Joseph Bologne

fransk fiolinvirtuos, komponist og dirigent

Joseph Bologne, Chevalier de Saint-Georges (født 25. desember 1745 i Baillif ved Basse-TerreGuadeloupe, død 10. juni 1799 i Paris) var en fransk fiolinvirtuos, komponist, dirigent og fekter.

Joseph Bologne
Le Chevalier de Saint-George mémoire.jpg
Født25. des. 1745[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Baillif[5]
Død10. juni 1799[1][4][6]Rediger på Wikidata (53 år)
Paris[7]
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Komponist[8], dirigent[8], fekter[8], konsertmester[8], militær[8], fiolinist[8]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av FrimureriRediger på Wikidata
PeriodeKlassisk musikk,[9] abolisjonisme, republikanisme[9]
Musikalsk karriere
Sjanger Opera, solokonsert, kammermusikk, Symfonisk musikkRediger på Wikidata
InstrumentFiolin[9]
Aktive år1770
Notable verk
Nous sommes donc trois ? ou le Provincial à Paris

I vår tid er han mest kjent som den første komponist med afrikansk opprinnelse som skrev i den europeiske kunstmusikktradisjonen, men på sin egen tid var han en kjent idrettsmann og fekter. Han deltok på republikanernes side under den franske revolusjonen og ble oberst i det såkalte «Légion Saint-Georges», det første regimentet i Europa som utelukkende besto av ikke-europeere.

Liv og virkeRediger

Bolognes opphav var lenge ikke helt klarlagt, men det regnes nå som relativt sikkert at han var utenomekteskapelig sønn av den rike plantasjeeieren George de Bologne de Saint-Georges (1711–1774) og den 16-årige slaven Anne Nanon.[10]

Som 13-åring fikk Bologne fekteopplæring ved skolen til Nicolas Texier de la Boëssière. I tillegg fikk han musikkopplæring, sannsynligvis av fiolinvirtuosen Pierre Gaviniès. Han ble raskt ganske kjent som fiolinvirtuos, og Antonio Lolli, Carl Stamitz og komponisten og orkesterlederen François-Joseph Gossec dediserte enkelte verk til Bologne.[11]

 
Kårdeduell (oppvisning) mellom Joseph Bologne og Charles de Beaumont, chevalier d'Éon 9. april 1787 i Carlton House, London

Bolognes gode manérer og ferdigheter som musiker, fekter, skøyteløper og svømmer, førte til at han gjorde stor suksess i det parisiske selskapsliv, ikke minst blant kvinnene. I 1769 ble han førstefiolinist ved Concert des Amateurs («Amatørorkesteret»)[12] og han debuterte som komponist i 1772. Året etter overtok han ledelsen av Concert des Amateurs etter Gossec.[13] I 1776 var han på tale som musikalsk leder av Académie Royale de musique, men utnevnelsen gikk i vasken på grunn av det som er blitt omtalt som rasistisk motivert motstand blant staben.[14] Hans første opera, som ble uroppført i Théâtre-Italien i 1777, fikk liten suksess, ikke minst skyldtes det Pierre Choderlos de Laclos' skuffende libretto. Bologne skrev blant annet «L’Amant anonime» (1780), en komedie i to akter. Dette er den eneste av hans seks operaer vi i dag har i sin helhet, og den er blant annet blitt fremført på Broadway i New York (2016).[15]

På grunn av pengemangel ble Concert des Amateurs nedlagt, men takket være Bolognes frimurerlosje, Neuf Sœurs, og god kontakt med dronning Marie Antoinette, ble Bologne i 1781 leder for «Concert de La Loge Olympique», finansiert av Paris-eliten. Med 65-70 mann var dette Europas største orkester på 1780-tallet.[16]

I 1784 var Bologne ansvarlig for å bestille de legendariske «Paris-symfoniene» av Joseph Haydn, som da oppholdt seg i dagens Ungarn.[17] I 1787, samme år som han ble invitert til England av prinsen av Wales, var Bologne den som framførte «Paris-symfoniene» med et orkester på 66 mann – med Marie Antoinette tilstede.[18]

Bologne var godt kjent i datidens Europa. Under et besøk i Frankrike i 1779 skrev John Adams, senere USAs andre president, om den sagnomsuste, fargede superstjernen i sin dagbok. I nedtegnelsen for 17. mai 1779 skriver Adams om Bologne: «Han er den dyktigste mann i Europa; i riding, løping, skyting, fekting, dans og musikk.»[19] Fra juli til september 1778 bodde arbeidssøkende Wolfgang Amadeus Mozart, som var ti år yngre og da ennå relativt ukjent i Frankrike, i samme hus som Bologne i Paris.[20]

Bologne deltok i den franske revolusjonen og fikk i 1792 kommandoen over 1 000 soldater fra de franske koloniene, Légion franche de cavalerie des Américains et du Midi.[21] Thomas Alexandre Dumas, far til forfatteren Alexandre Dumas, var løytnant i enheten. Under la Terreur ble Bologne fordømt av Comité de salut public og satt fengslet et års tid. Han fikk ingen ny kommando etter løslatelsen i oktober 1794 og ble avskjediget året etter. I 1796 reiste han og en venn til Santo DomingoHaiti, der fargede François-Dominique Toussaint L'Ouverture ledet opprøret mot franskmennenes slaveri av svarte, noe som endte med Haitis vellykkede revolusjon i 1804. Skuffet over utviklingen på Haiti, returnerte Bologne til Frankrike allerede året etter. I Paris ble han så leder av symfoniorkesteret Le Cercle de l'Harmonie, og han viet de siste år av sitt liv til musikken.[22]

Musikalsk stil ogRediger

Stilistisk hører Joseph Bologne Chevalier de Saint-Georges' verk til tidligklassisismen. Han skal være påvirket av Mannheimerskolen og fra lærerne og François-Joseph Gossec.

Et BBC-program har vist hvordan Bolognes fiolinkonserter har høyere vanskelighetsgrad enn Mozarts.[23] Det er uklart hvorvidt Bologne påvirket den yngre samtidige Mozart, men det er kommet frem at han influerte den senere Beethoven.[24] I 2001 ble gaten «Rue du Chevalier Saint-George» oppkalt etter Bologne i Paris.[25] I Norge omtalte Kjell Hillveg i 2004 CD-en fra Naxos med hans komposisjoner, der Qian Zhou spiller fiolin og Kevin Mallon er dirigent.[26]

VerkRediger

Ved siden av sin gjerning som dirigent og fiolinist, skrev Saint-Georges 14 fiolinkonserter, to symfonier, 18 strykekvartetter eller quatuor concertant, 12 cembalo- og fiolinsonater, sanger og seks operaer. L’Amant Anonyme (1780) er den eneste av operaene hans som er bevart.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Musicalics, oppført som Joseph Boulogne, Chevalier de Saint-Georges, Musicalics composer ID 80692[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00670176, oppført som Joseph Bologne Chevalier de Saint Georges[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=joseph;n=de+bologne, oppført som Joseph de Bologne[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Joseph Boulogne de Saint-Georges, Find a Grave 80959839, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://www.berlinerfestspiele.de/en/berliner-festspiele/programm/bfs-kuenstler/bfs_kuenstler_detail_301335.html; besøksdato: 27. oktober 2021.
  6. ^ International Music Score Library Project, oppført som Joseph Bologne Saint-Georges, IMSLP-identifikator Category:Saint-Georges,_Joseph_Bologne, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://parkersymphony.org/the-black-mozart; besøksdato: 27. oktober 2021.
  8. ^ a b c d e f www.nytimes.com, besøkt 27. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c https://www.nytimes.com/2020/07/22/arts/music/black-mozart-joseph-boulogne.html; besøksdato: 27. oktober 2021.
  10. ^ G. Banat, s. 72.
  11. ^ G. Banat, s. 58, 59.
  12. ^ Chevalier de Saint-George und - Napoleon, einarschlereth.blogspot.nl
  13. ^ G. Banat, s. 162.
  14. ^ Herbjørnsrud, Dag (19. september 2018). «Slavesønnen som var større enn Mozart». dagbladet.no (norsk). Besøkt 25. september 2021. 
  15. ^ Peterson, Tyler. «New York Premiere of L'AMANT ANONYME Set for 59E59 Theaters». BroadwayWorld.com (engelsk). Besøkt 25. september 2021. 
  16. ^ «Le Chevalier de Saint-George, Afro-French Composer, Violinist & Conductor». chevalierdesaintgeorges.homestead.com. Besøkt 25. september 2021. 
  17. ^ «Joseph Bologne, Chevalier de Saint-Georges: Through the Years». Handel and Haydn Society (engelsk). 8. juli 2021. Besøkt 25. september 2021. 
  18. ^ Admin. «Joseph Bologne fra Karibia i Paris: Større enn Mozart – Senter for global og komparativ idéhistorie». Besøkt 25. september 2021. 
  19. ^ «John Adams diary 29, 12 March - 31 July 1779». www.masshist.org. Besøkt 25. september 2021. 
  20. ^ Banat, Gabriel (2006). The Chevalier de Saint-Georges: Virtuoso of the Sword and the Bow (engelsk). Pendragon Press. ISBN 978-1-57647-109-8. 
  21. ^ G. Banat, s. 373.
  22. ^ «Le Chevalier de Saint-George, Afro-French Composer, Violinist & Conductor». chevalierdesaintgeorges.homestead.com. Besøkt 25. september 2021. 
  23. ^ «BBC Radio 4 - In Search of the Black Mozart». BBC (engelsk). Besøkt 25. september 2021. 
  24. ^ G. Banat, s. 135, 166.
  25. ^ «Paris Street Signs Correct Dates of Le Chevalier de Saint-Georges (1745-1799), Legion Name». AfriClassical. 2. april 2010. Besøkt 25. september 2021. 
  26. ^ «SAINT-GEORGES, J.B.C. de:: Violin Concertos, Vol. 2 - Op. 3, No. 1, Op. 4, No. 1 and Op. 12, No. 2 (Zhou Qian, Toronto Chamber Orchestra, Mallon) - 8.557322». www.naxos.com. Besøkt 25. september 2021. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger