Wikipedia

Kjempespringfrø

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) er en ettårig urt, som stammer fra området mellom Kashmir og Uttarakhand i Himalaya.

Kjempespringfrø
Kjempespringfrø
Nomenklatur
Impatiens glandulifera
Royle
Populærnavn
kjempespringfrø[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordenlyngordenen
Familiespringfrøfamilien
Slektspringfrøslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk og nær-limnisk
Utbredelse: Europa, Asia og litt i Nord-Amerika[3]

Urten ble bragt til England i 1835 og til Norge i 1870–1880. Idag er den utbredt i store deler av Europa, USA og Canada.

Urten hører ikke hjemme i Norge. Både i Norge og i resten av Europa regnes den som en invaderende art, som forårsaker store problemer.

Utseende og kjennetegn rediger

Planta og bladene rediger

Kjempespringfrø er normalt 70-150 cm høy[4], men ved jevnlig slått så kommer det ofte kortere individer, noen ganger helt ned i 10 cm høye.

Hvordan kjempespringfrø sprer frø.
Foto: Juandev

Ellers hvis næringstilgang, vanntilgang og andre forhold er bra for kjempespringfrø, så er det sett individer på 300 cm.[5]

Stengelen er svært saftfull, og har så å si gjennomskinnelige celler. Dette er for at cellene inneholder så mye vann. Stengelen kan dele seg, så det blir flere stengler som bærer blomst på hver plante.

Bladene er motsatte, eller de er tre i én krans. Bladene har en mørkegrønn farge, de er tykke med sagtagger langs kantene og med kjertler ved bladgrunnen og bladstilken, noe som har gitt den dens vitenskapelige artsnavn. Kromosom-tallet hos kjempespringfrø er rapportert som 18 eller 20[4].

Blomster og frukter rediger

Blomstene er røde til hvite med en grov rett spore. Blomstene sitter på en tynn stilk litt ut fra planta. Kjempespringfrø blomstrer fra midsommer til sensommeren. Og en stund etterpå kommer det frøkapsler, som «eksploderer» ved minste berøring, da kan frøene skytes opp til syv meter fra planten. Noe som er med på å gi planten dens enorme spredningspotensiale.

En belgisk studie viser at blomstene til kjempespringfrø er mye mer besøkt av pollinatorer enn blomstene til andre springfrøarter. Blomstene er store og iøynefallende, og planten produserer mye pollen og nektar. De viktigste pollinatorene er blomsterfluer, honningbier og humler, men også andre insekter besøker blomstene, for eksempel jordveps og billen Rhagonycha fulva. Særskilt god pollinering forekommer også hos andre invaderende arter som Rhododendron ponticum og boersvineblom.[6]

Rotsystem rediger

 
Røttene til kjempespringfrø.

Røttene på kjempespringfrø er knipperot, og de er små. Noe som oftest gjør det lett å dra den opp med rota, sammen med at den ofte vokser på fuktige steder.

Utbredelse og historikk rediger

Kjempespringfrø hører egentlig naturlig hjemme i Himalaya.[7] Mens det første tilfellet vi vet om at kjempespringfrø ble dyrket i Europa, er fra 1839 i England, som prydplante. Ellers var det F.C. Scübeler som brakte den inn i Norge først, da han gjorde dyrkningsforsøk med kjempespringfrø i 1870–1880.

 
Kjempespringfrø i fri utfoldelse.
Foto: Wassily

Kjempespringfrø er også funnet ved flere møller, og kan ha kommet dit som forurensning av såfrø eller annet importert plantemateriale.[7] En ser ikke at dette har noe særlig sammenheng med dagens norske bestand av kjempespringfrø, men heller at disse kommer fra hager. For kjempespringfrø har vært sådd og plantet i hager på grunn av sine pene blomster. Sammen med at måten artene i springfrøslekta sprer frø, har blitt sett på som en morsom kuriositet. Men denne «morsomme kuriositeten» har vist seg å ikke være så ufarlig. Det ser ut som at det er mer kjempespringfrø i Europa, enn det er i kjempespringfrøets opprinnelsessted Himalaya.[3]

I Norge har den spredd seg med stor hastighet fra forskjellige hager. Der den har spredd seg i skrekkelig tette og høye bestander, da har den også ofte skygget ut og utkonkurrert det meste av den opprinnelige vegetasjonen. Og dette er grunnen, til den har kommet i den verste gruppa med fremmede arter. Der Artsdatabanken opererer med fem grupper, der SE (svært høy risiko) er verst. Og den er nå funnet forvillet i store deler av Norge helt fra Arnøya i nord, til Lindesnes i sør. Der kjempespringfrø spesielt liker næringsrike super og vassdrag. Kjempespringfrø kan spre seg med stor fart langs slike vassdrag.

I Fremmedartslista er den vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2]

Kjempespringfrø i Stange rediger

Stange kommune har i noen år nå slitt med å bekjempe kjempespringfrø. Kjempespringfrø ble første gang observert i en sidebekk til den Starrelva, som renner mot nord, ved Ljøstad-feltet, som er Stanges industrifelt, et sted imellom år 2002 og 2005. Den har senere spredd seg i stor fart langs Starrelva igjennom Stange, Romedal og Ilseng. Fra der har den spredd seg nedover Svartelva fra der Starelva renner ut, og er nå funnet rett ved grensa til Åkersvika naturreservat. Så på disse ca. 10 år har kjempespringfrø spredd seg ca. 20 km langs Starrelva og Svartelva. I Starrelva er det funnet flere sjeldne arter som tuestarr, dronningstarr, klourt, småvassoleie og vassveronika. Flere av disse hadde kanskje vært borte, hvis Stange kommune og grunneiere langs Starrelva ikke hadde gjort det dem gjør. Og her er det mye jobb igjen å gjøre.

Etymologi rediger

Navnet Impatiens kommer fra det latin, og betyr utålmodig. Dette stammer antageligvis seg fra hvordan denne slekta sprer frø. Navnet ble brukt på springfrøslekta av Rembert Dodoens i 1583. Mens glandulifera betyr den som bærer kjertler som kommer av at bladene har kjertler ved feste til bladstilken.[4]

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023. 
  2. ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kjempespringfrø Impatiens glandulifera som SE for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ a b «Impatiens glandulifera, GBIF (Global Biodiversity Information Facility)». [http:/www.gbif.org GBIF (Global Biodiversity Information Facility)]. Besøkt 14. juli 2014. 
  4. ^ a b c Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  5. ^ Idun Haugan (22. juli 2014). «Vakker, men svartelistet». abc-nyheter. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. juli 2014. 
  6. ^ A. Vervoort, V. Cawoy og A.-L. Jacquemart (2011). «Comparative reproductive biology in co-occurring invasive and native Impatiens species». International Journal of Plant Sciences. 172 (3): 366–377. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/658152. 
  7. ^ a b «Kjempespringfrø, fremmede arter, Artsdatabanken». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 28. juli 2014. Besøkt 14. juli 2014. 

Litteratur rediger

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8
  • Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4
  • L. Balogh (2008). «Himalayan balsam (Impatiens glandulifera Royle)». I Z. Botta-Dukát og L. Balogh. The most important invasive plants in Hungary. Vácrátót: HAS Institute of Ecology and Botany. s. 129–137. ISBN 978-963-8391-42-1. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjempespringfrø&oldid=24137662»