Lactobacillus er en slekt av gram-positive melkesyrebakterier som lever av å bryte ned melkesukker i svært sure miljøer med svært lite eller intet oksygen. De fleste av dem er harmløse, og finnes naturlig som symbionter og en naturlig del av tarmfloraen, særlig hos pattedyr. Hos mennesket finner man dem vanligvis i tarm og vagina.

Lactobacillus
Melkesyrebakterier (L. acidophilus) rundt en hudcelle
Nomenklatur
Lactobacillus
Beijerinck, 1901
Populærnavn
Melkesyrebakterier
Hører til
Melkesyrebakterier,
Firmicutes,
bakterier
Økologi
Antall arter: Over 100
Habitat: I endetarmen og tykktarmen
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Se teksten

Lactobacillus i matvarer

rediger

Lactobacillus er viktige i en del matvarer der de de bryter ned råstoffene for å lage det produktet man søker. Mat der de er en nødvendig del av prosessen inkluderer mange av våre tradisjonelle matvarer som ost, surkål, sylteagurk, øl og vin, og tilsvarende produkter fra andre kulturer som sider, yoghurt og kimchi. Det er melkesyrebakteriens nedbryting av laktose som gjør melk sur. Sammen med andre melkesyrebakterier er også en viktig del av framstillingen av silofôr. Den aktive ingrediensen i surdeig er også stort sett Lactobacillus (i motsetning til gjær som i vanlig brøddeig). Lactobacillus er en av de vanligste organismene som ødelegger for ølgjæring. Noen av artene (særlig L. casei og L. brevis) vil gjøre om sukker til melkesyre til pH synker til et nivå disse artene foretrekker.

Melkesyrebakterier som medisin

rediger

Lactobacillus-bakterier er en naturlig del av menneskets tarmflora. Foruten å hjelpe til med å fordøye melk og melkeprodukter, bryter de ned enkelte stoffer som ellers ville ha vært skadelige. Enkelte undersøkelser tyder også på at de er aktive i bekjempelse av både tarmbetennelse og dannelse av kreft.[1] Kulturer av Lactobacillus og andre melkesyrebakterier (Gynoflor) brukes for å gjenopprette økosystemet i vagina. Under normale forhold vil disse holde pH på mellom 4,5 og 3, og utskille hydrogenperoksid som dreper andre bakterier.

Systematikk

rediger

Lactobacillus er en stor slekt med mange arter. Det er beskrevet mer enn 125 foreløpig, og det reelle tallet er trolig mye større.

Arter:

Lactobacillus acetotolerans
L. acidifarinae
L. acidipiscis
L. acidophilus
L. agilis
L. algidus
L. alimentarius
L. amylolyticus
L. amylophilus
L. amylotrophicus
L. amylovorus
L. animalis
L. antri
L. apodemi
L. aviarius
L. bifermentans
L. brevis
L. buchneri
L. camelliae
L. casei
L. catenaformis
L. ceti
L. coleohominis
L. collinoides
L. composti
L. concavus
L. coryniformis
L. crispatus
L. crustorum
L. curvatus
L. delbrueckii subsp. delbrueckii
L. delbrueckii subsp. bulgaricus
L. delbrueckii subsp. lactis
L. dextrinicus
L. diolivorans
L. equi
L. equigenerosi
L. farraginis
L. farciminis
L. fermentum
L. fornicalis
L. fructivorans
L. frumenti
L. fuchuensis
L. gallinarum
L. gasseri
L. gastricus
L. ghanensis
L. graminis
L. hammesii
L. hamsteri
L. harbinensis
L. hayakitensis
L. helveticus
L. hilgardii
L. homohiochii
L. iners
L. ingluviei
L. intestinalis
L. jensenii
L. johnsonii
L. kalixensis
L. kefiranofaciens
L. kefiri
L. kimchii
L. kitasatonis
L. kunkeei
L. leichmannii
L. lindneri
L. malefermentans
L. mali
L. manihotivorans
L. mindensis
L. mucosae
L. murinus
L. nagelii
L. namurensis
L. nantensis
L. oligofermentans
L. oris
L. panis
L. pantheris
L. parabrevis
L. parabuchneri
L. paracollinoides
L. parafarraginis
L. parakefiri
L. paralimentarius
L. paraplantarum
L. pentosus
L. perolens
L. plantarum
L. pontis
L. psittaci
L. rennini
L. reuteri
L. rhamnosus
L. rimae
L. rogosae
L. rossiae
L. ruminis
L. saerimneri
L. sakei
L. salivarius
L. sanfranciscensis
L. satsumensis
L. secaliphilus
L. sharpeae
L. siliginis
L. spicheri
L. suebicus
L. thailandensis
L. ultunensis
L. vaccinostercus
L. vaginalis
L. versmoldensis
L. vini
L. vitulinus
L. zeae
L. zymae

Referanser

rediger
  1. ^ Ljungh A & Wadstrom, T. (red) (2009): Lactobacillus Molecular Biology: From Genomics to Probiotics. Caister Academic Press. ISBN 978-1-904455-41-7

Eksterne lenker

rediger