Quatuor concertant

Quatuor concertant er en betegnelse som, spesielt i Frankrike, ble brukt om en komposisjon for fire soloinstrumenter, til vanlig to fioliner, bratsj og cello, dvs. en strykekvartettbesetning. I blant ble førstefiolinen erstattet med fløyte, obo eller klarinett.

Giovanni Battista Viotti skrev 15 quatuors concertants

Komposisjoner ble opprinnelig påført betegnelsen quatuor concertant for å markere at alle de fire instrumentene var essensielle for det musikalske forløpet, men utgiverne brukte snart betegnelsen temmelig løst også om andre komposisjoner for fire strykere. Fra rundt 1770 til 1800 ble det i Paris markedsført flere tusen komposisjoner som var påført betegnelsen. Anslagsvis 200 ulike komponister var representert. Antallet falt betydelig i tiårene etter århundreskiftet.

Quatuors concertants er vanligvis tosatsige, sjeldnere tresatsige. For de tosatsige verkene er førstesatsen vanligvis en allegro, mens andresatsen gjerne er en rondo eller en variasjonsats. For tresatsige stykker etterfølges førstesatsens allegro vanligvis av en langsommere sats, med en hurtig allegro eller en presto som finalesats. Karakteristisk er at de ulike stemmene skifter på å ha soloen, iblant tar også celloen føringen. Melodiene er fengende og ikke sjelden operalignende, preget av stor innfallsrikdom hva gjelder harmoniske, rytmiske og melodiske detaljer.

En variant kalt Quatuor d'airs connus («kvartett med kjente sanger») består av variasjonsatser basert på populære melodier, folkesanger og opera-arier.

Det er tydelige paralleller mellom quatuor concertant og Sinfonia concertante, en sjanger som ble dyrket i Paris på samme tid. Derimot må ikke quatuor concertant blandes sammen med quatuor brillant, en form som oppsto rundt 1800 og som karakteriseres av at tre stemmer ledsager en dominerende førstefiolin.

Viktige parisiske komponister av strykekvartetter i perioden 1770 til 1789

• François-Joseph Gossec (6 strykekvartetter Op.15, 1772)
• Nicholas Joseph Chartrain (36 strykekvartetter, 1772–1785)
• Pierre Vachon (24 strykekvartetter, ca.1772- ca.1782)
• Joseph Bologne de Saint-George (18 strykekvartetter, 1773–1785)
• Jean-Baptiste Davaux (25 strykekvartetter, 1773–1807)
• Giuseppe Cambini (174 strykekvartetter, 1773–1805)
• Etienne Bernard Barrière (18 strykekvartetter, 1776–1782)
• Jean-Baptiste Bréval (18 strykekvartetter, 1776–1785)
• Nicolas Dalayrac (36 strykekvartetter, 1777–1781)
• Josephus Fodor (24 strykekvartetter, 1781–1789)
• Giovanni Battista Viotti (15 strykekvartetter, 1783–1817)
• Federigo Fiorillo (15 strykekvartetter, 1786–1799)

Kilder

• Janet Muriel Levy: Quatuor concertant, ouk.edu.tw

Litteratur

• Friedhelm Krummacher: Das Streichquartett, bind. 1: Von Haydn bis Schubert (Handbuch der musikalischen Gattungen 6,1), 2001, s. 191–222.
• Dieter Lutz Trimpert: Die Quatuors concertants von Giuseppe Cambini, Schneider: Tutzing 1967.
• Janet Muriel Levy: The Quatuor concertant in Paris in the Later Half of the Eighteenth Century, avhandling Stanford 1971.