Paulo Evaristo Arns

Paulo Evaristo Kardinal Arns (født 14. september 1921 i Forquilhinha i Brasil, død 14. desember 2016 i São Paulo) var en av Den katolske Kirkes kardinaler, og erkebiskop av São Paulo.

Paulo Evaristo Arns
Født14. sep. 1921[1][2]Rediger på Wikidata
Forquilhinha[1]
Død14. des. 2016[3][1][2]Rediger på Wikidata (95 år)
São Paulo[3][1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1945–), diakon (1944–), erkebiskop, katolsk biskop (1966–), skribent Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedFaculté des lettres de Paris
SøskenZilda Arns
NasjonalitetBrasil[1]
Utmerkelser
7 oppføringer
Letelier-Moffitt menneskerettighetspris (1982)
Nansenprisen (1985)
Storoffiser av Solordenen
Den kulturelle fortjenstorden (2002)
Æresdoktorat ved Brasilias universitet
Æresdoktor ved Universitetet i Münster
Prêmio Juca Pato (1989)[4]
Signatur
Paulo Evaristo Arnsʼ signatur
Våpenskjold
Paulo Evaristo Arnsʼ våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Paulo Evaristo Arns var et av tretten barn til et tysk ektepar, Gabriel Arns (1890–1965) og Helene Steiner (1894–1974), innvandret til Brasil fra området rundt Mosel i det vestlige Tyskland. Tre av hans søstre ble nonner, en av hans brødre fransiskanerprest, likesom ham selv. Hans søster Zilda Arns var president for Pastoral da Criança, den brasilianske katolske kirkes barnepastorale. Hun omkom under jordskjelvet i Haiti 2010. Han er onkel til biskopen Leonardo Ulrich Steiner, hjelpebiskop i Brasília.

Paulo Evaristo Arns studerte filosofi i 1941 til 1943 i Curitiba, og teologi fra 1944 til 1947 i Petrópolis. Etter dette grunnstudiet fulgte ytterligere studier i litteratur, latin, gresk og antikkens historie ved universitetet Sorbonne i Paris.

Arns ble fransiskaner i 1943, og ble presteviet i 1945.

Biskop

rediger

I 1966 ble han hjelpebiskop i São Paulo, og i 1970 erkebiskop av samme storby. I 1973 ble han kreert til kardinal av pave Paul VI. I en alder av nesten 77 år trådte han tilbake i 1998.

I tiden med militærstyre i Brasil var Arns et av de mest velinformerte mennesker i landet.[trenger referanse] Han visste meget om hvem som ble torturert og myrdet, han gjemte forfulgte og talte modig mot de militære, noe som førte til taleforbud.[trenger referanse] På 1980-tallet ledet han prosjektet Brasil: Nunca Mais («Aldri mer») om militærdiktaturets forbrytelser og samlet i hemmelighet dokumenter om de militæres forbrytelser.

I 1992 ble Arns utsatt for en ulykke i Den dominikanske republikk under aldri oppklarte omstendigheter. Selv mente han alltid at ulykken var et attentatforsøk.[trenger referanse]

Den stridbare kardinal Arns gikk heller ikke av veien for konflikter med Roma. For eksempel krevde han tidlig at spørsmålet om pliktsølibat for katolske prester måtte vurderes på nytt med henblikk på den voksende prestemangelen.[trenger referanse]

På 1990-tallet kjempet Arns for gatebarn, som ble drept i stort omfang av kriminelle.[trenger referanse] Han har også vært aktiv i internasjonale fredsorganisasjoner.

I 1994 ble han tildelt Niwano-prisen for sitt arbeid for menneskerettigheter.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Verker i utvalg

rediger
Forfatter
  • A quem iremos, Senhor?
  • A humanidade caminha para a fraternidade
  • Paul VI: voce é contra ou a favor?
  • Cartas de Santo Inácio: Introdução, Tradução e Notas
  • Cartas de São Clemente Romano: Introdução, Tradução e Notas
  • A guerra acabará se você quiser
  • Comunidade: união e ação
  • Da Esperança a Utopia (selvbiografi)
Som oversetter

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e Munzinger Personen, oppført som Paulo Evaristo Kardinal Arns, Munzinger IBA 00000015983, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id arns-paulo-evaristo, besøkt 5. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.domradio.de, besøkt 14. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «TODOS OS VENCEDORES», verkets språk portugisisk, besøkt 31. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ arns, lest 19. januar 2022

Eksterne lenker

rediger