Christian Braunmann Tullin

norsk poet
Christian Braunmann Tullin
Christian Braunmann Tullin.jpg
Født6. september 1728[1][2]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død21. januar 1765[1][2]Rediger på Wikidata (36 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribent, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Christian Braunmann Tullin (født 6. september 1728 i Christiania, død 21. januar 1765 sammesteds) var en norsk dikter og forretningsmann.

Han var sønn av Guldbrand Hansen og Ragnhild Olsdatter Deli, som var jevne, men aktede borgerfolk. Døpenavnet fikk han etter overrettsassessor Christian Braunmann, mens etternavnet «Tullin» skal være etter farens fødested, Tullia i Ringebu i Gudbrandsdalen. Gutten begynte å studere, takket være stiftsprost Gunder Tøgersen Weggersløf, som antagelig også henledet Tullins oppmerksomhet på engelsk litteratur, som snart kom til å påvirke ham. Han ble student 1745. Faren var da død, og moren hadde giftet seg med en tollvisitør Kofod, men farsarven var tilstrekkelig til å gi sønnen gode vilkår i studentårene. Mens han forberedte seg til den filosofiske eksamen, lærte han fransk, tysk, musikk og tegning. Han lot seg veilede i teologi av en lærd prest, Christen Nold i KarrebækSjælland, og tok teologisk eksamen 1748.

Deretter vendte han hjem til Christiania for bestandig. I begynnelsen øvde han seg på å holde prekener, men sykelighet fikk ham til å oppgi all tanke på et geistlig embete. I stedet la han seg etter rettsvitenskapen, uten å ta noen eksamen, og snart overtok han en fabrikk for spiker, stivelse og pudder ved Lysaker. 1759 valgte Det akershusiske Toldsocietet ham til tollinspektør, året etter ble han viserådmann og 1763 rådmann i Christiania, kort etter dessuten tolldirektør, men to år senere døde han av brystsyke. Med sin hustru Mette Kruchow hadde han blant andre barn sønnen Claus Tullin (d. 1830).

Tullin var også dikter, og i en kort tid Danmarks og Norges mest feirede sådan. Hans arbeider var for det meste leilighetsvers, forfattet enten ved anledninger i Christiania eller ved prisoppgaver satt opp av «Selskabet for de skjønne Videnskaber». Hans første dikteriske forsøk stammer fra 1749, og deretter fulgte i de følgende årene noen andre småting. 1758 ble merkeåret i hans litterære liv, for da utga han diktet «Maidagen», i anledning av et bryllup i Christiania. Morten Leuch giftet seg 6. mai med Matthia Collett. Diktet, hvor bruden og brudgommen betegnes som «Menalcas og Melicinda», vakte stor oppsikt. I København ble det ettertrykt flere ganger, oversatt til tysk av Cramer, og vakte til og med Lessings anerkjennelse i den grad at han uttalte at det neppe fantes et slikt bryllupsdikt i den tyske litteraturen.

Tullin var plutselig blitt berømt. I 1761 og 1764 tryktes prisdiktene om «Søfarten» og «Skabningens Ypperlighed»; det siste regnes av mange som hans hovedverk. Da han i 1764 gjorde en forretningsreise til København sammen med sin venn James Collett, ble han der mottatt med de største æresbevisninger. Dikterbenen fikk imidlertid en brå slutt, da han døde allerede året etter. Han hadde selv tenkt å utgi sine samlede dikt, men rakk ikke å gjennomføre det. Etter hans død utkom hans verker i 3 bind (177073). Hans berømmelse var kun av kort varighet, men han huskes i Norge for å være den første norske dikter, som også vant berømmelse i utlandet.

Tullins gate i Bergen ble oppkalt etter ham i 1881.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christian_Braunmann_Tullin
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wh2w3x, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Tullins gate i Bergen byleksikon

KilderRediger

  • Dansk biografisk Lexikon

Eksterne lenkerRediger