Stortindelva er ei elv i Lyngen kommune i Troms. Den ligger på vestsida av Lyngsalpan og munner ut i Jægervatnet (7,2 km²), som ligger bare 3 meter over havnivå. Fra Jægervatnet renner Jægervasselva videre til Ullsfjorden. Stortindelva er 12,2 km lang, og har et nedbørfelt39,14 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 2,61 m³/s.[1]. Jægervasselva, og dermed også Stortindelva, ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag. Stortindelvas nedbørfelt er helt uten tekniske inngrep og så godt som hele nedbørfeltet ligger innenfor Lyngsalpan landskapsvernområde. Elva har navn etter Stortinden (1512 moh), som ligger nord og øst for elvas nedre løp.

Stortindelva
LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
KommuneLyngen
Lengde12,2 km
Nedbørfelt39,14 km²
Middelvannføring2,61 /s
StartBrevatnet
  – Høyde542 moh.
  – Koord.   69°37′58″N 20°01′03″Ø
MunningJægervatnet
  – Høydemoh.
  – Koord.   69°41′43″N 19°55′11″Ø

Elva har utspring fra Brevatnet (542 moh), som ligger sørøst for Isskardtindan. Den renner derfra mot nordøst og ned til Holmevatnet (417 moh) og deretter Storvatnet (410 moh), før den fortsetter mot nord og faller bratt ned i Stortinddalen sørøst for Stortinden. Elva snur nå mot vest og renner rolig gjennom en bred og flat dal. Direkte sør for Stortinden øker fallet i elva igjen, og den renner i stryk ned mot de skogkledte områdene sørøst for Jægervatnet, hvor den endrer retning mot nordvest og munner ut i Jægervatnet på vestsida av Stortinden.

Nedbørfeltet til Stortindelva er preget av de alpine landskapsformene i Lyngsalpan, med tinder opp i over 1500 moh, botner, isbreer og store aktive urer. I Stortinddalen og ved munningen av Stortindelva i Jægervatnet ligger særegne fluviale akkumulasjonsformer.[2] Bortsett fra de nederste tre kilometrene, som er skogkledt, så er Stortindelvas nedbørfelt stort sett uten vegetasjon av betydning.

Referanser

rediger
  1. ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  2. ^ «203/3 Jægerelva». nve.no. NVE. 15. oktober 2010. Arkivert fra originalen 8. september 2015. Besøkt 3. juli 2012. 
Autoritetsdata