Hans Henrich Maschmann
Hans Henrich Maschmann (født 6. mai 1775 i Christiania, død 19. november 1860 samme sted) var en norsk apoteker, kjent for å forsyne landet med medisiner under Napoleonskrigene.[3]
| Hans Henrich Maschmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mai 1775[1] | ||
| Død | 19. nov. 1860[1][2] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Farmasøyt, forretningsdrivende, kjemiker | ||
| Barn | Bernt Sverdrup Maschmann | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
Han var sønn av Johan Heinrich Maschmann (1719–85) og Karen Sverdrup (1738–97) som blant annet eide Karenslyst. Faren var tysker, men hadde siden 1773 drevet Elefantapoteket. Inntil han døde i 1785 badet han sønnen, Hans Henrich, i kjøttsuppe,[4] Hans Henrich ble i 1787 sendt til Hamburg for å gå på skole i tre år. Dernest jobbet han på et apotek i Halden fra 1790 og var innom på kjemiforelesninger hos Nikolai Tychsen i Kongsberg,[5] før han i 1796 avla apotekereksamen. Men så døde mora i 1797 og Hans måtte ta over familieapoteket i Christiania. Det lå i Tollbodgaten 12.[6]
Hans ble utnevnt til professor i 1808, tre år før landet fikk eget universitet. Med i sunnhetskollegiet ble han også, i en tid da man grunnet Napoleonskrigene manglet medisiner og folk ikke ble friske igjen. Han fikk da til å lage brennevin av poteter. Maschmann organiserte også et medisinlager, ikke ulikt det som i dag kalles Norsk Medisinaldepot. Ridder av den svenske Vasaordenen ble han i 1816. Etter han fikk i gang damptransport fra Kristiania til Trondheim, ble han valgt inn i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1825.
Fra 1818 underviste han i kjemi ved Det Kongelige Frederiks Universitet såvel som ved Den Militære Høiskole. Sammen med økonomiprofessor Gregers Fougner Lundh (1786–1836) og astronomiprofessor Christopher Hansteen (1784–1873) fikk han i 1823 etablert Nytt magasin for naturvidenskapene. Fra 1829 til 1850 satt han i Norges Vel (etablert 1809). Ikke før i 1853 fikk han St. Olavs Orden. Han døde i 1860 og fikk i 1873 oppkalt Maschmanns gate (Oslo) etter seg. Han satt også på eiendommen Karenslyst på Skøyen, der han siden 1821 hadde eid Maschmanns løkke som lå i Prinsessealléen (Oslo) 8, og i 2015 finner Maschmanns matmarked.[7]
Hans giftet seg i 1802 med Mette Cathrine Elisabeth de Lilienskiold (1774–1854) som var av adelsslekten Lillienskiold og datter av sjøoffiser og kammerherre Hans Gustav Lillienskiold (1727–96) og Sophie Charlotte Heltzen (1754-1834). Apoteket i Tolldbodgata ble i 1839 overdratt til sønnen Carl Gustav Maschmann (1803–48) som var kompis med matematikeren Niels Henrik Abel og geologen Baltazar Mathias Keilhau. Sønnen Bernt Sverdrup Maschmann (1804–69) ble prest og stortingsmann og svigerfar til Thorvald Boeck. Etter sønnens død i 1848 overtok Hans Henrich ei tid; han hadde flyttet til Karenslyst i 1839. Efter sin død var det Bernts sønn, han Bernt Anton Maschmann (1835–1901) som drev videre, inntil det.ble solgt ut av familien i 1898.
Litteratur rediger
- Maschmann, Karen (1894). Karen sal. Maschmann's Optegnelser. Kristiania.
- H. H. Maschmann, Dagbogsoptegnelser nedskrevne af Apoteker, Professor H.H. Maschmann paa en Reise til Tydskland og Frankrig 1800-1801, NTNU
Referanser rediger
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 245[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Henrich_Maschmann[Hentet fra Wikidata]
- ^ Finn Erhard Johannessen, Hans Henrich Maschmann i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Elephantapotheket (1922). Elephant Apotheket gjennem to Hundrede og femti Aar: 1672-1922. Kristiania: A.W. Brøgers boktr. s. 15.
- ^ Jørgen Wright Flood (1857-1940) (1889). Norges Apothekere i 300 Aar: (1588-1889). Kristiania: Den norske Apothekerforening.
- ^ Arild Stubhaug (2000). Et foranskutt lyn: Niels Henrik Abel og hans tid. Oslo: Aschehoug. s. 520. ISBN 8203225969.
- ^ Dag Idar Jøsang, Avtale om levering av heile skrottar i Norsk Landbruk den 20. august 2015.