Donato Brambani

norsk forretningsmann

Caspar Donato Brambani (født i Christiania 24. februar 1834, død i Sandvika 17. desember 1906) var en norsk industrigründer. Mange kjenner han som "mannen som skapte Sandvika", etter at han etablerte en rekke kalkovner og teglverk, fikk i gang en sykekasse for arbeiderne, etablerte Sandvikens Vandverk, stiftet Selskabet til Sandvikens Vel i 1896 og fikk ordnet gatelys til bygda.[1]

Donato Brambani
Donato i en daguerrotypi fra 1857
Født24. feb. 1834Rediger på Wikidata
Død17. des. 1906Rediger på Wikidata (72 år)
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserVasaordenen (1896)

Opphav og oppvekst rediger

 
Donatos mor Johanne Caroline Rumi (1812–1884) avbildet i 1860.

Caspar Donato Brambani, også kjent som "mannen som skapte Sandvika", var sønn av Donato Brambani sr. (1800–1842) og Johanne Caroline Rumi (1812–1884). Faren var fra Germasino ved Comosjøen i Nord-Italia og kom via Bonn og Amsterdam til Christiania i 1826. Der fikk han arbeid hos sine to onkler Borello (Donato og Peter Anton) som også var fra Germasino. I 1809 ble Gaspare Maria Nathaljeros Rumi (1777–1853) gift med sin brors kone Marie f. Harris[2] De fikk to døtre hvorav Johanne Caroline (1812–84) var den yngste. Etter handelseksamen i 1832 ble Donato sr. borger av byen i 1833 og gift med Johanne Caroline Rumi.[3] Efter Donato sr.'s bortgang i 1842 drev enken Johanne Caroline forretningen videre og giftet seg i 1846 med moldenseren Oluf Onsum (1820–99), som hadde vært assistent hos Donato sr. og i 1853 stiftet både Christiania Spigerverk og Kværner Brug. Søsteren Jeanette Martine Brambani (1836–1932) ble for øvrig gift med Onsums bror Rudolf Emil Onsum (1827–1913).[4]

Etter sin fars ønske reiste både Caspar (Donato jr.) og broren Carl Anton (1835–1912) til Altona for utdannelse, videre til England for å lære språket. Etter hjemkomsten overtok Caspar sin stefars forretning i Dronningensgt. 20, mens broren Carl Anton overtok Rumis forretning i Prinsensgt. 6.[5] Caspar Donato giftet seg i 1858 med Maren Elisabeth Sofie Malling (1836–1924), datter av boktrykker og forlegger Peter Tidemand Malling fra Drammen.

Industrigründer rediger

 
Brambanigården i Sandvika ble reist i 1937 på den eiendom der Donato startet sitt første kalkverk i 1870.[6]

Brambani etablerte Sandvikens Kalkfabrik og Teglværk i 1871 og Kampebraatens Kalkfabrik på Jongsåsen i 1874. Tidlig på 1890-tallet kjøpte han eiendom på Brønnøya og oppførte en stor kalkovn på øyas nordøstside.[7]

Videre etablerte han Bjørnegaard Teglverk på Jongsåsen, Løkke Teglverk og Sandvikens Teglstensfabrik. I 1888 startet han Sandvikens Blikvarefabrik som laget emballasje til diverse Brambaniprodukter. Den ble ført videre av sønnen Johannes Brambani (1862–1935) som var farmasøyt. Brambani tjente godt på byggeboomen i Christiania 1870 til 1900, men alt endte med det store krakket i 1899 og etter avviklingen ble sykekassen overlevert til kommunen. Brambani fikk den svenske Vasaordenen i 1896. Han og familien bodde i Villa Bergli fra 1900, der han døde av slag i 1906.[8] Restauranten Brambani var oppkalt efter ham,[9] men byttet navn til Caspar etter innsigelser fra en i Brambani-slekten.[10] Brambanis vei er også oppkalt etter Donato Brambani.

Etterkommere rediger

Brambanis sønn Peter Tidemand Malling Brambani (1863–1927) ble gift med Mia Svensson (1870–).[11] Deres datter Birgit Brambani (1898–1970) ble gift med Richard Bjercke (1880–1966) og således mor til industrimannen Alf R. Bjercke (1921–2011).

Litteratur rediger

  • Harald Kolstad: Caspar Donato Brambani (1834 – 1906). Asker og Bærums Historielag 2000 (m.flere referanser)
  • Alf R. Bjercke: En spesiell innvandring til Norge fra Italia for 200 år siden. Slekt og Data nr 4 2006
  • Dokumenter og papirer tilhørende Caspar Donato Brambanis direkte etterkommere.

Referanser rediger

  1. ^ Kjell H. Kittelsen (2005). Brent kalk: 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. [Slependen]: Asker og Bærum historielag. s. 110–119. ISBN 8290095104. 
  2. ^ Tore Vigerust, Emigrasjon fra hertugdømmet Milano til Norge Arkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ Oluf Onsum i Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ Isak Kobro (1915). Norges læger: 1800-1908. Kristiania: Centraltrykkeriet. 
  5. ^ Vest for byen. [Asker]: Asker og Bærum Historielag. 2002. ISBN 8290095112. 
  6. ^ Liv Frøysa Moe, Brambanigården Arkivert 19. desember 2014 hos Wayback Machine. fra Bærum kommune den 24. januar 2013.
  7. ^ Det er nok ikke denne ovnen som ble gjort til kommunesymbol for Bærum. Den ovnen står på øyas sydside og ble nylig restaurert.
  8. ^ Hjalmar Aass, Brambani – et eventyr i Sandvika Arkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine. fra Sandvika Vel.
  9. ^ Ikke bra, Brambani Arkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine. i Asker og Bærum Budstikke den 30. august 2013.
  10. ^ «Sandvika-restaurant må bytte navn etter protest». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 1. september 2015. 
  11. ^ Bjercke, Richard i Hvem er Hvem, 1930.