Lagård
Lagård eller Ladegård var den gamle avlsgården for superintendentene og biskopene i Stavanger. Gamle skrivemåter er Ladegård og Bispeladegård. I dag et tett bebygd område med boliger, handels-, industri- og kontorbygg.
Ordet lade betyr opplagssted, og er et losse- og lastested. Det viser derfor til handel.[1]
Geografi rediger
Geografisk dekker Lagård området fra Kannik i nord, Våland i vest, Hetland prestegård og Hillevågsvatnet i øst og Hillevåg i sør. Andre gamle stedsnavn i området er blant annet Lagårdsveien, Lagårdskleivå, Lagård kirkegård, Lagårdsåkeren og Klosterhagen. I 1686 ble Våland og Hillevåg regnet som deler av Lagård.[2] Med gården fulgte det også fiskerettigheter - "Hillevågsfisket".
Hovedbygningen på den gamle gården lå på høyden omtrent der Stavanger politikammer er i dag.
Historikk rediger
Det er gjort noen få sporadiske funn fra forhistorisk tid, men ikke funn som tilsier en gammel bebyggelse.
Lagård omtales første gang i 1571[3], og da ble det fortalt at den hadde tilhørt biskopen i Jon Guttormsons tid fra 1541 til 1557. Den var så fratatt biskopene i biskop Jens Ribers periode (1557–1571), men ble igjen lagt til bispestolen etter anmodning fra Jørgen Eriksson i 1574.[4] Vi hører ikke om noen bønder på Lagård, så det kan være at biskopen hadde ansvar for gården selv, og at den daglige driften ble gjort av tjenestefolk.
23.12.1685 kjøpte amtmann Daniel Knoff gården Lagård.[5] [6] Etter hans død i 1687, ble gården solgt tilbake til staten, og så videre til borgeren i Stavanger Jørgen Thomassen.[7] I 1724 eide sønnen Thomas Jørgensen og svigersønnen Herman Høyer gården,[8] [9] mens de var i en langvarig rettsstrid om arven. Fra ca. 1790 til 1824 var kaptein Peder Klow eier av Lagård.[10]
Det var flere husmannsplasser under Lagård. Den eldste vi kjenner er Hillevåg som var husmannsplass i 1701.[11] Våland er kjent som husmannsplass i 1801.[12]
Gården ble etterhvert stykket om i mange deler. Blant annet kjøpte Jon Haugvaldstad i 1834 en del av Bispelagård.
I 1832 kjøpt byen tomt til Lagård kirkegård, som ble innviet i 1834. Den har siden blitt utvidet flere ganger. I 1862 startet Stavanger skytterlag opp der gravlunden er nå.[13]
Jernbanen ble påbegynt 1874, og tok en god del arealer, blant annet også av Lagård gravlund. Senere ble også et stort område brukt til NSBs godsterminal.
På slutten av 1800-tallet var amtmannsboligen og byens fengsel i Lagårdsveien. I dag finner en blant annet Statens hus og Politikammeret her.
Hillevågsvatnet rediger
Hillevågsvatnet har i fra de tidligste tider vært en lun og god havn. På 1800-tallet var Nymans badehus her. Strømsbrua ble åpnet i 1960.
I mange år var vatnet skjemmet med store utslipp av kloakk. Dette er det nå slutt på, og Hillevågsvatnet er videre utbygd som byens største båthavn. Forurensingen kom fra boliger, lett industri, småbåthavnen og NSBs godsterminal.
Referanser rediger
- ^ Helge Sørheim: Sentralsted, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarkier og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder, Universitetet i Bergen Arkeologiske skrifter 10, 2018, side 42.
- ^ Anders Bærheim: En markegangsforretning mellom Bispelagård og Hetland prestegård 1686 på gården Eikanes : med orientering i terrenget og om storgårdens deling i to gårdsparter og Bispelagård, Stavanger Museums årbok, 1958.
- ^ Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, benificeret gods, 2
- ^ Norske Rigs-registranter bind II, side 113-114.
- ^ Anders Bærheim, Stavanger Museums årbok, 1958.
- ^ Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011.
- ^ Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011, side 30-31.
- ^ Ætt og heim, 1973, side 67.
- ^ Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011, side 31.
- ^ Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011, side 42.
- ^ Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011, side 49.
- ^ Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011, side 51.
- ^ Stavanger Aftenblad: Stavangers første skytebane lå på Lagaard der gravlunden ligger nå, 17. august 1962.