Kannik (Stavanger)
Kannik er et område på sørsiden av Breiavatnet i Stavanger, og nord for Våland.
| Kannik (Stavanger) | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Kannik (Stavanger) 58°58′00″N 5°43′57″Ø | |||
Geografisk begrensning rediger
Ifølge Egil Henriksen[1] omfattet Kannik opprinnelig i nordvest området langs Breiavatnet mot Kongsgård. Så gikk den på skrå mot krysset Løkkeveien – Kannikgata, ned Kannikgata, Teaterveien til Kongsbrua, Kongsgata, Bergelandsgata til hjørnet med Pedersbakken – Kongsgata (dagens Obstfelders plass).
Konventgrunnen finner en på kartet fra 1843 over Hetland prestegård.[2] På kartet grenset Konventgrunnen til Pedersgjerdet i nord, mellom Bergeland i øst og trolig Breiavatnet og Skolebekken i vest – selv om de ikke er tegnet inn. Konventgrunnen er angitt som «Conventgrunde under Canike». Trolig hadde da Konventgrunnen og Kannik samme eier. Henriksen regnet Konventgrunnen som en del av Kannik.
Historikk rediger
Et område sør for Breiavatnet ble gitt til korbrødrene i Stavanger domkirke 25. november 1322[3] av Bård Peterson og hans svigermor Magnhild Ketilsdatter. Det har vært antatt at dette var hele eller deler av det som i dag er Kannik. Det ble gitt som motytelse for at Bårds avdøde kone kunne gravlegges inne i Domkirken, og for at de skulle holde messe en gang i året på hennes dødsdag for hennes sjel og ringe i kirkens klokker.
I 1770 fortalte Hans Smidt[4] og i 1777 prokurator Høyer[5] – et sagn om at fra de eldste tider skulle Stavanger by ha vært så stor at Breiavatnet lå midt i byen. Smidt legger til at det på Hetland prestegård eller Lagård ikke var funnet spor etter gater eller hus. Det er lite som tyder på at dette er rett.[6] I Sankt Olavsgate er det funnet ei øks og et spinnehjul fra middelalderen.[7]
Kannik var om lag 1620 eid av biskopen, skolemesteren og kirketjeneren i Domkirken.[8] I 1606 fikk soknepresten Kristen Daffinsen og kona Malene Thomasdatter leie Kannikgjerdet med åkrer, eng og kvernsted.[9]
På 1700-tallet var Kannik gården til kapellanen ved Domkirken. I 1768 ble deler av eiendommen solgt til Børge Petersen. Fra 1855 til 1925 var den bolig for soknepresten i Stavanger, og deretter for domprosten i Stavanger. Den siste prosten som bodde her døde i 1931.[10]
I 1855 ble huset til Kannik prestegård bygget. Huset tilhører i dag Stavanger Turistforening, men lå noe lenger nord da det ble bygget.[11]
I 1906 var Kannikbakken 3 som var hjemmet for oberst Gustav Frithjof Diesen (1848–1923), sentrum for store opptøyer i Stavanger – ofte omtalt som Diesenopptøyene.[12][13]
rediger
Bekken som kommer fra Mosvatnet og som renner ut i Breiavatnet, heter Kannikbekken. Deler av bekken er lagt i rør, men er åpen i Kannikparken.
Ved Kongsgata lå Kannikåkeren.[14]
Kannikgata fikk sitt navn i 1882.
Kannik ungdomsskole ligger i St. Svithuns gate, men utenfor det området som opprinnelig ble regnet som Kannik.
I Kannikbekken er det i dag en liten dam nedenfor Teateret, men den er ny. Aagaard har i sitt kart fra 1726 avmerket en dam, i eller i nærheten av Kannikbekken. Tønnes Stavnem skriver at det var en demning tvers over Kannikgata, og at det var et kvernhus omtrent der teateret er nå.[15] Denne gikk under navnet Dammen.
Stavanger jernbanestasjon er endestasjon på Sørlandsbanen og Jærbanen. Området hvor stasjonsbygningen ligger, het opprinnelig Adamsmarken.[16]
Noter rediger
- ^ Sveinung Bendiksen: De geistlige kannikene ga navnet til Kannik, Stavanger Aftenblad, 31. mars 2008.
- ^ Sevald Simonsen: Hetlandsmarkens historie. Ætt og Heim, 1973, Stavanger, side 90.
- ^ Diplomatarium Norvegicum bind III nr 132 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2430&s=n&str=.
- ^ Andreas Emil Erichsen: Samlinger til Stavangers historie, bind I og II. Stavanger, 1906, side 58-59.
- ^ Axel Kielland, privatarkiv i Stavanger Byarkiv, pakke 2 nummer 3, side 164
- ^ Arne Kvitrud: Arnegård i Stavanger, Ætt og heim, 2009.
- ^ Gjenstand S4668 på Arkeologisk museum i Stavanger.
- ^ Kåre Oddleif Hodne: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620. Kristiansand, 1986, side 23, 64 og 69.
- ^ Andreas Brandrud. Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630. Christiania: Det Norske Historiske Kildeskriftfond, 1901, side 472-473.
- ^ Mandius Bernten: Stedsnavn i Stavanger og nærmeste omegn, 1939, side 131.
- ^ Sveinung Bendiksen: De geistlige kannikene ga navnet til Kannik, Stavanger Aftenblad, 31. mars 2008.
- ^ Bernhard Lund: Diesenopptøyene i 1906, Stavanger Aftenblad, 29. juli 1967.
- ^ Ingvar Molaug: Diesenopptøyene i 1906, Oberst Diesen som bodde i Kannikbakken, hadde nedkalt byens vrede over seg i den grad at det førte til de verste opptøyene Stavanger noen gang har hatt. Nå rives oberstens hus, Stavanger Aftenblad, 1. juni 1974.
- ^ Anders Bærheim: Stavanger og næringslivet i dag. Stavanger: Dreyer forlag, 1936, side 96
- ^ Tønnes Stavnem: Optegnelser vedkommende Stavangers fortid. Stavanger, 1906, side 40.
- ^ Navnet Adam er trolig etter en forpakter på Kannik i begynnelsen av 1800-tallet.