Fekting

Fekting er kunsten å duellere med sverd. Sportsfekting som idrett regnes som en kampsport. Olympisk sportsfekting har tre offisielle grener: florett, sabel og kårde. I det aller første OL i Athen i 1896 ble det konkurrert i florett og sabel, men kårde kom med i OL 1900 i Paris slik at alle tre våpengrener var representert. Norge har kun hatt OL-deltagelse i florett og kårde, aldri i sabel, med beste OL-resultat i 2012 da Bartosz Piasecki vant OL-sølv i kårdefekting.

Russiske Igor Turtsjin og amerikanske Weston Kelsey i fektekamp under sommer-OL i 2004.

Historie

Oppvisningsduell med florett mellom fektemestrene Joseph Bologne, Chevalier de Saint-Georges og Charles de Beaumont, Chevalier d'Éon 9. april 1787 i Carlton House, London

Moderne fekting har sine fjerne røtter i gammel krigskunst, og helt tilbake i det gamle Egypt fantes det skoler for sverdkamp. Seinere skulle blant annet grekerne, romerne og våre egne vikinger se verdien i å lære seg våpenbruk. Å kunne svinge sverdet skikkelig var livsviktig for enhver kriger. Utover middelalderen utviklet våpnene seg kontinuerlig for å holde tritt med stadig bedre rustninger. Dette kappløpet tok slutt etter hvert som kruttvåpen gradvis fortrengte både sverd og rustninger fra slagfeltet.

Moderne fekting har sine aner fra den europeiske renessansen. Sverdet hadde blitt mindre viktig i krig, men var til gjengjeld det foretrukne våpenet i private dueller, spesielt i adelskretser. I 1500-tallets Spania ble sverdet en del av det sivile dagligantrekket, og fekteskoler sørget for å gi unge adelsmenn kyndig opplæring i effektiv duellering. Den nye fektingen brakte med seg nye, lettere våpen, beregnet for hurtige støt heller enn tunge hugg. Floretten dukket opp som undervisningsvåpen, og fektekunsten ble del av det adelige dannelsesidealet. I flere land ble det etterhvert forbud mot privat duellering, eller man søkte i det minste å begrense mannfallet ved å sørge for at kampene ble stoppet straks noen var stukket til blods («first blood»). Den samme regelen ble gjort gjeldende i den seinere kårdefektingen, ved at hele kroppen ble gyldig treffområde og ikke bare de vitale områdene.

Sportsfekting

Diego Confalonieri (v) mot Fabian Kauter (h) under Trophée Monal 2012

Moderne sportsfekting vokste ut av den «klassiske» renessansefektingen og fikk angivelig sitt gjennombrudd under de første Olympiske leker i 1896. Fekting hadde blitt en sportsgren. Etter mange års uenigheter mellom den franske og italienske fekteskolen, ble FIE (Fédération Internationale d'Escrime) stiftet i 1913 for å utvikle et felles regelverk. Elektrisk registreringsutstyr ble innført i 1934, og gjorde dømmingen av den hurtige, nye idretten langt lettere.

Våpentyper

Det finnes tre typer våpen innen sportsfekting: kården, floretten, og sabelen.

• Kården er den tyngste (opp mot 770 gram) og har den stiveste klingen og den største klokken (den som beskytter hånden). Det er også våpenet som har mest til felles med klassiske duellvåpen. I spissen finner man en utløser, som ved et trykk på 750 gram utløser et elektrisk signal som registreres på et apparat ved siden av pisten. Kården er et såkalt støt- eller stikkvåpen, det vil si at gyldige treff kun kan utløses med våpenets spiss. Gyldige støt kan settes over hele kroppen. Kården har enten «pistolgrep»,«fransk grep» eller «italiensk grep» (lite brukt).
• Floretten har en mykere klinge enn kården, og er også et støtvåpen. Poeng scores ved treff på gyldig treff-flate som er motstanders torso, og støtet må ha minimum 500 grams trykk. Gyldig treff-flate er dekket av en florett-lame (metall-vest) som brukes over fektejakken. Treff på motstanders kropp utenfor florett-lame’en (ugyldige treff) registreres med et hvitt lys på elektroniske scoringsapparat, mens gyldige treff registreres med farget lys (rødt/ grønt)
• Sabelen er primært et huggvåpen der man scorer poeng ved å bruke klingen til å treffe motstanderen. Et lett hugg med sabelklingen er nok til å utløse treffregistring på elektronisk scoringsapparat (rødt/ grønt lys), i motsetning til florett og kårde, der støt må ha henholdsvis 500 grams og 750 grams trykk for å bli registrert. I sabelfekting snakker man om å kutte eller hugge, heller enn støte eller stikke som for stikkvåpnene florett og kårde. Gyldig treff-flate i sabelfekting er overkroppen, inkludert armene og hodet. Poeng kan også scores med klingespissen. Elektrisk scoringsutstyr registrerer gyldige treff på sabel-lame (metalljakken som brukes utenfor fektejakken) og på sabelmasken.

Utstyr

Utstyr for sportsfekting:
1. jakke
2. Hanske
3. Ledning
4. Kårder
5. Knebukser
6. Maske
7. Undervest (plastron, brystbeskyttelse)

En fekteutrustning består av jakke, bukse, maske, undervest (plastron), hanske, sokker, sko, våpen og kroppsledning. Kvinner trenger dessuten brystplate og mange gutter/ menn bruker susp i kårdefekting, noe som ikke er vanlig for florett- og sabelfekting. For florettfekting må fekteren i tillegg ha en metallvest ytterst, ofte kalt florett-«lamé», mens fekteren i sabelfekting har en metalljakke (sabel-«lamé») med ermer. Metallvesten og metalljakken dekker gyldig trefflate i hhv florett- og sabelfekting, slik at treff utenfor vesten/ jakken registreres på elektroniske scoringsapparat som ugyldig (florett) eller registreres ikke (sabel).

Maskene som brukes for hvert våpen er forskjellige, grunnet forskjellige gyldige trefflater for hvert våpen.

Fektejakke, undervest og bukse er laget av kevlar eller et annet egnet materiale, og FIE-merket fektebekledning skal tåle et trykk på 800 Newton pr mm² (altså 800 megapascal eller omtrent 8 000 ganger lufttrykket), mens maskeskjegget skal tåle et trykk på 1 600 Newton pr mm². Det finnes også fektebekledning i 350 Newton-kvalitet, mest brukt til trening og for barn. Sikkerhetskravene for fekteutstyr er satt for å unngå skade dersom en våpenklinge skulle brekke. Kravene har blitt utviklet fortløpende basert på erfaringer. Skader er svært sjelden i sporten.

Pisten

Konkurranseområde i fekting kalles pist, og er 1,5-2 meter bredt og 14 meter langt, og består i praksis av et finvevet teppe av kobbertråd eller et annet egnet materiale. Pisten deles på midten av en tverrlinje. To meter fra tverrlinjen er det på begge sider en gardlinje, hvor fekterne har sin utgangstilling ved kampstart og treff. Pistens overflate er elektrisk ledende, slik at treff på denne ikke blir registrert.

OL

Utdypende artikkel: Fekting under Sommer-OL

Fekting har vært med på det olympiske programmet siden starten av de moderne Olympiske lekene i Athen i 1896. I OL 1896 var det kun florett og sabel som fekterne konkurrerte i, og kårde kom først med blant fekteøvelsene i OL 1900, avholdt i Paris. Kvinner fikk lov å delta for første gang i 1924 i Paris.

I Norge

Fekting i Norge har lange tradisjoner. Sporten ble allerede i 1906 organisert ved stiftelsen av Oslo Fekteklub. Dette var kimen til at Norges Fekteforbund ble stiftet i 1911, og at Norge var ett av 9 europeiske land som bidro til å stifte FIE.

I Norge fektes det hovedsakelig kårde, og det har siden 1987 kun blitt arrangert Norgesmesterskap (NM) i denne grenen. Siste NM i sabel (kun for herrer) ble avholdt i 1973, og siste NM i florett (for både damer og herrer) ble arrangert i 1986.

I 2017 arrangerte Kristiansand Fekteklubb, i samarbeid med Molde Fekteklubb, Nordiske Mesterskap i sabelfekting, der sabelfektere fra ni land deltok.

Siden 1980-årene er det dermed kun i våpengrenen kårde at Norge kan fremvise internasjonale resultater, da det ikke har vært norsk landslag i florett eller sabel. Claus Severin Mørch fra Bygdø fekteklubb tok i 2005 bronsemedalje i senior-VM. Sturla Torkildsen fra Njård fekting tok i 1999 bronse i EM for juniorer. Sturla Torkildsen var Norges eneste norske deltager i fekting under OL i Beijing 2008. Fredrik Backer fra Njård fekting ble Europamester U23 i 2008 og har tatt to bronser i Junior-VM. Det norske juniorlandslaget for gutter tok VM-sølv i lagkonkurransen i junior-VM 2005. Mariella Fossum fra Bygdø tok sølv i kadettkonkurransen samme året.

Njård fekting er også flere ganger Nordiske mestre i lag for herrer de siste årene og har en 6.-plass fra Europacupen i 2007 (fektingens mesterliga).

Beste norske plassering i OL er Bartosz Piasecki, Bygdø Fekteklubb med sølv fra sommer-OL i London 2012. Beste plassering før det var Nils Koppang, Oslo fekteklub, med 11.-plass fra 1984.

Kristiansand Fekteklubb hadde i perioden 2009-2015 fekting i alle tre våpengrener. Klubben meldte seg ut av Norges Fekteforbund i 2014 i protest mot at forbundet ikke vil støtte like utviklingsmuligheter for alle tre våpengrener, i tråd med Norges Idrettsforbunds verdier om likeverd og mangfold.

Norske medaljer i VM, EM og OL

År	Mesterskap	Medalje	Våpen	Utøver(e)
1922	Senior VM	Gull	Kårde	Raoul Heide
1970	Junior-VM	Sølv	Kårde	Jeppe Normann (Bygdø Fekteklubb)
1977	Junior-VM	Gull	Kårde	Nils Koppang (Oslo Fekteklubb)
1978	Junior-VM	Gull	Kårde	Nils Koppang (Oslo Fekteklubb)
1991	Kadett VM	Bronse	Kårde	Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)
1993	Kadett VM	Gull	Kårde	Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)
1994	Junior-EM	Bronse	Kårde	Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)
1995	Junior-VM	Bronse	Kårde	Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)
1995	Junior-EM	Gull	Kårde	Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)
1999	Junior-EM	Bronse	Kårde	Sturla B. Torkildsen (Oslo fekteklubb)
2005	Kadett VM	Sølv	Kårde	Mariella Fossum (Bygdø Fekteklubb)
2005	Junior-VM	Bronse	Kårde	Fredrik Backer (Oslo fekteklubb)
2005	Junior-VM	Sølv	Kårde	Fredrik Backer (Oslo fekteklubb), Aleksandr Tarkovskij (Oslo fekteklubb), Thomas Ertzeid (Bergen fekteklubb)
2005	Senior VM	Bronse	Kårde	Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)
2007	Kadett VM	Bronse	Kårde	Pia Klafstad (Bygdø Fekteklubb)
2007	Junior-VM	Bronse	Kårde	Fredrik Backer (Njård fekting)
2008	U23 EM	Gull	Kårde	Fredrik Backer (Njård fekting)
2009	U23 EM	Bronse	Kårde	Bartosz Piasecki (Bygdø Fekteklubb)
2012	Sommer-OL	Sølv	Kårde	Bartosz Piasecki (Bygdø Fekteklubb)

Eksterne lenker

• (en) Fencing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Fencing – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Norges Fekteforbund