Asarhaddon
Asarhaddon (akkadisk: Aššur-ahhe-iddina, «Assur har gitt meg en bror»; arameisk: ܐܵܫܘܿܪ ܐܵܗܐܹ ܐܝܼܕܝܼܢܵܐ; hebraisk: אֵסַר חַדֹּן;[2] gresk: Ασαραδδων;[3][4] latin: Asor Haddan) [3] var en konge av Assyria som styrte i tiden 681–669 f.Kr. Han var den yngste sønnen til Sankerib og dennes arameiske dronning Naqi'a (Zakitu), Sankeribs andre hustru.[5]
| Asarhaddon Konge av Assyria | |||
|---|---|---|---|
 Asarhaddon stele over seieren av Taharqa | |||
| Født | 8. århundre f.Kr. | ||
| Død | 669 f.Kr. Harran | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ešar-ḫamat[1] | ||
| Far | Sankerib | ||
| Mor | Naqi'a | ||
| Barn | Shamash-shum-ukin Asurbanipal Serua-eterat | ||
| Nasjonalitet | Assyria Babylon | ||
| Annet navn | akkadisk: Aššur-ahhe-iddina gresk: Ασαραδδων (Asaraddon) | ||
| Regjeringstid | 681 – 669 f.Kr. | ||
Vekst til makt rediger
Da Asarhaddon ble navngitt av faren som hans etterfølger, til tross for at han var den yngste sønnen, forsøkte hans eldre brødre å diskreditere ham. Oraklene hadde navngitt Asarhaddon som den som skulle sette fri de deporterte folkene og gjenoppbygge Babylon etter at Sankerib hadde ødelagt den. Babylon var en hellig by og ødeleggelsen ble sett på som vanhellig. Asarhaddon forble kronprins, men ble tvunget i landflyktighet til et ukjent sted bortenfor Hanilgalbat (Mitanni), det vil si, hinsides Eufrat, mest sannsynlig til et sted som i dag er sørøstlige Tyrkia.
Sankerib ble myrdet i 687 f.Kr., muligens grunnet at Asarhaddon var blitt forfremmet på bekostning av de eldre brødrene, men det synes likevel usannsynlig da han ikke var i en posisjon hvor han kunne utnytte en uro grunnet farens død. Den bibelske fortellingen hevder at det var hans eldre brødre som drepte Sankerib etter det mislykkede forsøket på å erobre Jerusalem og de måtte deretter flykte til landet Ararat.[6] Asarhaddon kom tilbake til hovedstaden Nineve med ilmarsj og beseiret sine rivaliserende brødre i løpet av seks uker med borgerkrig. Han ble formelt erklært som konge våren 681 f.Kr. Hans brødre flyktet fra landet, og deres tilhengere og familier ble henrettet. Det samme året begynte Asarhaddon gjenoppbyggingen av Babylon, inkludert den velkjente Esagila, Marduks tempel og Ekur (gudenes hus) i Nippur (strukturene er tidvis identifisert som Babels tårn).[7] Statuene av de babylonske gudene ble restaurert og gitt tilbake til byen. For ikke å virke for partisk i henhold til Babylonia, beordret han også rekonstruksjonen av den assyriske helligdommen Esharra i Assur. Utlendinger hadde forbud mot å komme inn i dette tempelet. Begge bygninger ble dedikert på bortimot samme dato, år to av hans styre.[8]
Krigføringer rediger
Det første militære toktet til Asarhaddon var rettet mot de nomadiske stammene i sørlige Mesopotamia som hadde angrepet bøndene. I 679 f.Kr. dukket kimmerierne, som hadde drept hans bestefar Sargon II, opp på nytt i Kilikia og Tabal under deres nye hersker Teushpa. Asarhaddon beseiret dem i nærheten av Hubushna, og beseiret samtidig de opprørske de nyhettittiske innbyggerne av Hilakku. Kimmerierne trakk seg videre mot vest hvor de med hjelp fra skytere og urartuere, knuste kongedømmet Frygia i 676 f.Kr.
Kongen i Sidon, Abdi-Milkutti, som hadde gjort opprør mot den assyriske kongen, ble beseiret i 677 f.Kr. og halshugget. Byen ble ødelagt og deretter gjenoppbygd som Kar-Ashur-aha-iddina, «Asarhaddons havn». Befolkningen ble deportert til Assyria. En andel av byttet fra plyndringen gikk til den lojale klientkonge av byen Tyr, Baal I. En delvis bevart avtaletekst med Tyr nevner kongene av Judea, Edom, Moab, Gaza, Ashkelon, Ekron, Byblos, Arvad, Samsi-muruna, Ammon, Ashdod, de ti kongene fra kysten av havet, og ti konger fra midten av havet (identifisert som på Kypros), som assyriske allierte.
I 676 f.Kr. Asarhaddon tok han byene Sissu og Kundu i Taurusfjellene. Mannaiere, skytere under konge Ishpakaia, og «guteere» fra Zagrosfjellene ble også en plage, hvilket er bevitnet i tallrike orakeltekster. Mannaiere, tidligere vasaller av assyrerne, var ikke lenger begrenset til området rundt Urmiasjøen, men hadde også spredt seg inn Zamua hvor de forstyrret handelen med hester mellom Parsuasj og Assyria og nektet å betale ytterligere tributter. Etter at Frygia hadde falt, ble en datter av Asarhaddon giftet bort til den skytiske kong Partatua (Bartatua) av Sakasene for å forbedre forholdet til nomadene. Medere under Khshathrita (Fraortes) hadde også vært et mål for assyriske angrep, men datoen er uklart, antagelig før 676 f.Kr. Senere nådde et assyrisk angrep grensen av «saltørkenene» i nærheten av fjellet Bikni, hvilket er i nærheten av Teheran. Et antall festninger sikret Zagrosfjellene: Bit-Parnakki, Bit-kari og Harhar (Kar-Sharrukin).
En viss Mugallu hadde tatt deler av den nyhettittiske Melid i Anatolia i besittelse, og han assosiert seg selv med kongen av Tabal. Byen Melid ble beleiret i 676 f.Kr, men uten suksess. Det samme året Humban-Haltasj II av Elam angrepet Sippar, men ble beseiert av babylonerne, og døde selv kort tid etterpå. Hans bror og etterfølger Urtaki gjenopprettet freden med Assyria.
Asarhaddon begynte forberedende militær kampanje mot Egypt det neste året som synes å ha feilet. Langt mer uklart er hans krigføring mot landet «Bazu» som skal ha ligget på motsatt side av øya «Dilmun», hvilket kan ha vært Bahrain eller Qatar i Persiabukten «hvor slanger og skorpioner dekket bakket som maur», et tørt land bestående av saltørken.[9] I 673 f.Kr. gikk Asarhaddon til krig mot Urartu under deres konge Rusa II som hadde kommet til hektene igjen etter å ha blitt herjet av Sargon II og kimmerierne.
I 672 f.Kr. døde hans kronprins Sin-iddina-apla. Han hadde vært den eldste sønnen og utsett som etterfølger av Assyria mens han andre sønn Šamaš-šuma-ukin var ment å bli konge av Babylon. Nå ble den yngre Asurbanipal utpekt som etterfølger, men han var ikke populær i hoffet og av presteskapet. Kontrakter ble inngått med ledende assyrere, medlemmer av den kongelige familie og utenlandske herskere for å sikre deres lojalitet med kronprinsen.
I 671 f.Kr gikk Asarhaddon til krig mot farao Taharqa av Egypt. Deler av hæren ble værende igjen for å slå ned et opprør i byen Tyr og kanskje også Ashkelon. De gjenværende dro videre sørover til Rapihu, deretter krysset de Sinaihalvøya, en ørken fylt med farlige dyr, og gikk inn i Egypt. Om sommeren tok han Memfis, og farao flyktet til Øvre Egypt. Asarhaddon proklamerte seg selv som «konge av Egypt, Patros og Kusj», og dro hjem lastet med rikt krigsbytte fra byene på Nildeltaet. Han reiste en seiersstele på denne tiden som viste fram sønnen til Taharqa i lenker, men kort etter at han forlot Egypt, gikk egypterne til opprør mot assyrisk styre.
Døde rediger
Asarhaddon måtte ta et oppgjør med hoffintrigene i Nineve som førte til at han henrettet en rekke adelige, og sendte sin hærfører Sha-Nabu-shu til å gjenopprette orden i Nildalen. I 669 f.Kr. dro han i egen person til Egypt, men døde brått om høsten det samme året i Harran. Han ble etterfulgt av Asurbanipal som konge av Assyria og Šamaš-šuma-ukin som konge av Babylonia.
I moderne populærkultur rediger
Asarhaddon er en figur i Nicholas Guilds historiske roman The Assyrian som forteller om eventyrene til en fiktiv prins «Tiglat-Ashur», satt til tiden under Sankerib i oldtidens Assyria. «Asarhaddon» er beste venn og bror av hovedfiguren og «Asarhaddon» kom til sist selv på tronen av det assyriske riket.
Referanser rediger
- ^ gw.geneanet.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ezra 4 / Hebrew - English Bible / Mechon-Mamre» Arkivert 16. oktober 2023 hos Wayback Machine.. Mechon-mamre.org
- ^ a b «New Advent Bible: Ezra 4». Newadvent.org.
- ^ Nettbibelen: Esra 4[død lenke]
- ^ «The royal family: queen, crown prince, eunuchs and others». Arkivert fra originalen 24. juli 2012. Besøkt 30. september 2012.
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 19:36-37[død lenke]: «Da brøt assyrerkongen Sanherib opp og dro hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive. En gang mens han bøyde seg i bønn for guden Nisrok i hans tempel, hogg sønnene Adrammelek og Sareser ham ned med sverd. De flyktet til Ararat-landet. Og Sanheribs sønn Asar-Haddon ble konge etter ham.»
- ^ Barbara N. Porter (1993): «Images, power, and politics: figurative aspects of Esarhaddon's Babylonian policy» i: American Philosophical Society. ISBN 978-0-87169-208-5. s. 62ff
- ^ Grayson, Albert Kirk (1972): From the Beginning to Ashur-resha-ishi I. Otto Harrassowitz Verlag, s. 19
- ^ Ephʻal, Israel (1982): The Ancient Arabs: Nomads on the Borders of the Fertile Crescent, 9th-5th Century B.C., BRILL, s. 130
Litteratur rediger
- Baruchi-Unna, Amitai (2008): «Crossing the Boundaries: Literary Allusions to the Epic of Gilgamesh in the Account of Esarhaddon's Egyptian Campaign» i: Mordechai Cogan & Dan'el Kahn (red.): Treasures on Camels' Humps: Historical and Literary Studies from the Ancient Near East Presented to Israel Eph`al, Jerusalem, Magnes Press
- Leichty, Erle (2008): «Esarhaddon's Eastern Campaign» i: Mordechai Cogan & Dan'el Kahn (red.), Treasures on Camels' Humps: Historical and Literary Studies from the Ancient Near East Presented to Israel Eph'al, Jerusalem, Magnes Press
Eksterne lenker rediger
- «A summary of Assyrian kings», sammendrag av assyriske konger
- «The murderer of Sennacherib» av Simo Parpola
- Kilder i oldtiden, avtaler med vasaller og Asarhaddons «brev til Gud»
- Esharhaddon’s Syrio-Palestinian Campaign
- Esarhaddon Chronicle Arkivert 10. november 2016 hos Wayback Machine.
| Forgjenger: Sankerib |
Konge av Assyria |
Etterfølger: Asurbanipal |
| Forgjenger: Sankerib |
Konge av Babylon |
Etterfølger: Šamaš-šuma-ukin |