Åpne hovedmenyen

Oluf Onsum

norsk forretningsmann og industrigründer
Oluf Onsum
OlufOnsum-OB.F17850 (cropped).jpg
Onsum som stadthauptmann (sjef for byens borgerbevæpning), hvilket han var mellom 1863 og 1870.
Født27. juni 1820[1]
Molde
Død9. desember 1899[1] (79 år)
Kristiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Søsken Ivar Onsum
Beskjeftigelse Forretningsdrivende, industrileder, politiker
Nasjonalitet Norge

Oluf Adelsten Onsum (født 27. juni 1820 i Molde, død 9. desember 1899 i Kristiania) var en norsk forretningmann og industrileder. Han deltok i stiftelsen av Christiania Spigerverk i Nydalen og er kjent som eier og driver av Kværner Brug og ble målet for det såkalte «Onsumslaget».

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Onsum (1787) og Marie Iversdatter Fyksen (1791). Faren var kjøpmann og eide Veblungsnes gård ved Åndalsnes. Omkring 1835 ble han handelsassistent i Donato Brambani sr. (1800–1842) sin isenkram-geskjeft i Dronningens gate 20. Oluf giftet seg med enken i 1846 og ble innehaver.

I 1847 ble han løytnant i byens borgerbevæpning som han ledet fra 1863 til 1870.

ForretningsmannRediger

Fra 1846 til 1856 er han i styret for «Selskabets Handelens Venner».[2]

På en tomt kjøpt av urmaker Amund Enger oppførte han i 1848 murgården Prinsens gate 6 i 1848, utleid til det engelske generalkonsulat. Han bygget også Kirkegaten 28 i 1857 som han raskt solgte til Kreditkassen.

For å sikre varetilgangen til sine industriplaner, hadde han i 1853 kjøpt fallrettighetene til Lillo gård og etablerte Christiania Spigerverk. For ytterligere å befeste sin stilling kjøpte han samme år Kværner gård som omfattet området mellom Vålen gård og Manglerud. Her lå det allerede et møllebruk som han overtok, og Onsum fikk samtidig anledning til å utnytte vannkraften.

 
Oluf flyttet inn i Onsumslottet i 1874. Revet i 1905, fem år etter hans død i 1899 for å gi plass til jernbane.[3]

Virksomheten utviklet seg sterkt og inkluderte blant annet støperi, smie, plateverksted og maskinverksted. Onsum fikk blant arbeiderne kallenavnet «Slegga» og ble meget velstående. I 1874 flyttet familien inn i herskapsboligen i St. Halvardsgate 33, på folkemunne kalt «Onsumslottet». Dette ble også målet for det såkalte Onsumslaget i april 1878.

I 1959 ble Oluf Onsums veiRyen oppkalt etter ham.

FamilieRediger

 
Oluf giftet seg i 1846 med Johanne Caroline Rumi (1812–1884), her avbildet i 1860.

I 1846 giftet han seg med Johanne Caroline Brambani (1812–1884) som var enke etter den italienskfødte kjøpmann Donato Brambani (1800–42), og datter av kjøpmann Caspare Maria Rumi (1780) og Maria Harris (1775–1842). Slik ble Oluf stefar til blant andre industrimannen Donato Brambani (1834–1906) (Sandvika og Oslo) og grosserer i Kristiania, Carl Brambani (1836–1912). Søstera Jeanette Martine Brambani (1836–1932) ble forøvrig gift med Onsums bror Rudolf Emil Onsum (1827–1913).[4] En annen bror av Oluf var farmakologen Ivar Onsum (1834–1881).

Litteratur/kilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Oluf Adelsten Onsum, Oluf_Onsum
  2. ^ Olsen, Kr. Anker (1953). Kværner brug gjennom 100 år: norsk industri 100 år. Oslo: Kværner brug. 
  3. ^ Henry Røsoch (1953). På vandring i Christiania. Oslo: Cappelen. 
  4. ^ Isak Kobro (1915). Norges læger: 1800-1908. Kristiania: Centraltrykkeriet.