Harald Noreng
Harald Noreng (født 25. april 1913 på Hisøy, død 7. februar 2006) var en norsk litteraturhistoriker.
| Harald Noreng | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. apr. 1913 | ||
| Død | 7. feb. 2006 (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, litteraturhistoriker, biograf | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Noreng tok examen artium i 1932 og begynte å studere filologi ved universitetet i Oslo. I 1940 tok han norsk hovedfag med en avhandling om «Nils Kjær og nyromantikken». Under 2. verdenskrig arbeidet han som timelærer ved Oslo katedralskole og Vahl skole. I 1947 ble han adjunkt i litteraturhistorie ved universitetet, og tok doktorgraden på en biografi over Nils Kjær i 1949. Fra 1952 var han stipendiat som litteraturforsker, men fra 1956 arbeidet han igjen i skolen.
I 1957 søkte Noreng Francis Bulls professorat, men fikk det ikke. Han ble i stedet universitetslektor i litteraturhistorie fra 1958. I 1960 overtok han Harald Beyers professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Bergen. Han beholdt denne stillingen til 1979, da han ble professor II i nordisk litteratur, men året etter flyttet han tilbake til Oslo. På 1980-tallet arbeidet Noreng med en elektronisk konkordans til Henrik Ibsens skuespill. Konkordansen utkom i seks bind i 1993.
Norengs første bok var en biografi over Nils Kjær, Nils Kjær: fra radikal til reaksjonær (1949). Senere utga han en biografi over Christian Braunmann Tullin. Han leverte også kommentarer til Christian Braunmann Tullins samlede skrifter (1972–1976). Den tredje boken hans handlet om Bjørnstjerne Bjørnsons dramatiske diktning (1954). Han skrev også en bok om Bjørnsons skuespill på svensk scene (1967).
Fra 1940 var Noreng en av redaktørene for Norsk Riksmålsordbok.
Utmerkelser rediger
Noreng var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1973, og fikk Fritt Ords honnør i 1995. I 1996 ble han ridder av Sankt Olavs Orden.