Jean Villot

katolsk kardinal


Jean Villot (født 11. oktober 1905 i Saint-Amánt-Tallende i Frankrike, død 9. mars 1979 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var Den hellige stols kardinalstatssekretær fra 1969 og for resten av Pave Paul VIs pontifikat, og deretter under pave Johannes Paul I og pave Johannes Paul II til sin død i 1979.

Jean Villot
Jean-Marie Villot 1978.jpg
FødtJean-Marie Hippolyte Villot
11. oktober 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint-Amant-Tallende[5]Rediger på Wikidata
Død9. mars 1979[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
VatikanstatenRediger på Wikidata
Utdannet ved Det pavelige universitet Sankt Thomas AquinasRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, katolsk prest (1930–)[6], diakon (1929–)[7]Rediger på Wikidata
Embete
8 oppføringer
Katolsk erkebiskop (19651979), kardinal (1965–), Chamberlain of the Apostolic Chamber (19701979), katolsk biskop (1954–), titulærbiskop (1954–), titulær erkebiskop (1959–), hjelpebiskop (1954–), kardinalstatssekretærRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Isabella den katolskes orden, storkors av Solordenen, storkors av Republikken Italias fortjenstordenRediger på Wikidata
Våpenskjold
Jean Villots våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Jean Villot var det eneste barn av Joseph og Marie (født Laville) Villot. Før han gjorde militærtjeneste til august 1924, studerte han til prest ved seminarer i Riom, Clermont og Lyon. Han ble novise hos maristene den 7. september 1925, men avsluttet dette tre måneder etter.

Han studerte så ved Institut Catholique de Paris og ved det pavelige athenæum «Angelicum» i Roma, der han tok doktorgrader i kanonisk rett og i katolsk teologi i 1934 med et arbeide med emnet Le pape Nicolas II et le décret de 1059 sur l'élection pontificale.[8]

PrestRediger

Han ble presteviet i 1930 i Roma, og fortsatte så sine studier frem til 1934. Frem til 1950 hadde han forskjellige akademiske og pastorale stillinger i Frankrike, og han ble så utnevnt til apostolisk protonotar.

BiskopRediger

Villot ble i september 1954 utnevnt til titulærbiskop av Vinda og hjelpebiskop i bispedømmet Paris. I desember 1959 ble han så titulærerkebiskop av Bosporo, og koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i erkebispedømmet Lyon. Etter å ha vært undersekretær det Andre Vatikankonsil (1962–1964) ble han i januar 1965 erkebiskop av Lyon.

KardinalRediger

Ved konsistoriet i februar 1965 ble han kreert til kardinalprest.

I 1967 ble han prefekt for Kongregasjonen for konsilet (den nåværende Kongregasjonen for kleresiet), og i 1969 ble han kardinalstatssekretær og president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten og Administrasjonen for Den hellige stols patrimonium.

Han ledet konklavet i august 1978 og konklavet i oktober 1978, ettersom han var den høyest rangerte kardinal med stemmerett da dekanus for kardinalkollegiet var over 80 år gammel.

Han døde i Roma 9. mars 1979, og ble gravlagt i sin titularkirke, SS. Trinità al Monte Pincio.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=jean;n=villot
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id villot-jean, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, oppført som Jean-Marie Kardinalstaatssekretär Villot, Munzinger IBA 00000011043, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Departmental archives of Puy-de-Dôme
  6. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID villot, besøkt 3. februar 2021
  7. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID villot, besøkt 29. januar 2021
  8. ^ "The Cardinals of the Holy Roman Church". Biographical Dictionary (1903-2011). Ch. V. fiu.edu
  9. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bvillot.html, lest 14. november 2020

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Pierre-Marie Gerlier  
Erkebiskop av Lyon
Etterfølger:
 Alexandre-Charles Renard 
Forgjenger:
 Pietro Ciriaci 
Prefekt for Kongregasjonen for konsilet
Etterfølger:
 John Joseph Wright 
Forgjenger:
 Amleto Giovanni Cicognani 
Kardinalstatssekretær
Etterfølger:
 Agostino Casaroli