt 25 prosent og trerekken mot Karl Johans gate ble fornyet.

Restauranten Saras telt, som lå rett vest for Rosenkrantz' gate, ble revet i 2013, og arealet ble tilbakeført til park. Dette gjorde at Eidsvolls plass igjen fremstår som et sammenhengende parkbelte.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ park & anlegg 1/2017, side 12–13.
  2. ^ park & anlegg 1/2017, side 13.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger