Åpne hovedmenyen

François-Joseph Gossec

komponist og orkesterleder
François-Joseph Gossec
Gossec-portrait.jpg
Født17. januar 1734[1][2][3][4]
Vergnies
Død16. februar 1829[1][2][3][4] (95 år)
Passy
Gravlagt Père Lachaise
Beskjeftigelse Komponist, fiolinist
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen
Musikalsk karriere
Sjangeropera, symfoni
Instrumentfiolin
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Notable verk
Thésée

François-Joseph Gossec (også: Gaussé, Gossé, Gosset og Gossez; født 17. januar 1734 i Vergnies i Hainaut, Belgia, død 16. februar 1829 i Passy ved Paris) var en vallonsk-fransk komponist og orkesterleder.

Liv og virkeRediger

Bondesønnen Gossec ble i seksårsalder korgutt ved stiftskirka i Walcourt, senere ved St. Aldegonde i Maubeuge. Han ble deretter medlem av kapellet i Maubeuges Peterskirke og fikk den første undervisningen i fiolin, klaver, harmonilære og komposisjon av lederen, Jean Vanderbelen. Fra 1741 til 1751 var Gossec korgutt ved Vårfruekatedralen i Antwerpen og fikk ytterligere musikkundervisning av domkapellmester André-Joseph Blavier.

I 1751 reiste Gossec til Paris med et anbefalelsesbrev stilet til Jean-Philippe Rameau, som på det tidspunktet ledet privatorkesteret til Alexandre Le Riche de La Pouplinière, og i 1754 ble Gossec medlem av orkesteret som Rameau fortsatt ledet. Gjennom Rameaus' etterfølger, Johann Stamitz, ble Gossec fortrolig med Mannheimerskolens musikalske nyvinninger: homofone orkestersymfonier, virkningsfulle dynamikkeffekter, og dessuten med instrumenter som var verdifulle i sammenhengen, klarinetter, bassetthorn og andre blåseinstrumenter. Fra 1762 ledet Gossec flere anerkjente franske orkestre.

Gossec skrev kammermusikk og symfonier, hvorav de seks første ble publisert i 1756 som opus 3. Det store 90 minutters verket Requiem – Grand Messe des Morts med uroppføring mai 1760 i Eglise Jacobine i Paris, gjorde Gossec berømt over natta. Et Te Deum fra 1779, skrevet i anledning Marie Antoinettea svangerskap, er en annen kompositorisk milepæl. Gossec hadde mindre hell med sceneverkene, delvis på grunn av dårlige libretti. I samtiden dominerte André Grétry og Christoph Willibald Gluck operascenene.

Til tross for at Gossec hadde adelige tjenesteherrer, var han en ivrig tilhenger av ideene som ledet til den franske revolusjon. Han skrev et Te Deum for mannskor og blåseorkester til føderasjonsseremonien på Champ de Mars 14. juli 1790 og en rekke andre representasjonsverk for festlighetene i revolusjonstiden. Marche lugubre fra september 1790, skrevet til Mirabeaus død, var nærmest et standardverk for revolusjonseremoniene.

Da Conservatoire de Paris ble grunnlagt i 1795, fikk Gossec, Jean-François Lesueur, Étienne-Nicolas Méhul, Luigi Cherubini og Grétry i fellesskap overoppsynet med institusjonen.

VerkoversiktRediger

Verk for orkesterRediger

  • 1760 Requiem – Grande Messe des Morts/Missa Pro Defunctis
  • 1774 Sinfonie F-dur
  • 1775 Sinfonie D-dur
  • 1776 Sinfonie C-dur
  • 1777 Sinfonie D-dur
  • 1791 Invocation – chantée pour la translation des cendres de Voltaire au Panthéon à la station de l'Opera le 11. juillet 1791
  • Dernière messe des vivants
  • Sinfonie Es-dur opus 5 nr. 2
  • Symphonie à grand orchestre «La Chasse» D-dur opus 13 nr. 3
  • Sinfonia à più stromenti, c-moll

Verk for blåseorkesterRediger

  • 1790 Te Deum for trestemmig mannskor og blåseorkester
  • 1790 Le Chant du 14 Juillet (14. juli-sangen, revolusjonshymne) for trestemmig mannskor og blåseorkester
  • 1793–1794 Symphonie pour Musique Militaire
  • 1793 Marche lugubre
  • 1793 Symphonie concertante D-dur du ballet «Mirza»
  • 1794 Chœur patriotique for trestemmig mannskor og blåseorkester med tekst av Voltaire
  • 1794 Chœur à la liberté for blandakor og blåseorkester med tekst av Marie-Joseph Chénier
  • 1794 Hymne à l'Être Suprème for soli, kor og blåseorkester
  • 1809 Symphony in F major «Symphonie à 17 parties»
  • Aux Manes de la Gironde for solister, blandakor og blåseorkester
  • Chant funèbre sur al mort de Ferraud
  • Chœur patriotique med tekst av Jean-Antoine Roucher
  • Domine Salvum for trestemmig mannskor og blåseorkester
  • Marche religieuse
  • Hymne à Voltaire – Hymne sur la translation du corps de Voltaire au Panthéon med tekswt av Marie-Joseph Chénier
  • Hymne funèbre
  • Hymne à la nature for blandakor og blåseorkester med tekst av Varon
  • (Hymne ohne Titel) for blandakor og blåseorkester
  • Hymne a Jean-Jacques Rousseau for sangere og blåseorkester
  • Hymne a Humanité for blandakor og blåseorkester
  • Hymne à la liberté med tekst av Caron
  • Hymne à la liberté med tekst av Varon
  • Hymne à la statue de la liberté med tekst av Varon
  • Hymne a victoire for blandakor og blåseorkester
  • Hymne pour la celebariton de victoire for solister, blandakor og blåseorkester
  • Hymne pour la 14 Juillet med tekst av Marie-Joseph Chénier
  • L'Offrande à la Liberté (revolusjonshymne)
  • La Marseillaise (den franske nasjonalsangen) for trestemmig mannskor og blåseorkester
  • Marche funèbre
  • Marche vitorieuse
  • Marche for to små fløyter, to klarinetter, trompeter, to horn i F, to fagotter og serpent
  • Marche for to små fløyter, to klarinetter, trompeter, to horn i F, to fagotter og serpent
  • Nationale ronde med tekst av Marie-Joseph Chénier
  • Peuple, éveille-toi (revolusjonshymne)
  • Symphonie in C

KammermusikkRediger

  • op.14 6 strykekvartetter (1770)
  • op.15 6 strykekvartetter (1772)

Oratorier og sceneverkRediger

  • 1765 Le tonnelier, opera
  • 1766 Les Pêcheurs, opera
  • 1767 Toinon et Toinette, opera
  • 1767 Le Double Déguisement, opera
  • 1768 Les Agréments d'Hylas et Silvie, opera
  • 1792 Le Triomphe de la Republique ou Le Campde Grand Pré
  • Alexis et Daphné
  • La Nativité, oratorium

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Francois-Joseph Gossec, biography/Francois-Joseph-Gossec
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13894625s
  4. ^ a b Dictionnaire des Wallons, 9. okt. 2017, François-Joseph GOSSEC, gossec-francois-joseph

LitteraturRediger

  • Fernand Tonnard: François-Joseph Gossec, musicien hennuyer de la révolution française. Vanderlinden, Brüssel 1938.
  • Jacques-Gabriel Prod'homme: François-Joseph Gossec (1734–1829). La vie, les œuvre, l'homme et l'artiste. La Colombe, Paris 1949 (Collection Euterpe 8).
  • Roland Mortier (Hrsg.): Fêtes et musiques révolutionnaires. Grétry et Gossec. Éditions de l'Université de Bruxelles, Brüssel 1990, ISBN 2-8004-0994-0 (Études sur le XVIIIe siècle 17).
  • Claude Role: François-Joseph Gossec (1734–1829). Un musicien à Paris, de l'Ancien Régime à Charles X. L' Harmattan, Paris u. a. 2000, ISBN 2-7384-9678-4.

Eksterne lenkerRediger