Antonio Lolli

italiensk komponist

Antonio Lolli (født rundt 1725 i Bergamo; død 10. august 1802 i Palermo) var en italiensk fiolinist og komponist fra overgangen mellom seinbarokken og klassismen.

Antonio Lolli
Antonio Lolli.jpg
Fødtca. 1725[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bergamo[5]Rediger på Wikidata
Død10. august 1802[6][2][4]Rediger på Wikidata
Palermo[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse KomponistRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
InstrumentFiolin

Lolli var en av de mest kjente fiolinistene på 1700-tallet. I 1764 og 1768 var han i Paris, og skrev ved begge anledninger verk til en annen av tidens kjente fiolinister, Joseph Bologne, Chevalier de Saint-Georges.[8]

Fra 1758 til 1774 var Lolli fiolinsolist ved hoffkapellet i Stuttgart og fra 1774 til 1783 kammerfiolinist hos tsarina Katarina II av Russland i St. Petersburg, der han sluttet fordi helsa ikke hadde godt av klimaet i byen. I årene etter gav han konserter i Warszawa, Stettin, Berlin, Wien, Roma, Amsterdam, Utrecht og Skandinavia. I 1794 ble han kapellmester ved det kongelige hoffkapell i Napoli.

Lolli publiserte ni fiolinkonserter, hvorav Konsert nr. 7 i G-dur fikk størst suksess. Han skrev også sonater for to fioliner opus 9 (1785), tre samlinger hver med seks sonater for fiolin og generalbass (1760, 1769, 1767) og 36 kapriser for fiolin solo. Læreverket L'école du violon en quatuor (Berlin, 1784) kom ut i fem opplag fram til 1804.

Sønnen Filippo Lolli (1773 – ?) ble en kjent cellist.

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ Musicalics, Musicalics composer ID 92647, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mq783z, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  8. ^ Gabriel Banat. The Chevalier de Saint-Georges: virtuoso of the sword and the bow, après Félix Huet, 1880

Eksterne lenkerRediger