Leonardo Ulrich Steiner

Leonardo Ulrich Steiner (født 6. november 1950 i Forquilhinha i delstaten Santa Catarina i Brasil) er en brasiliansk katolsk ordensgeistlig, teolog og erkebiskop av Manaus. I mai 2022 bekjentgjorde pave Frans at han aktet å krrere ham til kardinal den 27. august.

Leonardo Ulrich Steiner
Født6. nov. 1950[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Forquilhinha[1]
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, katolsk prest (1978–), katolsk biskop (2005–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic metropolitan archbishop (2019–)
  • kardinalprest (San Leonardo da Porto Maurizio ad Acilia, 2022–)
  • visepresident (Ecclesial Conference of the Amazon, 2022–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet pavelige universitet Antonianum (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: filosofi)
NasjonalitetBrasil
Våpenskjold
Leonardo Ulrich Steiners våpenskjold

Biskop Leonardo Ulrich Steiner

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Leonardo Ulrich Steiner er det 13. av 16 barn av tyskættede immigranter. Hans onkel[2][3] var kardinal Paulo Evaristo Arns. Han sluttet seg til fransiskanerordenen den 20. januar 1972 og avla løftene den 2. august 1976. Fra 1973 til 1978 studerte han filosofi og teologi i Petrópolis i delstaten Rio de Janeiro.

Fransiskanerprest rediger

Den 21. januar 1978 mottok han prestevielsens sakrament fra erkebiskopen av São Paulo, kardinal Paulo Evaristo Arns OFM. Han arbeidet som formator og lærer i ordenen, samtidig som han 1981/82 tok en grad i utdanning. Fra 1987 til 1994 var han novisemester i sin ordensprovins i São Paulo. Fra 1995 fullførte han en filosofisk doktorgrad ved Det pavelige universitet Antonianum og tok doktorgraden i 2001 med avhandlingen «A Aseidade – O Conceito de Deus em Bernhard Welte».

Leonardo Ulrich Steiner var generalsekretær ved for fransiskanernes universitet Antonianum i Roma fra 1999 til 2003.

I 2003 kom han tilbake til Brasil og var professor ved Instituto de Filosofia São Boaventura i Cristo Rei/Curitiba. Han var også sokneprest for den fransiskanske sogn Senhor Bom Jesus i Curitiba i delstaten Paraná. Mellom 1997 og 2003 virket han saom ferievikar i menigheter i Vechta i Tyskland og i Schwaz i Østerrike.[4]

Biskop-prelat av São Félix rediger

Den 2. februar 2005 utnevnte pave Johannes Paul II ham til prelat for territorialprelaturet São Félix med base i São Félix do Araguaia i delstaten Mato Grosso, og var der etterfølger etter frigjøringsteologen biskop Pedro Casaldáliga Plá.[5] Han ble ordinert til biskop den 16. april 2005 av erkebiskopen av São Paulo, kardinal Paulo Evaristo Arns OFM; medkonsekratorer var Angélico Sândalo Bernardino, biskop av Blumenau, og Heinrich Timmerevers, hjelpebiskop i bispedømmet Münster. I territorialprelaturet engasjerte han seg spesielt i konfliktene mellom de jordløse og store jordeiere, samt for urfolk som xavanteindianerne.[2]

I mai 2011 ble han valgt til generalsekretær for den brasilianske biskopskonferanse, Conferência Nacional dos Bispos do Brasil (CNBB), for en fireårsperiode. I 2015 ble han gjenvalgt for en annen periode.[4]

Vedrørende med Boldonaro-regjeringens nedspilling av covid-19, unngikk Steiner verbal konfrontasjon og foretrakk å la Kirkens handlinger tjene som svar. Han sa:«Slike ideologiske spørsmål er svært komplekse. Men kirken kan ikke slutte å manifestere sine standpunkter. Samtidig viser vi gjennom vårt arbeid hva vi tror at ekte solidaritet er ... [Fornektere] har tapt omtanken for deres neste. Men arbeidet som katolikker har utført i Manaus, for å gi trøst og håp til de hjemløse, innvandrere og de fattige, er fantastisk. Det er derfor vår stemme vil fortsette å bli hørt.»[6]

Hjelpebiskop i Brasília rediger

Pave Benedikt XVI utnevnte ham 21. september 2011 til titulærbiskop av Thisiduo og utnevnte ham til hjelpebiskop i hovedstaden Brasília.[7]

Erkebiskop av Manaus rediger

Den 27. november 2019 utnevnte pave Frans ham til erkebiskop av Manaus,[8] etter erkebiskop Sérgio Eduardo Castriani, som var fratrådt av hensemessige grunner (parkinson) og søde 3. mars 2021 i Manaus av hjerteinfarkt på høyden av en covid-19-bølge der. Innsettelsen i embedet fant sted 31. januar året etter.[9]

I april 2022 ble Steiner utnevnt til president for biskopenes spesialkommiskon for Amazonas. I tillegg var han også visepresident for Den kirkeloge konferanse for Amazonasregionen (CEAMA).[3]

Kardinal-elekt rediger

Den 29. mai 2022 kunngjorde pave Frans sin intensjon om å kreere ham til kardinal 27. august samme år.[10]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b GCatholic.org, www.gcatholic.org, verkets språk engelsk, GCatholic person ID 5762, besøkt 4. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Dom Leonardo Ulrich Steiner» (portugisisk). Archidiocese di Brasilia. Besøkt 29. mai 2022.  Arkivert 19. mai 2019 hos Wayback Machine.
  3. ^ a b Campos Lima, Eduardo (30. mai 2022). «New Brazilian cardinal highlights Pope’s concern for Amazon region». Crux. 
  4. ^ a b Ludger Heuer (29. april 2015). «Bischof Leonardo Steiner wiedergewählt». Bischöflich Münstersches Offizialat Vechta. Besøkt 29. mai 2022.  Arkivert 7. desember 2022 hos Wayback Machine. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. desember 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  5. ^ «Rinuncia del Vescovo Prelato di São Félix (Brasile) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 2. februar 2005. Besøkt 30. mai 2022. 
  6. ^ Campos Lima, Eduardo (1. april 2021). «'A kind of brainwashing': Brazil's Catholic Church fights COVID-19 denialism». National Catholic Reporter. 
  7. ^ «Brasilien: Neuer Weihbischof ernannt». Radio Vatikan. 22. januar 2011. Besøkt 29. mai 2022. 
  8. ^ «Rinuncia dell’Arcivescovo Metropolita di Manaus (Brasile) e nomina del nuovo Arcivescovo Metropolita». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 27. november 2019. Besøkt 27. november 2019. 
  9. ^ «Dom Leonardo toma posse como arcebispo da Arquidiocese de Manaus (AM)» (portugisisk). CNBB. 1. februar 2020. Besøkt 29. mai 2022. 
  10. ^ «Le parole del Papa alla recita del “Regina Caeli”». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 29. mai 2022. Besøkt 29. mai 2022. 
  11. ^ sulst, lest 4. juni 2022