Joseph Priestley

Joseph Priestley
Priestley.jpg
Født24. mars 1733Rediger på Wikidata
Birstall i West Yorkshire[1][2]Rediger på Wikidata
Død6. februar 1804[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (70 år)
Northumberland i PennsylvaniaRediger på Wikidata
Gravlagt Riverview CemeteryRediger på Wikidata
Ektefelle Mary Priestley (17621796)Rediger på Wikidata
Far Jonas PriestleyRediger på Wikidata
Mor Mary SwiftRediger på Wikidata
Søsken Timothy PriestleyRediger på Wikidata
Barn Henry Priestley, Joseph Priestley, William Priestley, Sarah PriestleyRediger på Wikidata
Utdannet ved Batley Grammar School[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Filosof, teolog, kjemiker, lærer, politisk teoretiker, dilettant, bibliotekar, lærer, vitenskapshistoriker, fysiker, politiker, oppfinnerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society (1766–), Kungliga Vetenskapsakademien, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, American Academy of Arts and Sciences, American Philosophical Society (1785–), Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Accademia delle Scienze di Torino (1783–), Leeds LibraryRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen (1772)[8], Fellow of the American Academy of Arts and Sciences (1782–)[9]Rediger på Wikidata

Joseph Priestley (født 13. mars 1732jul./ 24. mars 1733greg. i Fieldhead/Birstall ved Leeds i England, død 6. februar 1804 i Northumberland County i Pennsylvania i USA) var en britisk kjemiker, filosof og prest (unitarianer). Han regnes som oppdageren av oksygenet.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Priestley var sønn av en dukmaker og ble født nær herregården Oakwell Hall.[10] Hans mor døde allerede i 1739; han ble adoptert av sin tante Sarah Keighley.[11] Priestley ble for det meste undervist i hjemmet.

Da han var 19 år gammel begynte han ved den non-konformistiske skole i Daventry der han studerte teologi og gamle språk.

VitenskapsmannRediger

Den 1. august 1774 oppdaget Priestley grunnstoffet oksygen.[trenger referanse] I 1775 ble han den første til å publisere oppdagelsen.[trenger referanse] Den svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele hadde gjort den samme oppdagelsen noen år tidligere, men publiserte ikke dette før 1777. Derfor anses ofte Priestley som den som oppdaget oksygenet først. Til tross for oppdagelsen av oksygenet forstod Priestley aldri forbrenningsprosessen, men var tvert i mot til sin død en av de ivrigste tilhengere av flogistonteorien. Derimot kom Priestley likevel til så klar kunnskap at han kunne beskrive oksygenets kretsløp innen den organiske verden.[12]

Priestley ble vurdert til stillingen som astronomJames Cooks andre reise, men ble ikke valgt.[trenger referanse] Han ga besetningen en metode på hvordan lage mineralvann, noe han feilaktig trodde kunne kurere skjørbuk. Han publiserte metoden i pamfletten Directions for Impregnating Water with Fixed Air i 1772. Priestley utnyttet ikke det kommersielle potensialet i mineralvann, men andre som bl.a. Johann Jacob Schweppe tjente godt på det.[trenger referanse]

Blant hans naturvitenskapelige skrifter er også History and present state of electricity (1767) og Experiments and observation on different kinds of air (6 bind, 1779-1786).[12]

Unitariansk prest og leder, filosofRediger

Priestley var unitarianer og ble nødsaget på grunn av religiøse uroligheter i Birmingham i 1794 å forlate Storbritannia og flykte til USA med sin familie,[trenger referanse] og han levde der resten av sitt liv. Her ble han en av de første lederne for den amerikanske unitarismen.

Priestley bekjempet det kirkelige treenighetsdogmet og flere kristologiske dogmer, og anså den øvrige kristenhets utvikling som et frafall fra urkristendommen.[trenger referanse] Dette beskrev han i A history of the corruption of Christianity (2 bind, 1782).

Som filosof gikk han inn for en psykologisk materialisme, som utledet sjelslivet fra nervefunksjonene og betraktet psykologien som en del av fysiologien.[trenger referanse]

Priestleys selvbiografi, Memoirs, utkom i to bind 1806-1807.[13]

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ http://www.londonremembers.com/memorials/joseph-priestley
  2. ^ The Guardian, http://www.guardian.co.uk/uk_news/story/0,3604,1143913,00.html
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Joseph Priestley, biography/Joseph-Priestley
  4. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, http://cths.fr/an/prosopo.php?id=117634, Joseph Priestley, 117634
  5. ^ Sycomore, http://www.assemblee-nationale.fr/sycomore/fiche.asp?num_dept=17830, Joseph Priestley, 17830
  6. ^ Autorités BnF, Joseph Priestley, 121114992
  7. ^ Oxford Dictionary of National Biography, 22788
  8. ^ 30. des. 2018, Royal Society, engelsk, Award winners : Copley Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1336391689&single=true
  9. ^ Members of the American Academy Listed by election year, 1780-1799, https://www.amacad.org/sites/default/files/media/document/2019-10/electionIndex1780-1799.pdf
  10. ^ Wolf-Dieter Müller-Jahncke: Priestley, Joseph. I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (utg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, s. 1183 f.; her: S. 1183 („* 13.3.1733, Fieldhead bei Leeds“).
  11. ^ Bennett R. Willeford: Das Portrait: Joseph Priestley (1733-1804). I: Chemie in unserer Zeit. 13, 1979, s. 111–117.
  12. ^ a b Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Band 21. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1240. 
  13. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Band 21. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1240-1241. 

LitteraturRediger