Antonio Dugnani
Antonio Dugnani (født 8. juni 1748 i Milano i Italia, død 19. oktober 1818 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var nuntius i Frankrike 1785–1791, og senere tilknyttet Den romerske kurie, blant annet som prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse.
| Antonio Dugnani | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. juni 1748[1] Milano | ||
| Død | 19. okt. 1818 (70 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1771–) | ||
| Embete | |||
Han ble kreert til kardinal den 21. februar 1796 av pave Pius VI.
Han deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte kardinal Chiaramonti til pave Pius VII.
I 1808 var han blant de mange kardinaler som Napoleon deporterte fra Roma. Han ble først sendt til Milano, og til Paris året etter. Han klarte å utebli fra bryllupet mellom Napoléon Bonaparte og Maria-Louise av Østerrike uten å bli straffet for det. Han hevdet at han var indisponert (det er ukjent om insdisposisjonen var ekte eller innbilt) og ble unnskyldt.[trenger referanse] Han var dermed blant de "røde kardinaler".
Etter Napoleons fall i 1814 var han i stand til å vende tilbake til Roma.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785[2]
Referanser rediger
- ^ webdept.fiu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bdugn.html, lest 14. november 2020