Hazarafolket
Hazarafolket (persisk: هزاره) er et persisktalende folk som for det meste er bosatt i Hazaristan (Hazarajat) som er den sentrale høylandsregionen av Afghanistan. De lever også i Pakistan (hovedsakelig i Quetta), foruten Iran, Australia, Nord-Amerika og Vest-Europa. Hazarere er for det meste sjiamuslimer, men det er også en minoritet som er sunnimuslimer og Kristne. Hazarafolket er den tredje største folkegruppen i Afghanistan[9] med omkring 1,5 millioner[10] av landets befolkning. Abdul Ali Mazari var en av hazara-folkets viktigste ledere. Han ble drept av Taliban i 1995.
Hazarafolket | |||
---|---|---|---|
Antall | |||
Språk | |||
Hazaragi og Dari (østlig varianter av Persisk. | |||
Religion | |||
Sjiaislam (tolver-sekten og Ismaili), med sunniislam og kristendom som minoritet. | |||
Relaterte etniske grupper | |||
Aimagh | |||
Objektivitet: Kildene brukt har usikker kvalitet Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
Etymologi
redigerBabur, grunnleggeren av Mogulriket på 1500-tallet, valgte navnet Hazara i Baburnama. Han refererte til massen fra Hazarajat, eller Hazaristan som er lokalisert vest fra Kabul, og så langt som Ghor og Ghazni.
Ordet Hazara stammer mest sannsynlig fra det persiske ordet for tusen, هزار - hazār. Det kan være en oversettelse av det mongolske ordet ming (eller minggan), en militær enhet på 1000 soldater, på Djengis Khans tid.
Opphav
redigerOpphavet av hazarafolket er ennå ikke blitt fullstendig kartlagt, men det synes som om hazarafolket har et historisk opphav fra mongolske og muligens også tyrkiske folkeslag.
Historie
redigerFørste gangen hazaraere ble nevnt var av Babur tidlig på 1500-tallet, og senere av historikeren Shah Abbas fra safaviddynastiet. Det er kjent at de konverterte til sjiaislam på 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, det vil si i løpet av safavid-perioden. Mannlige hazaraere ble rekruttert til hæren av Ahmad Shah Durrain i det 18. århundre. Noen mener at i midten av det 18. århundret ble hazaraere tvunget til å forlate Helmand og Arghandab-distriktet i Kandaharprovinsen. Under den andre perioden av Dost Mohammad Khan i det 19. århundre ble hazaraere fra Hazarajat ilagt høye skatter. Men de fleste klarte å opprettholde sin autonomi fram til undertrykkelsen fra Abdur Rahman Khan som begynte sent i det 19. århundre. Da Gandomak-traktaten ble signert og den Andre anglo-afghanske krig var over i 1880, satte Abdur Rahman Khan seg som mål å ta kontroll over Hazarajat og Kafiristan. Han startet flere svertekampanjer mot hazarafolket i Hazarajat fordi de begikk opprør mot ham, noe som førte til grusomheter. Den sørlige delen av Hazarajat ble spart, da de aksepterte ham som hersker, mens den andre delen av Hazarajat nektet å se på Abdur Rahman som hersker og støttet i stedet hans onkel, Sher Ali Khan. Som et svar på dette startet Abdur Rahman en krig mot stammelederne som nektet å anerkjenne ham som hersker. Abdur Rahman arresterte Syed Jafar, lederen for Sheikh Ali Hazarastammen, og fengslet ham i Mazar-e-Sharif.
Første opprør
redigerDet første opprøret mot Abdur Rahman Khan begynte et gang mellom 1888 og 1890. Når Emir Abdur Rahman Khans fetter, Mohammed Esahaq, startet et opprør mot ham, ble stammelederne av Sheik Ali med på opprøret. Opprøret varte ikke lenge, og ble knust da emiren fikk kontroll over Hazarajat. Lederne av Sheikh Hazaras hadde allierte i to forskjellige grupper, sjiaene og sunniene. Abdur Rahman utnyttet situasjonen, og satte sunni-hazaraere opp mot sjia-hazaraere.
Etter at alle Sheikh Ali Hazara-lederne ble sendt til Kabul, fortsatte opposisjonen innen lederskapet av Sawar Khan og Syed Jafar Khan imot myndighetenes tropper, men ble til slutt slått. Skatter ble pålagt, og afghanske administratorer ble sent for å okkupere steder, noe som førte til undertrykkelse.[11] Folk ble avvæpnet, byer ble plyndret, lokale stammeledere ble enten fengslet eller henrettet, og store landområder ble konfiskert, og gitt til de afghanske nomadene (Kuchis).[12]
Andre opprør
redigerDet andre opprøret oppsto våren 1892. Grunnen til opprøret var en påstått gjengvoldtekt av konen til en hazaraleder av 33 pashtun-soldater. Ifølge S.A. Mousavi: "The actual trigger for the first rebellion was the assault by thirty-three Afghan soldiers on the wife of a Pahlawān Hazāra. The soldiers, who had entered the house under the pretext of searching for arms, tied the man up and assaulted his wife in front of him. The families of both the man and his wife, deciding that death was one hundred times better than such humiliation, killed the soldiers involved and attacked the local garrison, from whence they recovered their confiscated arms".[13]
Tredje opprør
redigerDet tredje opprøret var en reaksjon på undertrykkingen som Hazaraene gjorde opprør mot igjen tidlig i 1893. Opprøret overrasket myndighetene, og hazaraene klarte å ta tilbake mesteparten av Hazarajat. Men etter måneder med kamphandlinger ble de til slutt beseiret på grunn av alt for små forsyninger av mat. Små grupper fortsatte opprøret til slutten av året, hvor myndighetene deporterte sivile og hele landsbyer.[14]
Forfølgelse og folkemord
redigerSiden slutten av 1700-tallet har hazarafolket vært offer for et brutalt folkemord, som ble startet av emir Abdur Rahman Khan[15].. Hazarafolket var før denne tid den åpenbart største etniske folkegruppen i Afghanistan med om lag 67% av befolkningen. Mer enn halvparten ble massakrert i 1893 da de tapte sin autonomi etter et politisk nederlag. I dag er de fremdeles blant verdens mest forfulgte folkegrupper, som blir jaget av ekstremister i både Afghanistan og Pakistan.[16]
Språk
redigerHazaraere utenfor byene snakker hazaragi, en østlig dialekt av farsi (persisk) med mange mongolske lånord. Mange av hazaraene i større byer som Kabul og Mazari Sharif snakker ikke lengre hazaragi, men en mer standard persisk dialekt. Inntil nylig var det en liten andel av hazaraene i nærheten av Herat som fortsatt snakket et mongolsk språk.
Religion
redigerHazaraere er overveiende sjiamuslimer, de fleste er fra Tolver-sekten, og noen er fra Ismaili. Ettersom den største andelen av afghanere praktiserer sunniislam, kan det være en av grunnene til at hazaraere blir diskriminert. Hazaraere konventerte muligens fra sunniislam under Ilkhanatet til herskeren Oljeitu (1304-1316), eller på begynnelsen av det 1500-tallet i den første tiden til safaviddynastiet. Sunnimuslimene er en minoritet. Sunni-hazaraene har blitt tilknyttet ikke-hazaraiske stammer, mens de som praktiserer ismaili alltid har vært adskilt fra de øvrige hazaraere på grunn av religiøs tro og politiske standpunkter.
En minoritet av Hazaraer bekjenner seg til Kristendommen, og det ble rapportert at halvparten av alle Afghanske Kristne tilhørte den etniske gruppen Hazara. De fleste Hazara-Kristne konverterte til Kristendommen, men noen få var alltid Kristne.[17][18][19]
Hazara-stammer
redigerHazarafolket har alltid vært organisert i ulike stammer. Daizangi er den største stammen og utgjør nesten 60 prosent av hele hazara-befolkningen.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Program for Culture and Conflict Studies». Naval Postgraduate School. Besøkt 18. mars 2018.
- ^ «CENSUS OF AFGHANS IN PAKISTAN 2005» (PDF). UNHCR. Besøkt 18. mars 2018.
- ^ Imran Yusu. «Who are the Hazara?». The Express Trubune. Besøkt 18. mars 2018.
- ^ Smyth, Phillip (3. juni 2014). «Iran's Afghan Shiite Fighters in Syria». The Washington Institute for Near East Policy. Besøkt 18. mars 2018.
- ^ Talib, Husayn. «Austria holds refugee talks as young Hazaras flee persecution to make 'dangerous' journey to Europe». ABC News. Besøkt 18. mars 2018.
- ^ Talib, Husayn (19. august 2017). «The Hazaras of Dandenong». The Age. Besøkt 18. mars 2018.
- ^ «The population of people with descent from Afghanistan in Canada is 48,090. Hazara make up an estimated 20% of the population of Afghanistan depending to the source. The Hazara population in Canada is estimated from these two figures.». Arkivert fra originalen 23. juli 2013. Besøkt 18. mars 2018.
- ^ «Afghan Hazaras' new life in Indonesia: Asylum-seeker community in West Java is large enough to easily man an eight-team Afghan football league». Al Jazeera. 21. mars 2014. Besøkt 18. mars 2018.
- ^ electricpulp.com. «HAZĀRA – Encyclopaedia Iranica». www.iranicaonline.org. Arkivert fra originalen 17. november 2013. Besøkt 25. februar 2016.
- ^ «Hazara | people». Encyclopædia Britannica. Besøkt 25. februar 2016.
- ^ Alessandro Monsutti (15. desember 2003). «HAZĀRA ii. HISTORY». Encyclopedia Iranica. Besøkt 9. mai 2013.
- ^ Mousavi, Sayed Askar. Richmond, NY: St. Martin's Press. ISBN ISBN 0-312-17386-5 Sjekk
|isbn=
-verdien: invalid character (hjelp). - ^ Alessandro Monsutti (15. desember 2003). «HAZĀRA ii. HISTORY». Besøkt 9. mai 2013.
- ^ Mousavi, Sayed Askar (1997). The Hazaras of Afghanistan : an historical, cultural, economic and political study. New York: St. Martin's Press. ISBN 0-312-17386-5.
- ^ «Diaries of Kandahar (1884 – 1905) HAZARAS In the View of British Diaries». Hazara.net. Besøkt 26. oktober 2012.
- ^ «World Directory of Minorities and Indigenous Peoples - Afghanistan : Hazaras». Minority Rights Group International. 2008. Besøkt 18. mars 2018.
- ^ «Afghan Christians among those at risk as Taliban advance » SAT-7 UK». 2. august 2021.
- ^ Garrison, V. David. «Global Peoples Profiles:: Hazara of Afghanistan and Deccanis of India». www.missionfrontiers.org.
- ^ Casper, Jayson. «Dari TV Host: Afghanistan Will Now See ‘Pure Christianity’». News & Reporting.