Kværnerdumpa

Kværnerdumpa ligger i bydel Gamle Oslo og er et tradisjonelt folkelig navn på Kværnerområdet vest for Enebakkveien i Lodalen i Oslo. På 1990-tallet dukket Kværnerdalen opp som alternativ benevnelse på tomta der industribedriften Kværner holdt det gående til 1999. Kværnerdalen fikk noe vind i seglene i samband med den kommersielle utviklinga av konseptet Kværnerbyen, men ser nå ut til å være overflødig og på vei ut da Kværnerbyen er dekkende.

Kværnerdumpa
Kværnerbyen vokser fram i Kværnerdumpa, sommeren 2008. Kværners store, gamle produksjonshall til venstre.
Beliggenhet
Kværnerdumpa 59°54′16″N 10°47′19″Ø

Definering av området

Gjøvikbanen definerer Kværnerdumpas nordgrense mot Vålerenga. I øst og sør utgjør Enebakkveien og Konows gate skillet mot de øvre Kværnerområdene som bl.a. inkluderer Svartdalen og Kværnerskogen. Etter at Lodalsbruene med blant annet Riksvei 190 kom i 1995, kan disse sies å avgrense Kværnerdumpa i vest.

Navnet

Fra 1600-tallet og fram til i dag har Lodalen (eventuelt Loelvdalen) vært navnet på hele dalføret mellom Enebakkveien i øst og området ved Dyvekes bru (oppført 1939) i vest. I de sammenhengene man har ønsket å spesifisere Kværnerområdet i Lodalen nærmere, har man på folkemunne brukt betegnelsen Kværnerdumpa. Kirsten Johansen som vokste opp på Gul-Kværner på 1940-tallet uttrykte seg slik i en artikkel fra 2006:

... Det var ingen barn på min alder akkurat i Kværnerdumpa ...

«Kværnerdumpa» virker presiserende på flere nivå. Det refererer til det området av Kværner gård

• som lå i Lodalsøkket vest for Kværnerfallene (geografisk, topografisk og gårdshistorisk presisering),
• der Kværner Brug holdt til mellom 1853-1999 (industrihistorisk presisering), og
• der Kværnerbyen anlegges per i dag.

Nyvinningen Kværnerdalen har vist seg å være noe mer uklar og benevnelsen har dermed i enkelte nyere skriftlige sammenhenger blitt brukt synonymt med Lodalen. Dette er historisk og geografisk unøyaktig på samme måte som når Sofienberg og Torshov omtales som Grünerløkka. Her må det legges til at «Kværnerdalen» ikke er med i Oslo byleksikon og navneredaksjonen for den nye Kværnerbyen ser også ut til bevisst å ha unngått «Kværnerdalen». Derimot er betegnelsen Lodalsparken valgt som benevnelse i den nye boligbyen med følgende argumentasjon: «Navnet synliggjør områdets navn, Lodalen».

Industribyen Kværner

I 1853 ble Kværner Brug etablert i tilknytning til Kværnerfossene av Oluf Onsum som hadde kjøpt Kværner gård året før. Kværner Brug utviklet seg til en stor støperibedrift. Arbeiderne bodde for en stor del i området og hadde blant annet felles badehus. I 1869 ble det etablert skole for barna av de Kværneransatte. Oppe på selve Kværner, nærmere bestemt på sørsida av Svartdalen, kom etterhvert Kværnerkolonien opp – en rekke murhus tegnet av Harald Hals og reist som boliger for arbeiderne på bruket i 1914. Fra gammelt av var Kværner Brug kjent for blant annet å lage støpejernsovner. Da industrivirksomheten i Kværnerdumpa ble nedlagt i 1999 etter mange omkamper, var produksjonen først og fremst turbiner og skipsutstyr.

Kværnerbyen

I 2006 begynte OBOS å bygge Kværnerbyen på tomta der Kværner Brug hadde ligget. Det nye boligområdet skal inneholde rundt 1800 leiligheter. I samarbeid med kommunen er det tilrettelagt for barnehager og skole, parkområde med vannspeil, nytt torg med serveringssteder og butikker, gang- og sykkelveier til sentrum og marka. Busslinje 32 er etablert med ny endeholdeplass i Kværnerbyen, og det foreligger planer om flere kollektivforbindelser med buss og trikk. Innflytting i de første leilighetene skjer høsten 2007, mens byggearbeidene vil foregå i 10-15 år til.

Alna og Kværnerfossene

I området for Kværnerbyen er det etablert et langstrakt vannspeil der Alna skal løftes fram i lyset når elva er tilstrekkelig renset. Alna har sitt utløp i Alnsjøen i Lillomarka, renner nedover Groruddalen og videre gjennom den trange og mystiske Svartdalen. I området ved Svartdalsparken åpner dalen seg mot Kværnerområdet. I 1948 ble Kværnerfossene lagt i kulvert. Nedre del av Alna var lagt i tunell gjennom Ekebergåsen allerede i 1922 i forbindelse med anleggingen av jernbanen. I visjonene som foreligger fra Vann- og avløpsetaten utpensles storstilte planer for gjenåpning av elva. I området for de gamle Kværnerfallene planlegges et kontrollert vannfall knytta til et økologisenter. Videre skal Alna føres gjennom et vannspeil i Kværnerbyen og derfra via et lokk over Lodalsbrua. Her er visjonen å skape en dam som grunnlag for et fossefall, Den nye kværnerfossen, som skal føre Alna videre nedover Lodalen og Alnafet og derfra ut gjennom vannspeilet ved Middelalderparken.

Se også

• Lodalen
• Kværnerbyen
• Kværner gård
• Kværner (strøk)

Litteratur

• OBOS-bladet 4/2007 ss. 38-41
• Oslo byleksikon
• Beate Muri: Oslo – byen slik den var. Oslo, Schibsted, 2005, ss. 110-121.

Eksterne lenker

• [1]* Den nye Kværnerbyens nettsted Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
• Kart over Kværner med mulighet for flyfoto

Autoritetsdata