Blåveis

(Omdirigert fra «Hepatica nobilis»)

Blåveis (Hepatica nobilis) (dansk: blå anemone, svensk: blåsippa) er en flerårig urt i soleiefamilien. Den har karakteristiske, leverformede, vintergrønne blader og blå blomster i aprilmai. Planten blir ca. 10 cm høy.

Blåveis
Nomenklatur
Hepatica nobilis,
[Anemone hepatica L.]
Schreb.
Populærnavn
blåveis
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRanunculales
FamilieSoleiefamilien
SlektHepatica
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: Europa

Blåveisen er utbredt i Europa nord til Skandinavia og Finland, og sør til Appenninene og Pyreneene. Den mangler i Vest-Frankrike og på De britiske øyer. Blåveisen vokser på tørr og kalkrik grunn i løvskog eller barskog. På disse vokseplassene viser ingen andre blomster seg før blåveisen. Allerede under snøsmeltingen begynner den å åpne sine mørkeblå kronblader.

I Norge er blåveisen vanligst på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag, men planten finnes også i Ryfylke, Hardanger og ved Bodø.

Slektsnavnet Hepatica viser til det latinske ordet for lever (hepar), mens artsepitetet, nobilis, betyr «edel». Ettersom bladene er leverformede, er planten, i samsvar med signaturlæren, blitt brukt mot leversykdommer.

Etter blomstringen ligger stengelen bøyd mot jorden, og småfruktene (nøttene) blir liggende i morplantens nærhet. De spres ved hjelp av maur (en myrmekofil plante).

Blåveis dyrkes i hager, både den arten som vokser vill i Norge, og ungarsk blåveis (Hepatica transsilvanica). Den sistnevnte arten stammer fra Karpatene og Transilvania, og har en kraftigere vekst.

Slekten Hepatica finnes i alle de tre store lauvskogområdene på den nordlige halvkule. De østasiatiske formene regnes som regel som varieteter av H. nobilis: var. japonica i Japan, og var. asiatica på fastlandet. I det østlige Nord-Amerika vokser H. acutiloba og H. americana.

Blåveis er kommuneblomsten til Moss kommune og var før sammenslåingen med Mosvik kommuneblomst for Inderøy kommune.

Fargevarianter rediger

     

Blåveisens farge varierer fra helt hvit gjennom alle blåfarger til rød. Fargevariasjonen er genetisk betinget. Det er en myte at jordens surhet påvirker fargen.[trenger referanse]

Eksterne lenker rediger