Meddommer
Meddommer (lekdommer, legdommer) er en dommer som har som oppgave å representere folket i en domstol, og begrepet brukes i motsetning til fagdommer. Slike dommere brukes som meddommere (se meddomsrett) i et dommerpanel. Meddommere har vanligvis ikke juridisk utdannelse.
Norge rediger
Hvem som kan være meddommer rediger
For å kunne velges som meddommer må man blant annet være mellom 21 og 70 år, være valgbar til kommunestyret, samt snakke og forstå norsk. Det stilles krav til meddommernes lovlydighet og det foretas derfor en vandelskontroll. Meddommerne kan heller ikke være i offentlig gjeldsforhandling, konkursbehandling eller konkurskarantene.[1]
Enkelte yrkesgrupper er også utelukket, blant andre stortingsrepresentanter, praktiserende advokater og ansatte i politiet, domstolene og Justisdepartementet. Det er ikke noe formelt hinder for at jurister kan velges til meddommere, så lenge de ikke er praktiserende advokater. Dette ble slått eksplisitt fast i NOU 2002: 11.[2]
Meddommere velges av kommunestyret i den enkelte kommune for en periode på fire år. Til hver enkelt sak trekkes det nødvendige antall meddommere, samt varaer, blant de som er valgt av kommunene i den rettskretsen som retten dekker.[3]
Bruk av meddommere i straffesaker rediger
I straffesaker for tingretten oppnevnes det to meddommere som sammen med en fagdommer skal avgjøre skyld- og straffespørsmålet. Ved særlig omfattende saker kan tingretten settes med to fagdommere og tre meddommere.[4]
Dersom hele dommen ankes til lagmannsretten, vil skyldspørsmålet og straffeutmålingen i straffesaker avgjøres av to fagdommere og fem meddommere. Meddommere deltar ikke i mindre alvorlige straffesaker der skyldspørsmålet ikke skal prøves.[5] Frem til 2018 ble det for skyldspørsmålet i de alvorligste straffesakene benyttet jury, bestående av ti lekmenn.
Meddommere deltar ikke i Norges Høyesterett.
Bruk av meddommere i sivile saker rediger
Meddommere kan delta i sivile saker hvis det er ønsket av partene. Der det er nødvendig for sakens avgjørelsesgrunnlag kan det benyttes meddommere med særskilt kunnskap på et bestemt område, slik som psykolog, revisor, ingeniør mv.[6]
Også i enkelte sivile saker er det bestemt ved lov at meddommere skal delta, for eksempel i saker etter barnevernloven, hvor det skal være med en alminnelig meddommer og en fagkyndig meddommer i tillegg til en juridisk dommer (tingretten) eller tre juridiske dommere (lagmannsretten). Meddommere deltar også ved behandlingen av slike saker i fylkesnemnda.[7]
Historikk rediger
Bruk av lekfolk som dommere er tuftet på prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn. I tillegg anses det som en garanti for rettssikkerheten at alminnelige borgere kan uttrykke sin rettsoppfatning ved å dømme i straffesaker. Denne praksis strekker seg tilbake til 800-tallet i Norge og det var nordmenn som bragte med seg ideen til England.
Referanser rediger
- ^ www.domstol.no https://www.domstol.no/404. Besøkt 26. april 2022.
- ^ NOU 2002: 11 «Dømmes av likemenn»— Lekdommere i norske domstoler
- ^ www.domstol.no https://www.domstol.no/404. Besøkt 26. april 2022.
- ^ «Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) - Kap 22. Hovedforhandling for tingrett. - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. april 2022.
- ^ «Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) - Kap 23. Anke over dommer - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. april 2022.
- ^ «Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) - III Hovedforhandlingen - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. april 2022.
- ^ «Lov om barneverntjenester (barnevernloven) - Kapittel 7. Saksbehandlingsregler for fylkesnemnda - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. april 2022.
Eksterne lenker rediger
- Meddommer fra Domstol.no