Terje Aasen
Karl Terje Aasen (født 1. april 1943 i Ørsta) er en norsk miljøaktivist og leder for miljøvernavdelingen til Hordaland Fylkesmannsembete fra 1982 til 2013.[1] Aasen ble i 2005 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for miljøvernarbeidet i Hordaland og landet for øvrig.[2] Det er første gang en miljøvernforkjemper i norsk offentlig forvaltning har fått en slik heder.[3]
| Terje Aasen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. apr. 1943 (81 år)Hovdebygda i Ørsta | ||
| Beskjeftigelse | Miljøverner | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bergen | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (2005) | ||
| Hordalands fylkesmiljøvernsjef | |||
| 1. september 1982 – 1. april 2013 | |||
| Forgjenger | Stilling opprettet | ||
| Etterfølger | Kjell Kvingedal | ||
Bakgrunn og yrkeskarrière rediger
Terje Aasen ble født på gården Ytre Hovden i Ørsta på Sunnmøre som sønn av fabrikkarbeider Trygve Aasen (1915–1997) og Inger Arnheid Straume (1917–1994).[4] Hans morfar var kunstmaler Karl Straume og hans oldefar, fanejunker Ola R. Strømme (1842–1908).
Han avla examen artium i 1963 på reallinjen ved Volda offentlege landsgymnas, før han våren 1970 avla cand.real.-graden med hovedfag i organisk kjemi ved Universitetet i Bergen.[5]
Han startet sin yrkeskarrière på Forsvaret forskningsinstitutt ved toksikologisk avdeling i 1970, der han arbeidet med syntese og avgifting av miljøskadelige stoff. I 1971 ble han avdelingsingeniør på Vann- og avløpskontoret i Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen. Han var dermed blant de få som allerede arbeidet med miljøspørsmål, da Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972.[6] Fra 1974 var han fylkesingeniør i plan- og utbyggingsavdelingen i Hordaland for Statens vann- og avløpskontor[7], og var da eneste ansatte med ansvar for miljøvern, med ansvar alene i å rydde opp i forurensning i sjø og vassdrag.[8] Utviklingen gikk videre, og i 1982 opprettet fylkesmennene sine egne miljøvernavdelinger.[7]
Miljøvernsjef i Hordaland rediger
Da Fylkesmannen i Hordalands miljøvernavdeling ble opprettet 1. september 1982, ble Terje Aasen ansatt som leder.[9]
I hans stillingsarbeid som «fylkesmiljøvernsjef», har han dekket fagområder som forurensning, søppel, naturvern, friluftsliv, viltstell, ferskvannsfiske og landbruk, veibygging og gatebruksplaner, og miljødata. Han var leder helt frem til sin pensjonsavgang 1. april 2013[1], bortsett fra et avbrekk midt på 1980-tallet, da han var i Miljøverndepartementet og jobbet med den i sin tid meget omtalte Titania-saken.[7]
Titania-saken i Sokndal rediger
På bakgrunn av Terje Aasens erfaring fra Rødslam-saken på Mongstad i 1973[10], en utslippssak om dumping av 800.000 tonn pr. år rødslam i Fensfjorden, ble han høsten 1985, kalt inn til Miljøverndepartementet i Oslo. Her oppnevnte departementet ham som sekretær for et embetsutvalg[11], som skulle gjennomgå utslippene fra gruvebedriften og dens virkninger for Titania, for tilknyttede virksomheter og for miljø- og fiskeinteresser, som et arbeid i Titania-sakens strid om sjø- eller landdeponi i Jøssingfjorden. Våren 1986 la han fram sin Innstilling fra embetsmannsgruppen for å vurdere utslippene fra gruvebedriften Titania A/S, Sokndal i Rogaland for Miljøverndepartementet. Her het det at avfallet fra Titania bør deponeres på land, etter undersøkelser som viste sterk utspredning av slam fra avgangsmassene utenfor Dyngadjupet. 9. februar 1990 vedtok Regjeringen i statsråd å pålegge Titania landdeponering av avfallet fra gruvene ved Jøssingfjord.[12]
Cyanidgift-skandalen i Bergen rediger
I 1988 spilte han en viktig rolle i avsløringen av kritikkverdig lagring av miljøfarlig avfall ved en bedrift i Bergen. Cyanidgift-skandalen i Bergen utviklet seg til en brennbar politisk sak der miljøforvaltningens rolle kom i fokus. Denne saken førte til strengere regler for håndtering av farlig avfall og til utbygging og styrking av det statlige tilsynsapparatet. Herunder bebudet Aasen krav til kommunene om strengere kjemikaliekontroll og at kommunene iverksatte en kjemikaleberedskap i løpet av de nærmeste årene.[14] Den førte også til at håndtering av spesialavfall ble lagt til i listen over miljøvernavdelingenes oppgaver[15], og at avdelingene fikk en rekke nye stillinger.[16]
Forurensning rediger
Han har medvirket til oppryddingen av et av landets mest forurensete industrisamfunn, Odda. Han har vært sterkt engasjert når det gjelder etablering av oljevernberedskapen langs kysten. Han har videre satt fokus på forurensningsfaren ved transport, ikke minst fra skipstrafikk knyttet til oljeindustrien.[6]
Priser og hedersbevisninger rediger
Han ble i 2005 tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull som belønning for «en livsinnsats av landsomfattende betydning, samt pionerinnsats på ett eller flere områder av landsgavnlig natur (...)»[6][2], herunder hans innsats for miljøvernarbeid i Hordaland og landet ellers. Det er første gang en miljøvernforkjemper i offentlig forvaltning har fått en slik heder.[3]
Referanser rediger
- ^ a b «Miljøvernsjef Terje Aasen blir pensjonist». www.fylkesmannen.no (norsk nynorsk). 30. april 2013. Arkivert fra originalen 29. mars 2018. Besøkt 16. februar 2018.
- ^ a b «Det Norske Kongehus – Tildelinger av ordener og medaljer: Terje Aasen». www.kongehuset.no (norsk). Arkivert fra originalen 1. april 2018. Besøkt 16. februar 2018.
- ^ a b «En offentlig miljøverner». Bergens Tidende. 31. mars 2005. Besøkt 16. februar 2018.
- ^ Dale, Bjørn Jonson (1999). Ørstingar : ættebok for Ørsta. 2 : 1900-1998. [Ørsta]: Ørsta kommune. s. 741.
- ^ «Nye realister fra Bergen universitet». Aftenposten. Oslo. 30. juni 1970. s. 4. Besøkt 9. april 2018. «Ved det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, Universitetet i Bergen, har følgende kandidater tatt matematisk-naturvitenskapelig embedseksamen. høyere grad cand. real i vårsemesteret i 1970: "[...] Karl Terje Aasen, Ørsta"»
- ^ a b c Mortensen, Karen (31. mars 2005). «Fylkesmannens ryddegutt gull verdt». Bergensavisen. s. 55. «Det var stor stemning og mange fremmøtte da fylkesmann Svein Alsaker i går kunne dele ut Kongens gull til sin egen miljøvernsjef, Terje Aasen. Umerkelsen fikk han for livsinnsats av landsomfattende betydning.»
- ^ a b c «Miljøsjef på middagshøyden». Bergens Tidende. Bergen. 1. april 1993. s. 27.
- ^ «En offentlig miljøverner». Bergens Tidende. 31. mars 2005. Besøkt 16. februar 2018. «Som fylkesingeniør i plan– og utbyggingsavdelingen fikk han ansvaret for å rydde opp i forurensning i sjø og vassdrag, helt alene. Vi tipper det må ha vært utfordrende.»
- ^ Øyvind, Nøttestad (2007). Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år : opprettelsen. Oslo: Direktoratet for naturforvaltning. ISBN 978-82-7655-513-4.
- ^ «Rødslam-saken til miljøverndepartementet». Bergens Tidende. Bergen. 4. desember 1973. s. 1, 16.
- ^ Aasen, Terje (14. februar 1986). «Innstilling fra embetsmannsgruppen for å vurdere utslippene fra gruvebedriften Titania A/S, Sokndal i Rogaland». Miljøverndepartementet: 8. «Gruppen sekretær har vært miljøvernleder Terje Aasen.»
- ^ Titania-saken. Norse Publications. 1994. s. 67.
- ^ «Reddet Bergen fra katastrofe». VG. 22. november 1988. s. 1. Besøkt 12. mars 2018.
- ^ «Mot en helhetlig avfallspolitikk». Miljøvernforvaltningen i tidsperspektiv. D. 3 : Mot vår tid (1982-1992). Oslo: Miljøverndepartementet. 1999. s. 288–289.
- ^ «Spørjetimespørsmål fra Magnus Stangeland (Sp) til miljøvernministeren». Stortinget (norsk nynorsk). 25. januar 1989. Besøkt 16. februar 2018. «Ved stortingsmøtets slutt 25. november 1988 uttalte miljøvern- ministeren i samband med cyanidskandalen i Bergen at ho var innstilt på raskt å kome tilbake med forslag om nye tiltak også utanom den varsla meldinga om spesialavfall.»
- ^ www.miljodirektoratet.no. «Den såkalte Cyanid-saken i Bergen» (PDF). Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år - suksesshistorier Norge rundt. Arkivert fra originalen (PDF) 3. april 2018. Besøkt 3. april 2018.