Lactobacillus
Lactobacillus er en slekt av gram-positive melkesyrebakterier som lever av å bryte ned melkesukker i svært sure miljøer med svært lite eller intet oksygen. De fleste av dem er harmløse, og finnes naturlig som symbionter og en naturlig del av tarmfloraen, særlig hos pattedyr. Hos mennesket finner man dem vanligvis i tarm og vagina.
| Lactobacillus | |||
|---|---|---|---|
 Melkesyrebakterier (L. acidophilus) rundt en hudcelle
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lactobacillus Beijerinck, 1901 | |||
| Populærnavn | |||
| Melkesyrebakterier | |||
| Hører til | |||
| Melkesyrebakterier, Firmicutes, bakterier | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | Over 100 | ||
| Habitat: | I endetarmen og tykktarmen | ||
| Utbredelse: | Hele verden | ||
| Inndelt i | |||
|
Se teksten | |||
Lactobacillus i matvarer rediger
Lactobacillus er viktige i en del matvarer der de de bryter ned råstoffene for å lage det produktet man søker. Mat der de er en nødvendig del av prosessen inkluderer mange av våre tradisjonelle matvarer som ost, surkål, sylteagurk, øl og vin, og tilsvarende produkter fra andre kulturer som sider, yoghurt og kimchi. Det er melkesyrebakteriens nedbryting av laktose som gjør melk sur. Sammen med andre melkesyrebakterier er også en viktig del av framstillingen av silofôr. Den aktive ingrediensen i surdeig er også stort sett Lactobacillus (i motsetning til gjær som i vanlig brøddeig). Lactobacillus er en av de vanligste organismene som ødelegger for ølgjæring. Noen av artene (særlig L. casei og L. brevis) vil gjøre om sukker til melkesyre til pH synker til et nivå disse artene foretrekker.
Melkesyrebakterier som medisin rediger
Lactobacillus-bakterier er en naturlig del av menneskets tarmflora. Foruten å hjelpe til med å fordøye melk og melkeprodukter, bryter de ned enkelte stoffer som ellers ville ha vært skadelige. Enkelte undersøkelser tyder også på at de er aktive i bekjempelse av både tarmbetennelse og dannelse av kreft.[1] Kulturer av Lactobacillus og andre melkesyrebakterier (Gynoflor) brukes for å gjenopprette økosystemet i vagina. Under normale forhold vil disse holde pH på mellom 4,5 og 3, og utskille hydrogenperoksid som dreper andre bakterier.
Systematikk rediger
Lactobacillus er en stor slekt med mange arter. Det er beskrevet mer enn 125 foreløpig, og det reelle tallet er trolig mye større.
Arter:
Lactobacillus acetotolerans
L. acidifarinae
L. acidipiscis
L. acidophilus
L. agilis
L. algidus
L. alimentarius
L. amylolyticus
L. amylophilus
L. amylotrophicus
L. amylovorus
L. animalis
L. antri
L. apodemi
L. aviarius
L. bifermentans
L. brevis
L. buchneri
L. camelliae
L. casei
L. catenaformis
L. ceti
L. coleohominis
L. collinoides
L. composti
L. concavus
L. coryniformis
L. crispatus
L. crustorum
L. curvatus
L. delbrueckii subsp. delbrueckii
L. delbrueckii subsp. bulgaricus
L. delbrueckii subsp. lactis
L. dextrinicus
L. diolivorans
L. equi
L. equigenerosi
L. farraginis
L. farciminis
L. fermentum
L. fornicalis
L. fructivorans
L. frumenti
L. fuchuensis
L. gallinarum
L. gasseri
L. gastricus
L. ghanensis
L. graminis
L. hammesii
L. hamsteri
L. harbinensis
L. hayakitensis
L. helveticus
L. hilgardii
L. homohiochii
L. iners
L. ingluviei
L. intestinalis
L. jensenii
L. johnsonii
L. kalixensis
L. kefiranofaciens
L. kefiri
L. kimchii
L. kitasatonis
L. kunkeei
L. leichmannii
L. lindneri
L. malefermentans
L. mali
L. manihotivorans
L. mindensis
L. mucosae
L. murinus
L. nagelii
L. namurensis
L. nantensis
L. oligofermentans
L. oris
L. panis
L. pantheris
L. parabrevis
L. parabuchneri
L. paracollinoides
L. parafarraginis
L. parakefiri
L. paralimentarius
L. paraplantarum
L. pentosus
L. perolens
L. plantarum
L. pontis
L. psittaci
L. rennini
L. reuteri
L. rhamnosus
L. rimae
L. rogosae
L. rossiae
L. ruminis
L. saerimneri
L. sakei
L. salivarius
L. sanfranciscensis
L. satsumensis
L. secaliphilus
L. sharpeae
L. siliginis
L. spicheri
L. suebicus
L. thailandensis
L. ultunensis
L. vaccinostercus
L. vaginalis
L. versmoldensis
L. vini
L. vitulinus
L. zeae
L. zymae
Referanser rediger
- ^ Ljungh A & Wadstrom, T. (red) (2009): Lactobacillus Molecular Biology: From Genomics to Probiotics. Caister Academic Press. ISBN 978-1-904455-41-7
Eksterne lenker rediger
- (en) Lactobacillus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Lactobacillus i Encyclopedia of Life
- (en) Lactobacillus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Lactobacillus hos ITIS
- (en) Lactobacillus hos NCBI
- (en) Kategori:Lactobacillus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lactobacillus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lactobacillus – detaljert informasjon på Wikispecies
