Hans Buck

norsk politiker og lege

Hans Gabriel Nissen Buck (født 2. mai 1848Inderøy, død 21. mai 1924 i Levanger) var en norsk lege og politiker (H) som var ordfører i Harstad 1904–1906 og ordfører i Levanger 1912–1914.

Hans Buck
Født2. mai 1848[1][2]Rediger på Wikidata
Inderøy
Død21. mai 1924[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Levanger
BeskjeftigelsePolitiker, lege, offentlig tjenestemann Rediger på Wikidata
FarJørgen Buck
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Levangers ordfører
1. januar 1912–31. desember 1914
ForgjengerHans Svebak
EtterfølgerHalfdan Harnoll

Liv og virke rediger

Han ble født på gården Nord-Kjesbu på Inderøy som sønn av løytnant Jørgen Mandix Buck og hustru Fredrikke Gebhardine Nissen; faren var Inderøys ordfører 1849–1853.[3][4] I 1853 flyttet familien til Trondhjem, hvor hans oldefar på morssiden, justisråd Martinius Lind Nissen, grunnla Adresseavisen i 1767. Skolemannen Hartvig Nissen og Trondhjems ordfører Johannes Musæus Nissen var morens fettere. Farfaren var Christopher Lorentz Buck, kjøpmann og konsul i Molde.[5]

Hans Buck tok artium ved Trondhjems katedralskole i 1867 og medisinsk embedseksamen ved universitetet i 1874.[3][6] Han begynte sin legegjerning i Fredrikstad. I 1875 ble han bedriftslege for anleggssluskeneRørosbanen og kommunelege i Stor-Elvdal. I 1878 ble han kommunelege i Sparbu, Stod og Egge med bolig i Steinkjer. Etter et kort opphold i Trondhjem ble han i 1885 distriktslege i Audnedal (Undal), og i 1895 distriktslege i Trondenes med bolig i Harstad.[3][7]

Buck ble valgt inn i kommunestyret i Trondenes og bidrog til at Harstad ble opprettet som egen bykommune i 1904. Han ble Harstads første ordfører, valgt for Borgerpartiet. Han ble også blant grunnleggerne av Harstad Sparebank, styreformann i Harstad Tidende og formann i byggekomiteen for Harstad sykehus, hvor han også ble den første legen. Han var også styreformann i vannverket, telefonselskapet og samlaget, og viseformann i Haalogalands Dampskibsselskab.[3][7]

I 1906 forlot han Harstad for å bli distriktslege i Levanger, i 1912 også amtslege i Nordre Trondhjems amt. Han gikk for aldersgrensen i 1918, 70 år gammel.[3] Også i Levanger by var han ordfører 1912–1914 og i flere år varaordfører.[7] Han var varamann for stortingsmennene Anton Eriksen, Hans Bauck og Ivar Lykke fra Kalvskinnet krets i kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1910–1918;[8][9][10] Buck møtte noen uker for Lykke i 1918.[7] Ved avskaffelsen av magistraten i Levanger i 1923 ble oppgavene overtatt av en kommunal borgermester; Buck fungerte i stillingen frem til han døde av et slagtilfelle året etter.[3]

Referanser rediger

  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 161[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 140[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Larsen, Øivind (red.) (1996). Norges leger. 1. Oslo: Den norske lægeforening. s. 496–497. ISBN 82-90921-40-3. 
  4. ^ Sakshaug, Ingvald og Ystad, Andreas (1937). Inderøyboka. Ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Band II: Gardshistoria. Steinkjer. s. 78. 
  5. ^ Schneider, J.A. (1905). Molde og Romsdalen. En historisk oversigt. Kristiania. s. 128–129. 
  6. ^ Botten-Hansen, Paul (1893). Norske Studenter der har absolveret Examen Artium ved Christiania Universitet eller de artiumsberettigede Skoler. Kristiania: Alb. Cammermeyers Forlag. s. 122. 
  7. ^ a b c d Biografisk informasjon om Hans Gabriel Nissen Buck, NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
  8. ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909 (PDF). Norges offisielle statistikk, V, 128. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 176–177. 
  9. ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1913). Stortingsvalget 1912 (PDF). Norges offisielle statistikk, V, 189. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 172–173. 
  10. ^ Haffner, Vilhelm og Ottesen, W. Chr. (red.) (1916). Stortingsvalget 1915 (PDF). Norges offisielle statistikk, VI, 65. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 176–177. 

Eksterne lenker rediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata