Karen Grude Koht

Karen Grude Koht
Portrett av Karen Grude Koht.jpg
Født16. november 1871[1][2]Rediger på Wikidata
Sandnes[2]Rediger på Wikidata
Død10. juli 1960[1][2]Rediger på Wikidata (88 år)
BærumRediger på Wikidata
Gravlagt Nordre gravlundRediger på Wikidata
Ektefelle Halvdan KohtRediger på Wikidata
Barn Åse Gruda Skard, Paul Gruda KohtRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Pedagog, forfatter, politiker, feministRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Karen Elisabeth Grude Koht (født 16. november 1871 på Brueland i Høiland på Jæren, død 10. juli 1960) var en norsk lærer og forkjemper for kvinnesaken.

FamilieRediger

Hun var datter av lensmann og gårdseier M.A. Grude og Anna Grude (f. Mossige). I 1898 ble hun gift med politiker og historiker Halvdan Koht, og de fikk barna Åse Gruda Skard, psykolog som også ivret for kvinnesak, og Paul Gruda Koht, diplomat og ambassadør.

UtdannelseRediger

I 1893 tok Karen Grude Koht litt skolegang hjemme og på Sandnes, deretter mellomskoleEikeland. Hun ble tidlig politisk interessert (Venstre), med unionsoppløsningen, stemmerett og kvinnesak på dagsordenen. Etter et kortvarig engasjement som huslærer reiste hun til Kristiania og begynte på Fru Ragna Nielsens skole (1894) med anneneksamen i 1895, etterfulgt av folkeskole (1896) og studieopphold ved Sorbonne i Paris (1898) og Oxford University (1908).

Målsak og oversettelserRediger

Koht opparbeidet en sterk interesse for målsaken og språk generelt, og publiserte i Syn og Segn der hun også satt i redaksjonen, samt i For Kirke og Kultur (vesentlig bokanmeldelser). Hun oversatte en del, blant annet Gjer Heimen din Fager (fra svensk, 1903), Naar Jordi Øydest (fra Rene Bazin, fransk, 1913) og Småkarane mine. Ein sumarbok for store og små (fra G. Geijerstam, svensk, 1922).

ForfatterskapRediger

Hennes egen bok Kvinnearbeid kom ut i 1908, omtrent samtidig som hun antok sekretærrollen i det nystiftede Norske Kvinders Nasjonalråd, hvis historie hun beskrev i Norske kvinners nasjonalråd 25 år, Steenske Forlag (1929).

Med biskop Støylen utga hun skoleboken Mi fyste bok (1909)[3], etter påtrykk fra Moltke Moe og Nordahl Rolfsen.

GalleriRediger

EttermæleRediger

I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Karen Grude Kohts auditorium.[4]

LitteraturRediger

  • Hun er skildret av svigersønnen Sigmund Skard i Karen Grude Koht – drag av ein kvinnelagnad, Samlaget (1987).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Karen Elisabeth Grude Koht, Karen_Elisabeth_Grude_Koht
  2. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Karen Elisabeth Grude Koht, Karen_Grude_Koht
  3. ^ Aure, Anton (1884-1924) (1924). Liste over skulebøker på nynorsk: åt folkeskulen, ungdomsskulen, lærarskulen, millomskulen, den høgre skulen og jordbruksskulen. Oslo: Skuleboknemndi åt Studentmållaget. s. 7. 
  4. ^ «Kaller opp bygg etter kvinnelige pionerer». 27.11.2018. Besøkt 12.09.2019.