Karen Platou
Karen Platou (født 9. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo) var en norsk politiker (H), arkitekt og kvinnesaksforkjemper. I 1922 ble hun den første kvinne innvalgt til fast plass på Stortinget. Platou var også aktiv i Norsk Kvinnesaksforening, og foreningens daværende leder Aadel Lampe ble innvalgt som hennes vararepresentant på samme liste og valgkrets.
| Karen Platou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juli 1879[1] Mandal | ||
| Død | 10. juni 1950 (70 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, arkitekt, forretningsdrivende | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 5. mars 1926–26. juli 1926 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| 1. januar 1922–31. desember 1924 | |||
| Valgkrets | Kristiania | ||
| 21. juni 1920–22. juni 1921 | |||
| Valgkrets | Kristianias 3. krets, Gamle Aker | ||
Platou ble først folkevalgt som medlem av Kristiania bystyre i 1916 og ble vararepresentant til Stortinget i 1919, før hun ble fast representant i 1922. Første kvinne som møtte på Stortinget var Anna Rogstad, som møtte som vararepresentant i 1911.
Familiebakgrunn og yrkesliv rediger
Hun var datter av Nanna Amalie (født Ræder) og Otto Michael Stoud Platou, kemner i Oslo. På farssiden var hun niese av grunnlegger av Hansa bryggeri Waldemar Stoud Platou og generaldirektør i NSB Christian Emil Stoud Platou. Hun var kusine av arkitekt Frithjof Stoud Platou og skipsmegler Ragnar Stoud Platou.[2] På morssiden var hun kusine av stortingsmann Rudolf Ræder.[3] Karen Platou var ugift.[2]
Hun gikk høyere pikeskole i Oslo og deretter den treårige arkitektklassen på Den kgl. Tegneskole. Deretter studerte hun ved den tekniske høyskolen i Hannover. Fra 1901 til 1903 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania. Fra 1903 til 1914 var hun ansatt som arkitekt ved arkitekt- og ingeniørkontoret Gustav Schrader i Hamburg. Her var hun også aktivt med i sosialt arbeid og var der med å stifte «De norske damers hjælpeforening».[2]
Deretter kom hun hjem til Norge, og ble ansatt som sekretær i Hjemmenes Vel i Oslo i 1917.[2] Denne upolitiske foreningen skal i praksis ha fungert som en høyreforening.[4] Hun var også sekretær i Nordens husmorforbund 1919–1924 og 1929–1936. Deretter drev hun egen forlags- og agenturvirksomhet i Oslo. Blant annet gav hun ut Karen Platous kalender.[2]
Under den andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsbevegelsen, og måtte i 1943 flykte til Sverige.[2]
Politisk arbeid rediger
Hun var medlem av Kristiania bystyre 1916–1919 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Gamle Aker krets i Kristiania 1919–1921, og møtte fast på Stortinget for statsminister Otto B. Halvorsen 1920–1921. I denne perioden satt hun i Stortingets lønningskomité.[3]
Ved stortingsvalget i 1921 ble enmannskretsene opphevet, og Platou ble innvalgt på Stortinget fra Kristiania (senere Oslo) for perioden 1922–1924.[3] Hun ble valgt på en fellesliste med Frisinnede Venstre.[5] Hun satt i Stortingets justiskomité. Kvinnenes og barnas kår var en hovedsak for Karen Platou. I sitt første innlegg i Stortinget protesterte hun mot «statsminister Otto Blehrs påstand om at sjokolade var ren luksus.»[2] I perioden 1925–1927 var hun 1. vararepresentant, og møtte fast for statsråd Karl Wilhelm Wefring fra mars til juli 1926, og satt i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité.[3]
Platou var aktiv i Norsk Kvinnesaksforening og stod som undertegner av støtteoppropet for foreningen i 1936.[6]
I samarbeid med Dorothea Schjoldager, ideelle organisasjoner, massemedia og forretningsverdenen fikk hun i 1918 gjennomslag for etablering av morsdagen i Norge.[2]
Karen Platous vei i Groruddalen i Oslo er oppkalt etter henne.
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 584[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Hellberg, Lars (2003). «Karen Platou». Norsk biografisk leksikon. 7 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ a b c d «Karen Platou». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Arkivert fra originalen 10. januar 2015. Besøkt 10. januar 2015.
- ^ Danielsen, Rolf (1984). Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940. Oslo: Cappelen. s. 81.
- ^ Hambro, C.J. (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Oslo: Tanum. s. 349–350.
- ^ «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936.
Eksterne lenker rediger
- (en) Karen Platou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- «(no) Karen Platou». Norsk biografisk leksikon.