Hyacinth Graf Strachwitz
Hyazinth Graf (greve) Strachwitz von Groß-Zauche und Camminetz (født 30. juli 1893 i Gross Stein, død 25. april 1968) var en tysk general og SS-offiser. Strachwitz tjenestegjorde både under første og annen verdenskrig, men ble særlig kjent som panserkommandør i kavaleriet under sistnevnte krig.
| Hyacinth Graf Strachwitz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. juli 1893[1][2][3] Kamień Śląski | ||
| Død | 25. apr. 1968 (74 år) Trostberg Lungekreft | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[3] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel[3] | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og diamanter Det tyske kors i gull | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
| Militær grad | Generalløytnant | ||
| Kommandoer | Panzer-Grenadier-Division Großdeutschland | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Bakgrunn og utdannelse rediger
Strachwitz ble født i 1893 i Groß Stein i en schlesisk adelsslekt som eide store landeiendommer i Øvre Schlesien, deriblant slottet i Groß Stein. Han var arving til grevetittelen, og han ble i henhold til familietradisjonen døpt Hyazinth, etter helgenen St. Hyacinth som levde i det 12. århundre.
Strachwitz ble sendt til Berlin for å bli utdannet som prøyssisk offiser, og etter flere års studier ble han tatt opp i elite-kavaleriregimentet Garde du Corps. Garden var blitt etablert av kong Fredrik den store i 1740 og ble ansett som den mest prestisjefulle i den keiserlige tyske hæren.
Han fortsatte sine studier ved militærakademiet i Lichterfelde, med vekt på sportslige aktiviteter, særlig ridning, fekting og løping. Strachwitz var en eksellent sportsmann, og hadde gode utsikter foran de olympiske leker i Berlin i 1916. Utbruddet av første verdenskrig ødela denne muligheten for Strachwitz, som ble mobilisert og sendt i fronten.
Første verdenskrig og mellomkrigstiden rediger
I august 1914 var Strachwitz løytnant i garderegimentet. Da krigen bare var noen uker gammel var Strachwitz tildelt Jernkorset både av II og I klasse for utvist mot i kamp. Sent i 1914 førte han an i et angrep bak de franske linjene. Etter en uke i kamp bak de franske linjene ble han tatt til fange. Han bar sivile klær og ble derfor dømt til døden. Denne dommen ble omgjort, og Strachwitz ble internert som krigsfange i en leir i det sørlige Frankrike.
Etter den tyske kapitulasjonen ble han repatriert, men da han kom tilbake til hjemlandet var det preget av sterk uro. Ettersom han fryktet en kommunistisk revolusjon sluttet han seg til frikorpset i Øvre Schlesien og deltok i en rekke gateslag mot de røde. Strachwitz fortsatte i hæren som etter krigen ble videreført som Reichswehr. Han tjenestegjorde som reserveoffiser i 7. kavaleriregiment gjennom 1920-årene og de tidlige 1930-årene. I 1934 var Strachwitz til stede under en demonstrasjon av de nye motoriserte og mekaniserte troppene og han søkte da om overføring til panserstyrkene. I 1935 ble han sendt til Eisenach for å tjenestegjøre i 2 Panzer Regiment som var under oppbygging. Regimentet skulle bli kjernen i 1. Panzer Division. Strachwitz som nå var forfremmet til major i reserven fikk kommandoen over regimentets første bataljon.
Karriere tidlig i krigen - der Panzergraf rediger
Etter krigsutbruddet i september 1939 tjenestegjorde Strachwitz 1. Panzer Division gjennom felttogene i Polen, Frankrike og Nederland. Deretter deltok han i felttoget i Balkan (Operasjon Marita.) På Balkan var han med i fremrykkingen mot Beograd og avdelingen hans kjempet sammen med infanteriregiment Großdeutschland. I de tidlige felttogene av krigen utmerket Strachwitz seg og i mai 1941 var han blitt forfremmet til oberst i reserven.
Da en rekke nye panserdivisjoner ble opprettet i forberedelsene til Operasjon Barbarossa, ble Strachwitz overført som kommandør av første bataljon i det nyopprettete 18. Panzer Regiment som var en del av 18. Panzer-Division. 22. juni 1941 ble Operasjon Barbarossa iverksatt.
18. Panzer-Division fikk ordre om å forsterke et bruhode over elven Bug som ble holdt av divisjonens motorsykkelbataljon og som var under harde angrep. Strachwitz' bataljon var utstyrt med «svømme-stridsvogner» som opprinnelig var konstruert for å delta i invasjonen av England (Operation Seelöwe som var blitt skrinlagt). Klokken 0430 22. juni kjørte stridsvognene i Strachwitz' bataljon ut i elven under tung beskytning fra den motsatte elvebredden. Etter kamp med fienden fikk han ryddet området og sikret bruhodet. Strachwitz angrep med sin Panzer III i spissen for styrken sin, engasjerte en sovjetisk forsyningskolonne og ødela over 300 kjøretøy og flere kanonbatterier. Han ble tildelt Jernkorsets ridderkors for sin innsats i denne trefningen.
Gjennom felttoget viste Strachwitz stort talent i ledelsen av panservognene og mannskapene hans ga ham tilnavnet der Panzergraf (Panzer-greven). 18. Panzer-Division ble deretter en del av general Friedrich Paulus' 6. Armee som ble omringet nær Stalingrad sent i 1942. På dette tidspunktet var Strachwitz blitt forfremmet til kommandoen over hele 18. Panzer Regiment. Under en av trefningene på den nordlige flanken av den lommen tyskerne var fanget i ødela avdelingen hans 105 T-34-stridsvogner. Kort tid etter dette ble han alvorlig såret og fløyet ut av området. For sin innsats ble han tildelt ekeløv til Ridderkorset.
Großdeutschland Panzer Regiment - forfremmelse til general rediger
I januar 1943 fikk Strachwitz kommandoen over Panzerregiment Großdeutschland som var del av Panzergrenadier Division Großdeutschland. Han ledet regimentet da det deltok i det tredje slaget om Kharkov og kjempet da ved siden av SS-Gruppenführer Paul Haussers II SS Corps. For sin innsats i disse kampene fikk Strachwitz sverd til Ridderkorset. I november 1943 forlot Strachwitz Großdeutschland-regimentet på grunn av sviktende helse, men mange av avdelingens veteraner mente at gnisninger mellom ham og divisjonskommandøren, Walter «Papa» Hoernlien, var den virkelige grunnen.
Etter en måneds sykepermisjon ble Strachwitz igjen kalt ut i aktiv tjeneste og forfremmet til generalmajor i reserven. Han fikk kommandoen over 1. Panzer-Division, men denne kommandoen varte bare en kort periode. På denne tiden fikk Strachwitz også rang av SS-Brigadeführer und General der SS. Strachwitz var blitt medlem av NSDAP før krigen brøt ut (partimedlemsnummeret hans var 1405562) og var også medlem av Allgemeine SS (med medlemsnummer 82857). Reichsführer-SS Heinrich Himmler ga ofte høyt profilerte offiserer som Strachwitz høye offisersgrader i SS av prestisjehensyn og for å holde kontakt med slike offiserer.
Narva - og retur til Tyskland rediger
Etter det korte mellomspillet som kommandør av 1 Panzer ble han overført til Kurland-området og gitt kommandoen over Panzerverband von Strachwitz, en armert Kampfgruppe på størrelse av en divisjon. Strachwitz fikk i oppgave å stanse den sovjetiske fremrykningen mot Riga, hovedstaden i Latvia. Gjennom en rekke intense defensive slag klarte han å stoppe den sovjetiske fremmarsjen sent i april 1944. For denne innsatsen ble han tildelt diamanter til Ridderkorset.
I midten av juni ble panseravdelingen hans splittet opp og Strachwitz ble sendt vestover for å overta kommandoen over Panzer Lehr Division, som på dette tidspunktet var i kamp med allierte styrker under invasjonen av Normandie.
Sent i juli ble Strachwitz igjen beordret østover for å kommandere det reorganiserte Panzerverband von Strachwitz som var satt sammen av elementer fra 101. Panzerbrigade kommandert av panser-esset oberst Meinrad von Lauchert og det nyopprettete SS-Panzerbrigade Gross under SS-Sturmbannführer Gross. Et massivt sovjetisk angrep hadde skåret gjennom de tyske linjene og Armégruppe Nord var blitt helt isolert fra sin nabo ved fronten, Armégruppe Sør.
Strachwitz grupperte sin nye avdeling utenfor den lommen som den sovjetiske fremmarsjen hadde skapt, men det ble utarbeidet en plan som tok sikte på at en kampgruppe skulle angripe de sovjetiske styrkene fra innsiden av lommen. Denne kampgruppen skulle bestå av det som var igjen av panservogner og StuGer (kanonpanserjagere) fra 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland» Panzer Abt 11 Hermann von Salza og de siste av major Jähdes Tiger-stridsvogner fra 502.schwere Panzer Abteilung.
19. august ble angrepet åpnet. Det ble innledet med et artilleribombardement fra krysseren «Prinz Eugen»s 203 mm kanoner som ødela 48 T-34-stridsvogner samlet på torvet i Tukkum. Strachwitz og restene av Nordland møtte hverandre 21. august og Armégruppene Nord og Sør hadde igjen kontakt.
Sent i august ble Strachwitz alvorlig såret i en bilulykke da han var ute for å inspisere styrkene sine – og han ble sendt tilbake til Tyskland.
De siste slagene - Karrieren etter krigen rediger
Sent i 1944 vendte Strachwitz igjen tilbake til aktiv tjeneste til tross for at han fortsatt var alvorlig plaget av de skadene bilulykken hadde påført ham. Han var blitt forfremmet til Generalleutnant der Reserve i januar 1945 og fikk ordre om å organisere en Panzerjäger-brigade stasjonert i Bad Kudova. Brigaden som ble kalt Panzerjäger-Brigade Oberschlesien var en sammenstilling av en rekke forskjellige avdelinger – og den var stort sett både dårlig trent og svakt utstyrt. Brigadens oppgave var å forsvare Øvre Schlesien. Strachwitz førte brigaden sin i en rekke desperate trefninger. I april 1945 klarte Strachwitz å bryte ut av en sovjetisk omringning i Tsjekkoslovakia og inn i et område i Bayern holdt av amerikanske styrker. Der kapitulerte han sammen med sine menn. I løpet av krigen hadde Strachwitz mistet to sønner. Begge døde på Østfronten. Kort tid etter at han hadde overgitt seg til amerikanerne ble hans kone drept i en bilulykke.
Etter at han hadde tilbragt en kortere periode som krigsfange, fikk han tilbud om å bli rådgiver for de væpnete styrkene i Syria. Han takket ja til denne stillingen, men da den kongelige familie i Syria ble styrtet i 1951 måtte han flykte tilbake til Vest-Tyskland. Han bosatte seg på en eiendom i Chiemsee i Bayern, der han levde et stille liv til han døde i april 1968. Bundeswehr stilte med en æresgarde ved båren hans. Panzergreven ble gravlagt i byen Grabenstätt.
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, oppført som Hyazinth Graf Strachwitz, Munzinger IBA 00000002733, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Hyacinth von Strachwitz, BNF-ID 16990801z[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936, nummer i rekken 950[Hentet fra Wikidata]