Kāfiristān eller Kāfirstān (persisk: کافرستان) var et historisk navn på Nurestan (Nuristan), en provins i Hindu Kush-regionen i Afghanistan og Pakistan, før 1896. Denne historiske regionen dekker ca. 13 000 km², og ligger på og utgjør i hovedsak nedslagsfeltene til elvene Alingar, Peche, Landai Sin og Kunar og de mellomliggende fjellkjedene. Området grenser til hovedkjeden til Hindu Kush i nord, byen Chitral i Pakistan i øst, Kunardalen i sør og Alishang-elven i vest. Navnet Kafiristan kommer fra områdets innbyggere, kafirene, et helt uavhengig folk med særegen kultur, språk og religion. De ble kalt kafir («vantro») av de muslimske nabofolkene fordi ikke var muslimer.

Den afghanske provinsen Nuristān slik den er i dag. Kafiristan viser til et noe større område som også omfattet deler av dagens Pakistan.

Området var helt polyteistisk frem til slutten av 1800-tallet, da det ble omvendt muslimsk. Etter blodige kamper i 1890-årene ble nuristanerne underlagt Afghanistan og konvertert til islam. Noen få flyktet til Chitral på indisk (nå pakistansk) side av grensen, der de bevarte sin gamle religion frem til 1930-årene. Disse hendelsene ble beskrevet i 1896 av den britiske forfatteren og politikeren George Scott Robertson i hans bok The Kafirs of the Hindu Kush. Overgangen skjedde kort tid etter at emir Abdur Rahman Khan hadde invadert området. Han omdøpte området til Nuristan, som betyr «den opplystes land». Området ble plyndret og store deler av dets kunstskatter ble ødelagt, til tross for at noen av disse ble tatt med til Kabul og Paris. Det som havnet i Kabul ble senere også ødelagt, men disse kunstskattene er nå restaurert.

Området er beskrevet av kinesiske og russiske oppdagere. Det er også beskrevet i Rudyard Kiplings historie Mannen som ville bli konge (originaltittel: The Man Who Would Be King), som også ble filmatisert i 1975.

I dag rediger

I 2001 ble et område på 9 225 km² skilt ut som egen provins, Nuristān. Provinsen grenser til Pakistan. Befolkningen i området er fattig og lever av jordbruk. Landskapet består av snødekte tinder og trange, delvis skogkledde daler. Det dyrkes korn, mais og hirse. Det er stort husdyrhold i Nuristān, hovedsakelig geit, men også noe kveghold.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger