Maristene

Maristene (Societas Mariae «Marias Selskap», forkortet S.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Jean-Claude Colin som videreførte idéen til en gruppe studenter på presteseminaret i Lyon, som den 23. juli 1816, dagen etter sin prestevielse, i valfartskirken i Fourvière (Lyon) lovet å grunnlegge et slikt selskap. De ville «så å si virke ukjent og skjult midt i verden – som Maria».[trenger referanse]

Maristenes emblem
Ordensgrunnleggeren Jean-Claude Colin
En av de helligkårede maristene, Peter Chanel

Maristenes spiritualitetRediger

Ved at maristene har fått sitt navn fra Maria, Jesu mor, betyr derfor ordet «marist» «en som tilhører Maria og som fremmer hennes væremåte».[trenger referanse] Det er sentralt for maristene at det de kaller «Marias verk» aldri kan eller skal overskygge Jesu' verk, men at hun i stedet for å iverksette noe på egen hånd, følger hun lydig Guds vilje, selv om denne kan være vanskelig å forstå der og da. Men hun er ikke et passivt verktøy for Gud, men som det slås fast i dokumentet Lumen Gentium fra Andre Vatikankonsil, er hun «Herrens villige medarbeider og ydmyke tjenerinne» (Lumen Gentium, 61).[trenger referanse]

Maristenes arbeid tar utgangspunkt i at Maria var et vanlig menneske i sin samtid, som levde sitt liv ubemerket og blant de andre, og ble oppfattet av omverdenen som en helt ordinær og vanlig landsbykvinne.[trenger referanse] Dette danner forbildet for maristene, hvor arbeidet føres på en stillferdig, og lite oppsiktsvekkende måte for samfunnet omkring.[trenger referanse]

HistorieRediger

Den franske revolusjon var også anti-kirkelig og det var derfor i perioden etter denne blitt svært vanskelig å finne prester til menighetene på den franske landsbygda. Jesuittordenen var blitt oppløst i Frankrike i 1773, og det var et stort behov for prester som kunne arbeide offensivt slik jesuittene hadde gjort.[trenger referanse]

I juli 1816 samlet et dusin nyordinerte prester seg i valfartskirken på toppen av den bratte åsen, Fourvière, vest for Lyon, og etablerte et Marias Selskap. Jean Claude Colin ble bedt om å skrive ordensregelen, som i hovedsak er som ordensregelen for jesuittene, men med henvisningene til Maria og slik gjøre arbeidet på en annen måte enn dem.

Da pave Gregor XVI anerkjente ordenen i 1836 overtok maristene misjoner på øyene i det sørlige Stillehavet. Den hellige Peter Chanel døde på øya Futuna som martyr i 1841.[trenger referanse]

Ut av den opprinnelige idéen «å gjøre hele verden maristisk» og det at selskapet er åpent for alle, har det utviklet seg forskjellige grener av maristenes familie: Det er Maristpaterene (SM), Maristbrødrene (FMS), Maristsøstrene (SM), Maristmisjonssøstrene (SMSM) og legmaristene.

I 2005 var det ca. 1100 maristprester i 30 land.[trenger referanse]

I NorgeRediger

I Norge var den første maristen biskop Jacob Mangers, som var katolsk overhyrde i Oslo katolske bispedømme 1932 til 1964. I mange år frem til 2013 var maristene tilknyttet den katolske menigheten på Stabekk. Siden 2001 har maristene en kommunitetStrømmen.

Eksterne lenkerRediger