Konklavet august 1978
Etter pave Paul VIs død i Castel Gandolfo den 6. august 1978, ble det den 25. august samme år innledet et konklave for å velge en ny pave.
Åpnet | 25. august 1978 | ||
---|---|---|---|
Avsluttet | 26. august 1978 | ||
Sted | Vatikanet | ||
Tidl. pave | Paul VI | ||
Ny pave | Johannes Paul I | ||
ledet av | Jean Villot | ||
Kardinaler - med stemmerett | 130 111 (+ 3 forfall) | ||
Varighet | 2 dager | ||
Valgomganger | 4 | ||
Forrige konklave | Konklavet 1963 | ||
Neste konklave | Oktober 1978 | ||
111 kardinalelektorer, ned fra 115 ved pavens død
redigerDet var ved pavens død 115 kardinalelektorer, og femten kardinaler over åtti år. En av elektorene, Paul Yü Pin, døde under sedesvakansen, mens tre ikke var i stand til å delta på grunn av sykdom. Med 111 kardinalelektorer samlet var dette det så langt største konklavet.
Allerede etter den fjerde avstemningen, på konklavets andre dag, ble Albino Luciani, patriark av Venezia, valgt. Han aksepterte, og tok navnet Johannes Paul I.
Papabili
redigerBlant de papabili, eller toppkandidatene, var Sergio Pignedoli, president for Det pavelige råd for de ikke-kristne; Giuseppe Siri, erkebiskop av Genova, and Corrado Ursi, erkebiskop av Napoli. Andre som ble nevnt var Giovanni Benelli av Firenze men til ikke lenge før det Vatikanets statssekretær; Sebastiano Baggio, prefekt for Bispekongregasjonen, og ikke-kardinalwb Anastasio Ballestrero, erkebiskop av Torino.[1] Den ikke-italiener som ble hyppigst nevnt var Johannes Willebrands, erkebiskop av erkebispedømmet Utrecht.[2]
Den brasilianske Aloísio Lorscheider som ledet CELAM, ønsket seg Albino Luciani, som var patriark av Venezia, mens Luciani antas å ha ønsket seg Lorscheider.[3] Time rapporterte senere at kardinalkollegiets dekan, Carlo Confalonieri, aom var ekskludert fra å delta ettersom han var over aldersgrensen, var den første kardinal som hadde åpent foreslått Luciani.[4]
Valget
redigerLuciani ble på forhånd ikke ansett som papabile selv om han ble nevnt i noen aviser i forhåndsomtalen, men han fikk henvendelser fra noen kardinaler som mente han ville kunne bli en god pave. Det ble rapportert av kommentatorer at mange i valgkollegiet av kardinaler ønsket ikke en kurie-pave som pave Paul VI hadde vært, men en varm, medmenneskelig og pastoral skikkelse som pave Johannes XXIII.
Luciani ble spurt av kardinal Jean-Marie Villot om han tok imot valget; han var svært skeptisk da han ble valgt, og måtte overtales til å akseptere embetet. Han skal ha sagt til kardinalene: «Måtte Gud tilgi dere for det dere har gjort for min skyld»; bemerkningen skal ha blitt levert med det smil som ga ham tilnavnet «Den smilende pave». Hans motto var Humilitas, «ydmykhet».
Kardinalelektorer
rediger- Jean Villot
- Antonio Samorè
- Sebastiano Baggio
- Francesco Carpino
- Stéphanos I Sidarouss C.M.
- Giuseppe Siri
- Stefan Wyszynski
- Paul-Emile Léger P.S.S.
- José María Bueno Monreal
- Franziskus König
- Bernardus Johannes Alfrink
- Laurean Rugambwa
- José Humberto Quintero
- Juan Landázuri Ricketts O.F.M.
- Raúl Silva Henríquez S.D.B.
- Leo-Jozef Suenens
- Thomas Benjamin Cooray O.M.I.
- Maurice Roy
- Owen McCann
- Léon-Etienne Duval
- Ermenegildo Florit
- Franjo Seper
- Paul Zoungrana M.Afr.
- Agnelo Rossi
- Giovanni Colombo
- Gabriel-Marie Garrone
- Egidio Vagnozzi
- Maximilien de Furstenberg
- José Clemente Maurer C.SS.R.
- John Joseph Krol
- John Patrick Cody
- Corrado Ursi
- Alfred Bengsch
- Justinus Darmojuwono
- Karol Wojtyla
- Michele Pellegrino
- Alexandre-Charles Renard
- Alfredo Vicente Scherer
- Julio Rosales y Ras
- Gordon Joseph Gray
- Paolo Bertoli
- Joseph Parecattil
- John Francis Dearden
- François Marty
- George Bernard Flahiff C.S.B.
- Paul Gouyon
- Mario Casariego y Acevedo C.R.S.
- Vicente Enrique Tarancón
- Joseph Malula
- Pablo Muñoz Vega S.J.
- Antonio Poma
- John Joseph Carberry
- Terence James Cooke
- Stephen Sou Hwan Kim
- Eugênio de Araújo Sales
- Joseph Höffner
- Johannes Willebrands
- Albino Luciani
- António Ribeiro
- James Robert Knox
- Avelar Brandão Vilela
- Joseph Cordeiro
- Aníbal Muñoz Duque
- Luis Aponte Martínez
- Raúl Francisco Primatesta
- Salvatore Pappalardo
- Marcelo González Martín
- Jean Guyot
- Ugo Poletti
- Timothy Manning
- Maurice Michael Otunga
- José Salazar López
- Humberto Sousa Medeiros
- Paulo Evaristo Arns O.F.M.
- James Darcy Freeman
- Narciso Jubany Arnau
- Hermann Volk
- Pio Taofinu'u S.M.
- Octavio Antonio Beras Rojas
- Juan Carlos Aramburu
- Joseph-Marie Trinh-Nhu-Khue
- Hyacinthe Thiandoum
- Emmanuel Nsubuga
- Lawrence Trevor Picachy S.J.
- Jaime Lachica Sin
- William Wakefield Baum
- Aloísio Lorscheider O.F.M.
- Reginald Delargey
- László Lékai
- George Basil Hume O.S.B.
- Victor Razafimahatratra S.J.
- Frantisek Tomásek
- Dominic Ekandem
- Giovanni Benelli
- Joseph Ratzinger
- Pericle Felici
- Silvio Oddi
- Giuseppe Paupini
- Mario Nasalli Rocca di Corneliano
- Sergio Guerri
- Sergio Pignedoli
- Umberto Mozzoni
- Paul-Pierre Philippe O.P.
- Pietro Palazzini
- Opilio Rossi
- Giuseppe Maria Sensi
- Corrado Bafile
- Joseph Schröffer
- Eduardo Francisco Pironio
- Bernardin Gantin
- Mario Luigi Ciappi O.P.
Kardinalelektorer med forfall
redigerReferanser
rediger- ^ Tanner, Henry (7. august 1978). «Pope Paul VI Is Dead of a Heart Attack at 80; Guided the Church Through Era of Change». The New York Times.
- ^ Hofmann, Paul (9. august 1978). «Choice of Non‐Italian Pope Held Possible but Unlikely». The New York Times.
- ^ Reese, Thomas (1998). Inside the Vatican. Harvard University Press. s. 93. ISBN 9780674418028. Besøkt 22. juni 2018.
- ^ A Swift, Stunning Choice. Time. 4. september 1978. Arkivert fra originalen 3. mai 2023. Besøkt 27. april 2023.