Åpne hovedmenyen
Ingar Helge Gimle
Ingar Helge Gimle som konge i spelet 1994.jpg
Gimle som kongen i Spelet om Heilag Olav 1994
Født28. september 1956[1][2] (63 år)
Oslo
Beskjeftigelse Skuespiller[3]
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (1999), Amandaprisen for beste mannlige birolle (2009), Kanonprisen for beste birolle (2010), Heddaprisen for beste mannlige skuespiller (2013)[4]

Ingar Helge Gimle (født 28. september 1956 i Oslo) er en norsk teater- og filmskuespiller. For sine skuespillerinnsats har han vunnet flere priser, blant annet tre Amandapriser.

TeaterRediger

Gimle ble uteksaminert ved Statens Teaterhøgskole i 1982. Han ble ansatt ved Trøndelag Teater i 1985, og debuterte her i Václav Havels Largo desalato. Videre har han hatt roller som blant annet Einar i Otto Homlungs oppsetning av Brand (1986), Menesclou i Lars Øynos Elagabal og som skrikhals i musikalen Fire bein god – to bein dårlig etter George Orwells roman Animal Farm. I 1989 ble han ansatt ved Oslo Nye teater hvor han har hatt varierende roller; fra hovedrolle i Cecilie Løveids Dobbel nytelse, via rollen som Henrik Wergeland i Barthold Halles Roser i ørkenen, til Lysander i En midtsommernattsdrøm. I 1993–94 hadde han suksess som Dimitrij i teatrets oppsetning av Dostojevskijs Brødrene Karamasov i regi av Bjørn Sæter. Han hadde videre roller som Mitch i En sporvogn til Begjær, godseier Ulfheim i Når vi døde vågner og Claudius i Hamlet.

Fra 1996 har Gimle vært engasjert ved Nationaltheatret, hvor han har hatt flere ledende roller, som bl.a. Krogstad i Et dukkehjem (1999) (som også turnerte i Edinburgh og senere i Washington D.C.), og videre i roller som Herr Kovacic i Folkeutrydning (1996), Ansel Smith i Killer Joe (1997), Marcellus i Hamlet (1998), Aron Baumann i Skammen (1999) og Paul Berner i Fiin gammel aargang (1999). Etter årtusenskiftet har han vært å se i roller som Gunnar i Hærmendene på Helgeland (2002), Steve Hubbell i Sporvogn til begjær (2003), fiskeren i Nattergalen (2005) og Dr. Lombardi i En tjener for to herrer (2006).

I Fjernsynsteatret spilte han blant annet i Vidar Sandems Straffe (1988) og i Per Olov Enquists Den 25. timen (1990), regissert av Carl Jørgen Kiønig.

Film og TVRediger

Gimle filmdebuterte i 1980 i filmen Belønningen,og har etter det medvirket i filmer som Plastposen (1986), Ti kniver i hjertet (1994), Absolutt blåmandag (1999), Ulvesommer (2003), og Uro (2006). Innsatsen i Absolutt blåmandag gav ham Amandaprisen i 1999. Hans stemme kan også høres i flere animasjonsfilmer, deriblant som «Gill» i Oppdrag Nemo (2003).

Bortsett fra to opptredener i Fjernsynsteatret i 1988 og 1990 TV-debuterte han i 1994 i serien I de beste familier, og har etter det hatt sentrale roller i serier som Hotel Cæsar (1998), Etaten (2006), Seks som oss (2004–07), Luftens helter (2007) og NAV (TV-serie) (2012).

Høsten 2006 var Gimle en av deltakerne i TV 2-serien Skal vi danse.

Priser og nominasjonerRediger

Filmografi og TV-opptredenerRediger

FilmRediger

TV-serierRediger

FjernsynsteaterRediger

  • Den 25. timen (1990) .... Eriksen
  • Straffe (1988)

Data-spillRediger

Musikkvideo:

  • Hjallarhorn: The Changeling (2007) (Regi Tom Kopperud)

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, 30. aug. 2019, Ingar Helge Gimle, https://snl.no/Ingar_Helge_Gimle
  2. ^ 9. okt. 2017, Ingar Helge Gimle, 140610
  3. ^ Internet Movie Database, 25. mai 2019, https://www.imdb.com/title/tt5057300
  4. ^ https://www.heddaprisen.no/vinnere/2013, 30. aug. 2019
  5. ^ Heddaprisen 2013
  6. ^ «Dette er årets Amanda-vinnere 2018». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018. 

Eksterne lenkerRediger