Åpne hovedmenyen
Jean Villot
Jean-Marie Villot 1978.jpg
Født11. oktober 1905[1]
Saint-Amant-Tallende
Død9. mars 1979[1] (73 år)
Vatikanstaten
Utdannet ved Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas
Beskjeftigelse Diplomat, katolsk prest (1930–)[2]
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Isabella den katolskes orden, storkors av Solordenen, storkors av Republikken Italias fortjenstorden

Coat of arms of Jean-Marie Villot.svg

Jean Villot (født 11. oktober 1905 i Saint-Amánt-Tallende i Frankrike, død 9. mars 1979 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var Den Hellige Stols kardinalstatssekretær fra 1969 og for resten av Pave Paul VIs pontifikat, og deretter under pave Johannes Paul I og pave Johannes Paul II til sin død i 1979.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Jean Villot var det eneste barn av Joseph og Marie (født Laville) Villot. Før han gjorde militærtjeneste til august 1924, studerte han til prest ved seminarer i Riom, Clermont og Lyon. Han ble novise hos maristene] den 7. september 1925, men avsluttet dette tre måneder etter.

Han studerte så ved Institut Catholique de Paris og ved det pavelige athenæum «Angelicum» i Roma, der han tok doktorgrader i kanonisk rett og i katolsk teologi i 1934 med et arbeide med emnet Le pape Nicolas II et le décret de 1059 sur l'élection pontificale.[3]

PrestRediger

Han ble presteviet i 1930 i Roma, og fortsatte så sine studier frem til 1934. Frem til 1950 hadde han forskjellige akademiske og pastorale stillinger i Frankrike, og han ble så utnevnt til apostolisk protonotar.

BiskopRediger

Villot ble i september 1954 utnevnt til titulærbiskop av Vinda og hjelpebiskop i bispedømmet Paris. I desember 1959 ble han så titulærerkebiskop av Bosporo, og koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i erkebispedømmet Lyon. Etter å ha vært undersekretær det Andre Vatikankonsil (1962–1964) ble han i januar 1965 erkebiskop av Lyon.

KardinalRediger

Ved konsistoriet i februar 1965 ble han kreert til kardinalprest.

I 1967 ble han prefekt for Kongregasjonen for konsilet (den nåværende Kongregasjonen for kleresiet), og i 1969 ble han kardinalstatssekretær og president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten og Administrasjonen for Den hellige stols patrimonium.

Han ledet konklavet i august 1978 og konklavet i oktober 1978, ettersom han var den høyest rangerte kardinal med stemmerett da dekanus for kardinalkollegiet var over 80 år gammel.

Han døde i Roma 9. mars 1979, og ble gravlagt i sin titulærkirke, SS. Trinità al Monte Pincio.

ReferanserRediger

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12131605v
  2. ^ villot
  3. ^ "The Cardinals of the Holy Roman Church". Biographical Dictionary (1903-2011). Ch. V. fiu.edu

Eksterne lenkerRediger