Sd. Kfz. 124 Wespe (tysk for «veps»), også kjent som Leichte Feldhaubitze 18/2 auf Fahrgestell Panzerkampfwagen II (Sf.)[1], var et tysk selvdrevet artilleri, utviklet og brukt under andre verdenskrig. Den ble basert på et modifisert Panzer II-chassis.

Sd. Kfz. 124 Wespe
Wespe ved Deutsches Panzermuseum i Munster, Tyskland
TypeSelvdrevet artilleri
Også kaltLeichte Feldhaubitze 18/2 auf Fahrgestell Panzerkampfwagen II (Sf.)
Mannskap5 (kommandør, fører og tre skyttere)
ModerfirmaFamo-Ursus
Tekniske data
Lengde4810
Bredde2280
Høyde2300
Toppfart40 km/t
MotorSekssylindret Maybach bensindreven HL 62 TR
Motoreffekt103 kW 138 hk
Hjulopphengbladfjær
Vekt1100 kg
Hovedbestykning
Maks rekkevidde220
Annet
Hovedbestykning1 x 10,5 cm leFH 18/2 L/28
med 40 runder
Pansring5 – 30 mm

Utvikling rediger

I 1940, under slaget om Frankrike, ble det tydelig at mellomstridsvognen til de tyske styrkene, Panzer II, ikke passet som en hovedstridsvogn. På tross av å være mekanisk pålitelig var den underbevæpnet og for lite pansret. Chassiset derimot viste seg å være brukbar for å gi mobilitet til 10,5 cm felthaubitsen. Eksisterende chassis ble omgjort til selvdrevne artillerikjøretøy, slik som det ble gjort med Marder II, som var en konvertering designet for å gi mobilitet til PaK 40/7,5 cm antistridsvognkanon.

Wespes design ble gjort av Alkett, og ble basert på Panzer II Ausf. F-chassis. Alkett hadde tidligere arbeidet med Alfred Becker for å konvertere erobrede franske panserkjøretøy til selvdrevne artilleristykker. Blant andre modifikasjoner til Panzer II ble motoren flyttet fremover, og chassiset ble litt forlenget for å gi nok plass til den bakmonterte 10,5 cm leFH 18 haubitsen. Overbygget var lett pansret, med 10 mm panser (nok til å beskytte mot lett ild) og var åpen på toppen og bak. Kjøretøyet ble produsert av FAMOs Ursusfabrikk i Warszawa.

Wespe var i produksjon fra februar 1943 til juni 1944, da sovjetiske styrker nærmet seg grensen. Innen den tid hadde 676 blitt produsert. I tillegg ble 159 modifisert for å tjenestegjøre som mobile artilleriammunisjonbærere.[2]

Kamphistorie rediger

 
Et batteri av Wespe selvdrevne haubits støtter tyske styrker under slaget ved Kursk.
 
Et batteri av et Wespe haubits passerer gjennom en by i Sør-Russland.

Wespe opplevde kamphandling først i 1943 på Østfronten. Den viste seg å være veldig vellykket, og Adolf Hitler beordret at all produksjon av Panzer II-chassis skulle kun brukes i produksjonen av Wespe; dermed måtte andre prosjekter opphøre, som Marder II.[trenger referanse]

Kjøretøyene ble allokert til pansrede artilleribataljoner (Panzerartillerie Abteilungen) i panserdivisjoner, sammen med tyngre Hummel selvdrevet artilleri. Wespe ga større mobilitet i artilleriformasjonene i panserdivisjonene.

Wespe var veldig populær blant mannskapene grunnet sin store bevegelighet og store manøvreringsevne.[trenger referanse]

Overlevende kjøretøy rediger

 
En ødelagt Wespe i Normandie, 1944.

Referanser rediger

  1. ^ Oversatt: «Lett felthaubits 18 på Panzer II-chassis (selvdrevet)»
  2. ^ Thomas L.Jentz, Hillary Louis Doyle: Panzer Tracts No.23 - Panzer Production from 1933 to 1945
  3. ^ a b c d «Surviving Panzers website». The Shadock's Website. Besøkt 5. juli 2015. 
  4. ^ «Auto und Technik Museum Sinsheim». Besøkt 5. juli 2015. 

Eksterne lenker rediger