Jægervasselva
Jægervasselva (også kalt Jægerelva) er ei elv i Lyngen kommune i Troms. Den ligger på vestsida av Lyngsalpan og munner ut i Ullsfjorden ved bygda Jægervatn. Vassdraget domineres av innsjøen Jægervatnet (7,2 km²) som ligger bare 3 meter over havnivå. Selve Jægervasselva er den korte elva mellom Jægervatnet og Ullsfjorden, som er bare 630 meter lang, men sammen med hovedtilløpet Stortindelva har hele vassdraget en lengde på 18,84 km, og et nedbørfelt på 94,18 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 4,88 m³/s.[1] Øvrige tilløpselver er Trollvasselva i sør, Forholtelva i øst og Botnelva i nord. Vassdraget ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.[2] Store deler av nedbørfeltet ligger i Lyngsalpan landskapsvernområde.
| Jægervasselva | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Kommune | Lyngen | ||
| Lengde hovedløp | 0,63 km | ||
| Lengde totalt | 18,84 km | ||
| Nedbørfelt | 94,18 km² | ||
| Middelvannføring | 4,88 m³/s | ||
| Start | Jægervatnet | ||
| – Høyde | 3 moh. | ||
| – Koord. | 69°43′53″N 19°51′39″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Brevatnet | ||
| – Høyde | 542 moh. | ||
| – Koord. | 69°37′58″N 20°01′03″Ø | ||
| – Vannstreng | Stortindelva - Jægervatnet - Jægervasselva | ||
| Munning | Ullsfjorden ved Jægervatn | ||
| – Koord. | 69°43′52″N 19°50′50″Ø | ||
| Sideelver | Stortindelva, Trollvasselva, Forholtelva, Botnelva | ||
Den østlige delen av nedbørfeltet til Jægervasselva er preget av de alpine landskapsformene i Lyngsalpan, med botner, tinder, isbreer og store aktive urer. De høyeste toppene i Jægervasstindan når opp i over 1600 moh. Den vestlige delen, som domineres av Jægervatnet, er et relativt lavtliggende og frodig landskap. Øst og vest for vatnet ligger bjørkeskoger med ei tregrense mellom 200 og 300 moh. I lave partier og bekkedaler ned mot vannet finnes frodige områder med gråor og hegg. Det ligger store myrer nord og sør for Jægervatnet, og i nord ligger også Stormyra naturreservat.[2]
Berggrunnen i nedbørfeltet er sammensatt, og domineres av fyllitt, glimmerskifer og gabbro, foruten betydelige arealer med kvartsitt på østsida av Jægervatnet. I Stortinddalen og ved munningen av Stortindelva i Jægervatnet ligger særegne fluviale akkumulasjonsformer.[2]
Vassdraget er lett tilgjengelig og byr på gode muligheter for allsidig friluftsliv, som fisking, bading, båtliv og fjellturer med alle vanskelighetsgrader. Langs selve Jægervasselva og den nordlige delen av Jægervatnet er det fast bosetning og jordbruksvirksomhet, mens resten av vassdraget er uten tekniske inngrep av betydning.[2]
Referanser rediger
- ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ a b c d «203/3 Jægerelva». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021.