Panserdivisjon
En panserdivisjon (tysk: Panzerdivision) var en pansret (stridsvogn) divisjon i hærdelen av det tyske Wehrmacht, og Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Senere dannet Waffen-SS panserdivisjoner, og selv Luftwaffe hadde en panserdivisjon (Fallschirm-Panzer-Division 1. «Hermann Göring»
Begrepet Panzerdivision brukes fortsatt i dagens tyske hær av Bundeswehr, for eksempel 1. panserdivisjon. I tysktalende land blir begrepet ofte ikke automatisk assosiert med Wehrmacht-enheter.
Førkrigsutvikling
redigerHeinz Guderian var den første til å foreslå opprettelsen av panserenheter større enn et regiment, men dette ble avslått av inspektøren for motoriserte enheter Otto von Stuelpnage[1] Etter han ble erstattet av Oswald Lutz, Guderians mntor, fikk ideen økt oppslutning i Wehrmacht, og etter 1933 ble den også støttet av Adolf Hitler. Den 15. oktober 1935 ble de første tre panserdivisjoner opprettet.[2] 1. panserdivisjon ble opprettet i Weimar, og ble ledet av Maximilian von Weichs, den 2. ble opprettet i Würzburg og ledet av Guderian, og 3. ble opprettet i Berlin og ledet av Ernst Feßmann.
De fleste andre hærer på denne tiden organiserte stridsvognene sine inn i «panserbrigader», som trengte ekstra infanteri og artilleristøtte. Panserdivisjoner hadde deres egne organiske infanteri- og artilleristøtte. Dette førte til en endring i operasjonell doktrine: i stedet for at stridsvognene støtte andre våpengreners operasjoner, så ledet stridsvognene operasjonene, med de andre våpengrenene i støtterolle. Siden panserdivisjonene hadde støtteenheter integrert kunne de handle selvstendig fra andre enheter.
Andre verdenskrig
redigerDe første panserdivisjonene (1. til 5.) bestod av to panserregimenter, og ett motorisert infanteriregiment på to bataljoner hver, pluss støttetropper. Etter invasjonen av Polen i 1939 ble de gamle divisjonene omorganisert,I mai 1940 besto 1.-3. panserdivisjon av En panzerbrigade med to panzerregimenter med to bataljoner hver. en motorisert infanteribrigade med en motorsykkelbataljon og et motorisert infanteriregiment med tre bataljoner. Et Motorisert artilleriregiment med tre bataljoner. Videre var det en Anti-tankbataljon, en Pionerbataljon, en oppklaringsbataljon, en signalbataljon og tren. Nyorganiserte divisjoner på dette tidspunktet (6. til 10.) avvek i oppbygning, med i gjennomsnitt ett panserregiment, én separat panserbataljon, og én eller to infanteriregimenter (tre til fire bataljoner per divisjoner).
Innen starten av operasjon Barbarossa i 1941 hadde de 21 panserdivisjonene blitt videre omorganisert, og bestod nå av ett panserregiment (av to til tre bataljoner) og to motoriserte regimenter (av to bataljoner hver). Fram til vinteren 1941/42 bestod støtteenhetene av disse divisjonene ett motorisert artilleriregiment,[3] (av en tung og to lette bataljoner), og en oppklarings-, motorsykkel-, panservern-, pioner-, felterstatnings-, og kommunikasjonsbataljon. Antallet panservogner i 1941s divisjoner var relativt lite, men alle andre enheter i disse formasjonene var helt motoriserte (trucker, halvbeltebiler, spesialiserte kampkjøretøy) for å være like raske som stridsvognene.
Vinter 1941/42 ble en ny omorganisering av disse divisjonene nødvendig, og hvert panserregiment bestod nå av en til tre bataljoner avhengig av lokasjon (ofte tre for armégruppe syd, en for armégruppe sentrum, og andre grupper vanligvis to). Gjennom 1942 ble oppklaringsbataljoner slått sammen til motorsykkelbataljoner.
Innen sommeren 1943 hadde Luftwaffe og Waffen-SS også panserdivisjoner. En fornyet standardisering av panserregimenter ble forsøkt. Hver skulle nå bestå av to bataljoner (en Panzer IV, den andre Panzer V). I virkeligheten fortsatte organiseringen å variere fra divisjon til divisjon. Den første infanteribataljonen av det første infanteriregimentet av hver panserdivisjon skulle nå være helt mekanisert (montert på pansrede halvbeltebiler (Sd.Kfz. 251). Den første bataljonen av artilleriregimentet erstattet dens tidligere lette tauede haubits med en blanding av tunge og lette selvdrevne kanoner (Hummel, Wespe). Panservernbataljonene inneholdt nå stormkanoner og panserjagere i tillegg til tauet panservern. Generelt ble mekaniseringen av disse divisjonene økt sammenlignet med deres tidligere organisering.
Siden Heer og SS brukte deres egne ordensystemer eksisterte det dublettnummer (det vil si at det var både en 9. panserdivisjon og en 9. SS-panserdivisjon), noe som kunne føre til forvirring blant motstandere.
Heer:
Nummererte
rediger- 1. Panzer-Division
- 2. Panzer-Division
- 3. Panzer-Division
- 4. Panzer-Division
- 5. Panzer-Division
- 6. Panzer-Division – (tidligere 1. lette divisjon)
- 7. Panzer-Division – (tidligere 2. lette divisjon)
- 8. Panzer-Division – (tidligere 3. lette divisjon)
- 9. Panzer-Division – (tidligere 4. lette divisjon)
- 10. Panzer-Division
- 11. Panzer-Division
- 12. Panzer-Division – (tidligere 2. motoriserte infanteridivisjon)
- 13. Panzer-Division – (tidligere 13. infanteridivisjon, 13. motoriserte infanteridivisjon; senere Panzer-Division «Feldherrnhalle» 2)
- 14. Panzer-Division – (tidligere 4. infanteridivisjon)
- 15. Panzer-Division – (tidligere 33. infanteridivisjon; senere 15. Panzergrenadier-Division)
- 16. Panzer-Division – (tidligere 16. infanteridivisjon)
- 17. Panzer-Division – (tidligere 27. infanteridivisjon)
- 18. Panzer-Division – (senere 18. artilleridivisjon)
- 19. Panzer-Division – (tidligere 19. infanteridivisjon)
- 20. Panzer-Division
- 21. Panzer-Division – (tidligere 5. lette divisjon)
- 22. Panzer-Division
- 23. Panzer-Division
- 24. Panzer-Division – (tidligere 1. kavaleridivisjon)
- 25. Panzer-Division – (Panzer-Division Norwegen)
- 26. Panzer-Division – (tidligere 23. infanteridivisjon)
- 27. Panzer-Division
- 116. Panzer-Division «Windhund» – (tidligere 16. infanteridivisjon, 16. motoriserte infanteridivisjon, og 16. Panzergrenadier-Division)
- 155. Reserve-Panzer-Division – (tidligere Division nr. 155, Division nr. 155 (motorisert), og Panzer-Division nr. 155)
- Panzer-Division nr. 178 – (tidligere Division nr. 178)
- 179. Reserve-Panzer-Division – (tidligere Division nr. 179, Division nr. 179 (motorisert), og Panzer-Division nr. 179)
- 232. Panzer-Division – (tidligere Panzer-Division «Tatra», Panseropplæringsdivisjon «Tatra»)
- 233. Reserve-Panzer-Division – (tidligere Division nr. 233 (motorisert), Panzergrenadier-Division nr. 233, og Panzer-Division nr. 233; senere Panzer-Division «Clausewitz»)
- 273. Reserve-Panzer-Division
Navngitte
rediger- Panzer-Division «Clausewitz» (tidligere Division nr. 233 (motorisert), Panzergrenadier-Division nr. 233, og Panzer-Division nr. 233, Reserve-Panzer-Division 233)
- Döberitz, Schlesien, og Holstein er omtrent synonyme med Clausewitz.
- Panzer-Division Feldherrnhalle 1 (tidligere 60. infanteridivisjon, 60. motoriserte infanteridivisjon, og Panzergrenadier-Division Feldherrnhalle)
- Panzer-Division Feldherrnhalle 2 (tidligere 13. infanteridivisjon, 13. motorisert infanteridivisjon, og 13. panserdivisjon)
- Fallschirm-Panzer-Division 1 «Hermann Göring»
- Panzer-Division «Jüterbog»
- Panzer-Division «Kempf» (delvis Heer, delvis Waffen-SS)
- Panzer-Division «Kurmark»
- Panzer-Lehr-Division (noen ganger identifisert som 130. Panzer-Lehr-Division)
- Panzer-Division «Müncheberg»
- Panzer-Division «Tatra» (senere panseropplæringsdivisjon «Tatra» og 232. Panzer-Division)
Stridsvognkomplementer
redigerStridsvognstyrken til panserdivisjonene varierte gjennom krigen. Tapstall, opprettelsen av nye enheter, forsterkninger og fanget fiendtlig utstyr betydde at det faktiske utstyrstallet per enhet ikke kan bestemmes. Den følgende tabellen oppgir stridsvognstyrker til hver divisjon på to datoer da dette var kjent.
Enhet | Stridsvogner den 1. september 1939[4] (Invasjonen av Polen) |
Stridsvogner den 22. juni 1941[5] (Invasjonen av Sovjetunionen) |
---|---|---|
1. panserdivisjon | 309 | 145 |
2. panserdivisjon | 322 | N/Aa |
3. panserdivisjon | 391 | 215 |
4. panserdivisjon | 341 | 166 |
5. panserdivisjon | 335 | N/Ab |
10. panserdivisjon | 150 | 182 |
Panzer-Division «Kempf» | 164 | N/Ae |
1. lette divisjon / 6. panserdivisjon | 226 | 245d |
2. lette divisjon / 7. panserdivisjon | 85 | 265d |
3. lette divisjon / 8. panserdivisjon | 80 | 212d |
4. lette divisjon / 9. panserdivisjon | 62 | 143d |
Panzer-Regiment 25 | 225 | N/Ae |
11. panserdivisjon | N/Ac | 143 |
12. panserdivisjon | N/Ac | 293 |
13. panserdivisjon | N/Ac | 149 |
14. panserdivisjon | N/Ac | 147 |
16. panserdivisjon | N/Ac | 146 |
17. panserdivisjon | N/Ac | 202 |
18. panserdivisjon | N/Ac | 218 |
19. panserdivisjon | N/Ac | 228 |
20. panserdivisjon | N/Ac | 229 |
a Deltok ikke under operasjon Barbarossa, transportskip sank mens de fraktet divisjonen (1941).
b Ankom Østfronten etter Operasjon Barbarossa. |
Flagg
redigerPanserdivisjoner brukte rosa militærflagg.[6][7][8]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ s. 7, Mitcham
- ^ s. 9, Mitcham
- ^ De fleste tyske artillerienhetene var drevet av hest
- ^ Achtung Panzer.com - Polish Campaign besøkt 21. mai 2008
- ^ Achtung Panzer.com - Operation Barbarossa besøkt 21. mai 2008
- ^ Image of typical Panzer Division standard:
- ^ Flags of the Third Reich—see under Herman Goering Panzer Division Flag: Arkivert 12. oktober 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Davis, Brian L. Flags of the Third Reich Oxford, U.K.:2000 Osprey Publishing s. 21 Panzer-Divisionens standard vist som rosa
Litteratur
rediger- Georg Tessin, Verbände und Truppen der deutschen Wehrmacht und Waffen-SS 1939–1945, Band 1 Die Waffengattungen-Gesammtübersicht, Osnabrück: Biblio Verlag, 1979. ISBN 3-76481-170-6
- Davies, W. J. K. (1977) [1973]. German Army Handbook 1939–1945 (Second U.S. utg.). New York: Arco Publishing. ISBN 0-668-04291-5.
- Guderian, Heinz (2001) [1952]. Panzer Leader (Da Capo Press Reissue utg.). New York: Da Capo Press. ISBN 0-306-81101-4.
- von Mellenthin, Major General F. W. (1956). Panzer Battles: A Study of the Employment of Armor in the Second World War (First Ballantine Books utg.). New York: Ballantine Books. ISBN 0-345-24440-0.
- Mitcham, Samuel (2001). The Panzer Legions: A Guide to the German Army Tank Divisions of World War II and Their Commanders. Westport: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-31640-1.
- Parada, George (2004). "Panzer Divisions 1940-1945", achtungpanzer.com