Kurt Oddekalv

norsk miljøverner og aksjonist

Kurt Willy Oddekalv (født 27. juli 1957, død 11. januar 2021) var en norsk miljøverner og miljøaktivist. Han var leder av Norges Miljøvernforbund fra opprettelsen i 1993 til sin død i 2021.

Kurt Oddekalv
Oddekalv under Røroskonferansen i 2010
Født27. juli 1957[1]Rediger på Wikidata
Finnsnes[1]
Død11. jan. 2021[2]Rediger på Wikidata (63 år)
Kalandseidet[2]
BeskjeftigelseMiljøverner, byggmester Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bakgrunn rediger

Oddekalv var utdannet tømrer. Før Oddekalv ble miljøverner på heltid tidlig på 1990-tallet, jobbet han ti år som byggmester. Han var også innom Heimevernet.[3] I sin tid i militæret ble han sersjant og var en periode befal for senere statsminister Jens Stoltenberg: «Jeg husker at jeg tildelte ham en del armhevinger for ikke å ha orden på skoene sine.»[4]

Aktivisme rediger

 
NMF-leder Kurt Oddekalv og fylkesmiljøvernleder Terje Aasen under rotenonbehandling i Hardangervidda.

Oddekalv ble først kjent i media for å ha ledet en gruppe miljøaktivister i å stenge et avfallsdeponi i Fana. Han kjempet også mot sprøytemidler i jordbruket, Hardangerbrua og Norzink på 1990-tallet.[5] Senere har han hatt mye fokus på oppdrettsnæringen, siden 2008 med katamaranen MS «Miljødronningen».

Oddekalv var tidligere leder av Naturvernforbundet Hordaland, men trakk seg fra vervet i 1993 etter intern uenighet og ble i juni samme år ekskludert av landsmøtet i Norges Naturvernforbund. Sammen med andre utbrytere fra Naturvernforbundet startet han Norges Miljøvernforbund i mai 1993.[6] Naturvernforbundet begrunnet utkastelsen med at han hadde opptrådt illojalt, forsøkt å løsrive fylkeslaget i Hordaland som en egen organisasjon, jobbet direkte mot organisasjonens syn og opptrådt mot ansatte og tillitsvalgte på en sjikanøs måte.[7]

I 2008 inngikk Oddekalvs selskap Miljødronningen AS en avtale med Fjellstrand AS om å leie en miniubåt som skulle benyttes til å avdekke forurensning i norske fjorder. Etter hvert klarte ikke selskapet å betjene leien, og avtalen måtte avbrytes. Fjellstrand krevde da erstatning for brutt avtale, mens Oddekalv på sin side nektet å utlevere miniubåten. Namsfogden måtte til slutt beslaglegge miniubåten, og Miljødronningen AS ble dømt til å betale 10 millioner i erstatning til Fjellstrand.[8] Selskapet var da allerede hardt presset økonomisk, men redningen kom fra milliardæren Trond Mohn. Totalt har han sponset Oddekalvs virksomhet med rundt 60 millioner.[9]

 
«Miljødronningen» til kai i Sandviken i Bergen.

I 2008 ble Oddekalv politianmeldt av teleselskapet MTU etter at han hadde ødelagt en av deres mobilmaster i Oslo.[10] I 2010 ble han dømt for hærverk og måtte betale 39 000 kr i erstatning.[11]

I 2014 ble Oddekalv ilagt 50 000 kroner i bot etter et stunt fra 2011 hvor han sprøytet en melkeblanding mot et oppdrettsanlegg fra båten «Miljødronningen». På forhånd hadde han varslet media om at han kom til å sprøyte rotenon, noe som i så fall ville ha drept de 770 000 ørretene i oppdrettsanlegget.[12]

Konspirasjonsteorier rediger

Oddekalv opprettet i 2015 en gruppe som skulle arbeide med å nøste opp i «chemtrails», en konspirasjonsteori om at noen i hemmelighet oversprøyter befolkningen med skadelige kjemiske stoffer fra fly.[13][14] Han har også stilt seg kritisk til vaksiner[15] og mente at elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoni er helseskadelig.[16]

Død rediger

Oddekalv døde 11. januar 2021 da han gikk gjennom isen på BahusvatnetKalandseidet i Bergen.[17] Han forsøkte å redde en hund da han gikk ut på isen.[18]

Referanser rediger

  1. ^ a b NRK, Per Kristian Johansen Hasselberg, «Kurt Oddekalv», utgitt 3. oktober 2008, besøkt 12. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b NRK, Sjur Mikal Dolve, Jon Bolstad, «Kurt Oddekalv er død», utgitt 11. januar 2021, besøkt 11. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ragnhild Sved (1991). «Hønefar i miljøkrig». Natur&Miljø. Norges Naturvernforbund (2/1991): 12–13. 
  4. ^ Intervju i tidsskriftet Megafon, Bergen, februar 2009
  5. ^ Livar Aksnes (4. april 1990). «Bør få frem den norske frukta». Hardanger. s. 5. Besøkt 12. januar 2021. 
  6. ^ «17 år med eget forbund». Bergens Tidende. 14. desember 2009. s. 5. 
  7. ^ «Stort flertall for å kaste ut Oddekalv». Aftenposten. 25. juni 1993. s. 4. 
  8. ^ Marie Stafsnes Osland; Leif Rune Løland (12. desember 2013). «Oddekalv dømd til å betale 10 millionar». NRK. Besøkt 12. januar 2021. 
  9. ^ Dag Bjørndal (3. februar 2015). «Trond Mohn dekker gjelden til Kurt Oddekalv». Vest24. Arkivert fra originalen 30. september 2020. Besøkt 12. januar 2021. 
  10. ^ «Krever 150.000 for Oddekalv-hærverk». VG. 22. september 2008. Besøkt 12. januar 2021. 
  11. ^ «Oddekalv dømt for mobilhærverk». VG. 23. august 2010. Besøkt 12. januar 2021. 
  12. ^ Olav Sundvor (21. januar 2014). «Oddekalv dømt etter melkestunt». Bergensavisen. Besøkt 12. januar 2021. 
  13. ^ «- Jeg kan knapt stave det ordet». Bergens Tidende. 7. mai 2015. 
  14. ^ Tom Erik Holland; Henrik Solum (8. mai 2015). «– Jeg vet at det har blitt sprayet mye». Telemarksavisa. Besøkt 12. januar 2021. 
  15. ^ Katherine Ferguson (21. februar 2015). «Vaksineskeptikere mot vaksinelegen». Bergensavisen. Besøkt 12. januar 2021. 
  16. ^ John Færseth (24. juli 2013). «Oddekalv har alliert seg med ekstreme!». Vepsen. Arkivert fra originalen 1. april 2015. Besøkt 12. januar 2021. 
  17. ^ Jostein Matre; Vilde Elgaaen; Frank Ertesvåg; Stella Bugge; Thea Rosef (11. januar 2021). «Kurt Oddekalv gikk gjennom isen og døde». VG. Besøkt 11. januar 2021. 
  18. ^ Olsen, Adrian Nyhammer (14. januar 2021). «Familien: Kurt Oddekalv døde i forsøk på å redde hund». NRK. Besøkt 15. januar 2021.