Konger av Babylonia

Wikimedia-listeartikkel

Konger av Babylonia (oldtidens sørlige og sentrale Irak) er en liste av herskere og monarker som er satt sammen fra tradisjonelle babylonske kongelister (kileskriftinskripsjoner) og arkeologiske funn.

Artikkelen inngår i serien om

Mesopotamia


 
Byer / Imperier
Kronologi
Språk
Mytologi

Babylonske kongeliste rediger

Den babylonske kongeliste er ikke kun en liste av konger av hovedstaden Babylon og Babylonia, men er en meget særskilt oldtidsliste over antatte babylonske konger nedtegnet ved flere lokaliseringer fra oldtiden, og er beslektet med dens forgjenger, den sumeriske kongeliste. Det er tre versjoner, den ene er kjent som «Kongeliste A» [1] (inneholder alle kongene fra det første babylonske dynasti til den nyassyriske kong Kandalanu) og «Kongeliste B» [2] (inneholder de to første dynastier) og «Kongeliste C» [3] (inneholder de første syv kongene fra det andre dynasti i Isin). En fjerde versjon ble skrevet på gresk av den babylonske historikeren Berossos. Den «babylonske kongeliste fra hellenistisk tid» er en fortsettelse som nevner alle konger fra Selevkideriket fra Aleksander den store til Demetrios II Nikator.[4]


Tidlige tider rediger

  • Sumu-abum (1894–1881)
  • Sumulael (1881–1845)
  • Sabium (1845–1831)
  • Apil-Sin (1831–1813)
  • Sin-Muballit (1813–1793)
  • Hammurabi (1793–1750)
  • Shamsu-Iluna (1750–1712)
  • Abi-Eschu (1712–1684)
  • Ammiditana (1684–1647)
  • Ammisaduka (1647–1626)
  • Samsuditana (1626–1595)

Babylon var for en tid underlagt kassittiske herskere, og siden "Sjølandsdynastiet".

Tredje til niende dynasti rediger

  • Marduk-Kabit-Achchescu (1160–1142)
  • Itti-Marduk-Balatu (1142–1134)
  • Ninurta-Nadin-Shumi (1134–1128)
  • Nebukadnesar I (1128–1106)
  • Enlil-Nadin-Aplis (1106–1102)
  • Marduk-Nadin-Achche (1102–1084)
  • Marduk-Shapik-Zerimati (1084–1071)
  • Adad-Apla-Idin (1071–1049)
  • Marduk-Achche-Eriba (1049–1048)
  • Marduk-Zer-? (1048–1036)
  • Nabu-Shum-Libur (1036–1029)
  • Simmasch-Shichu (1029–1010)
  • Ea-Mukin-Shumi (1010–1008)
  • Kassu-Nadin-Achche (1008–1006)
  • E-Ulmasch-Shakin-Shumi (1005–987)
  • Ninurta-Kudurrush-Ussur (987–985)
  • Shirikti-Shukamunu (985–984)
  • Mar-Biti-Apal-Ussur (984–977)
  • Nabu-Mukin-Apli (977–942)
  • Ninurta-Kudurri-Ussur (942–941)
  • Mar Biti Achche Iddina (941)
  • Shamasch-Mudammiq (941–899)
  • Nabu-Shumi-Ischkun (899–888)
  • Nabu-Shumi-Ukin I. (888–882)
  • Nabu-Apal-Iddin (882–852)
  • Marduk-Zakir-Shumi I. (852–826)
  • Marduk-Balassu-Iqbi (826–813)
  • Baba-Achcha-Iddin (813–810)
  • Sammuramat (810–806)
  • Adad-Shum-Ibai ( 800)
  • Marduk-Bel-Zeri (800)
  • Marduk-Apal-Ussur (?–795)
  • Eriba-Marduk (795–764)
  • Interregnum (764–762)
  • Nabu-Shumi-Ukin II. (762–748)

Assyrertiden rediger

Riket ble noen ganger styrt av assyriske konger.

  • Nabu-nasir Nabonassar 747-734 f.Kr.
  • Nabu-nadin-zeri 733-732 f.Kr.
  • Nabu-šuma-ukin II 732 f.Kr.
  • Nabu-mukin-zeri 731-729 f.Kr.
  • Pulu (=Tiglat-Pileser III av Assyria) 729-727 f.Kr.
  • Ululayu (=Salmanassar V av Assyria) 726-722 f.Kr.
  • Marduk-apal-iddina Merodak-Baladan 722-710 f.Kr.
  • Sargon II av Assyria 710-705 f.Kr.
  • Sankerib av Assyria 704-703 f.Kr.
  • Marduk-zakir-šumi II 703 f.Kr.
  • Marduk-apal-iddina Merodak-Baladan 703 f.Kr.
  • Bel-ibni 703-700 f.Kr.
  • Aššur-nadin-šumi 700-694 f.Kr.
  • Nergal-ušezib 694-693 f.Kr.
  • Mušezib-Marduk 693-689 f.Kr.
  • Sankerib av Assyria 689-681 f.Kr.
  • Asarhaddon av Assyria 680-669 f.Kr.
  • Shamash-shum-ukin 668-648 f.Kr.
  • Kandalanu (Kanskje den samme som assyrerkongen Assurbanipal) 647-627 f.Kr.

Det Nybabylonske riket 626-539 f.Kr. rediger

Babylon erobres av perserne under kong Kyros. Hans sønn Kambyses bar tittelen konge av Babylon.

Referanser rediger

  1. ^ BM 33332.
  2. ^ BM 38122.
  3. ^ Teksten er i en privat samling og ble publisert i: Poebel, Arno (1955): «Second Dynasty of Isin According to a New King-List Tablet» i: Assyriological studies (University of Chicago Press) (15).
  4. ^ Meissner, Bruno (1990): Reallexikon der Assyriologie. 6. Berlin: Walter de Gruyter. ISBN 3-11-010051-7. s. 90.
Autoritetsdata