Gunnar Germeten jr.

Gunnar Germeten jr. (født 1. mai 1947, død 30. desember 1999)[2] var en norsk komponist, kjent for sin samtidsmusikk og for sitt engasjement i Ny Musikk og Norsk Komponistforening.[3]

Gunnar Germeten jr.
Født1. mai 1947[1]Rediger på Wikidata
Død30. desember 1999[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Far Gunnar GermetenRediger på Wikidata
Mor Else GermetenRediger på Wikidata
Søsken Kjersti GermetenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KomponistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

FamilieRediger

Hans mor var filmkritiker Else Germeten (1918–92) og faren var embedsmann Gunnar Germeten (1918–95) fra Stavanger. Søsteren Kjersti Germeten (1942–2004) var en prisbelønt skuespiller og kjent for sine dukketeater.

UtdannelseRediger

Germeten tok diplomeksamen i gitar og komposisjon ved Norges musikkhøgskole under Finn Mortensen i 1974. Deretter studerte han sonolologi og elektrofoni ved Instituut voor Sonologie i Utrecht, hvor han var nederlandsk statsstipendiat og arbeidet under Gottfried Michael Koenig.[4]

Kunstnerisk virkeRediger

1970-talletRediger

Germeten ledet Ny Musikk i perioden 1974-76 sammen med John Persen fra Porsanger. I 1974 skrev han Janice for kammerorkester.[5]

I 1977 fremførte Ny Musikks ensemble ledet av Ole Wiggo Bang, i en ellers anstrengt tid, Germetens humoristiske stykke Akt 2 både i Fredrikstad og Oslo.[6]Festspillene i Bergen i 1978 fremførte Ny Musikks ensemble musikk av Germeten og Synne Skouen.[7] På denne tiden skrev media at Germeten hadde jobbet for 185 kroner timen med et stykke for NRK,[8] og han uttalte selv i et lengre intervju, at «jeg oppfatter det ikke nødvendigvis som en fiasko om det sitter 30 mennesker i Munch-museet i Oslo når mitt verk blir fremført ... jeg er et arbeidende menneske som kan et håndverk.»[9]

Under Nordiske Musikkdager høsten 1978 var Germeten en av tre norske komponister som ble presentert på Edsberg Slott utenfor Stockholm. De øvrige to var Olav Anton Thommessen og Ketil Sæverud.

I 1979 laget Gunnar Germeten filmmusikken til filmen Rallarblod, som var basert på Kristoffer Uppdals roman Dansen gjennom skuggeheimen.

1980-talletRediger

Da koret Grex Vocalis markerte sitt tiårsjubileum i 1981, skrev Germeten verket «Grex Vocalis» til jubileumsforestillingen. I 1985 utkom verket hans på LP med Det Norske Kammerorkester, sammen med komposisjoner av Magnar Åm og Egil Hovland.[10] For barn skrev han Siokate for Rikskonsertene i 1978, et verk for to kor, to slagverkere og lydbånd.[5]

Sammen med søsteren Kjersti Germeten (1942-2004) skrev han dukketeaterforestillingen Den hvite selen, som ble fremført på Oslo Nye Teater. Kjersti Germeten mottok Teaterkritikerprisen 1984 for sitt arbeid med dette stykket. Stykket Applaus (med tekst av Astri Vannebo og scenografi Jane Hveding) ble skrevet for Rikskonsertene, i anledning deres konsert nummer 60 000, og urfremført på Ridabu skole i Hedmark samme høsten.[11] Gunnar Germeten komponerte musikken til Paal-Helge Haugens musikkdrama Inga anna tid, ingen annan stad med Britt Langlie i hovedrollen. Aftenpostens anmelder Jan E. Hansen var kritisk til det nyskrevne verket, og mente Langlie og Haugen «tilførte enda en bløff til verket».[12] Germeten laget så Krølltango til Oslo Tangoforening og Krølle Kro.[13] Teksten var ved Astri Vannebo.

Germeten skrev prosjektet «Samtidsmusikkens plass under festspillene» i 1984.[14] I 1987 og 1988 var han landsdelskomponist for Nord-Norge. Han ble etterfulgt i denne stillingen av Tor Halmrast.

I 1987 ble han utnevnt til «Årets Festspillkomponist» ved Festspillene i Nord-Norge, der hans verk Dansen gjennom skuggeheimen (bestilt av NOMUS, basert på filmmusikken til Rallarblod fra 1979) ble presentert på åpningsdagen 19. juni 1987.[15] Germetens komposisjon Jerntepper og dundyner ble dessuten fremført på torget i Harstad tre dager under de samme festspillene. Stykket hadde tekster av Astri Vannebo og koreografien var ved Jane Hveding; danserne kom blant annet fra Oslo Tangoforening, Tove Karoline Knutsen var vokalist og musikerne var fra Nordnorsk Kammerorkester. Germeten komponerte deretter på bestilling fra Oslo Tangoforening stykket Festspilltango, som ble oppført senere samme høst på Krølle Kro. I 1988 komponerte han et musikkstykke til åpningen av Nordnorsk kunstmuseum.[16]

Verket Lock IV fra 1988 var tilegnet Alta trio (Agneta Holmer, Ørnulf Lillebjerka, Haldor Mæland), som fremførte stykket sammen med Sveinung Lillebjerka og Marianne Lund.

Dansen gjennom skuggeheimen ble fremført på nytt av Oslo Filharmoniske Orkester i september 1989, under ledelse av den russiske dirigenten Vladimir Fedosejev fra Moskva Radio, med den britiske cellisten Robert Cohen som solist. Ifølge en av anmelderne var verket holdt

«i et moderat tonesprog med omsorgsfull utnyttelse av melodiske, klanglige og rytmiske elementer. Vel fremkom ingen store overraskelser, men det var iørefallende og hadde en bevegelighet som holdt oppmerksomheten fangen.»[17]

For Håkon Stødle komponerte han Lock.

Den 6. september 1989 fremførte Tori Stødle fra Tromsø Germetens komposisjon Sketchma i Roma, på en konsert arrangert av den norske ambassaden i Roma og Utenriksdepartementet. Konserten ble holdt for å presentere komponister og utøvere fra Nordland.[18]

1990-talletRediger

Germetens verk Ein katedral for kjærleik i eit nøtteskal med tekst av Geirr Lystrup ble fremført i Vinstrahallen under Norsk visefestival i juni 1990. Gitaristen Arne Brattland fra Meløy urfremførte Germetens verk ved Festspillene i Nord-Norge 1990.

Høsten 1990 debuterte Tori Stødle i Carnegie Hall, og valgte da å fremføre Nordnorge-programmet fra Roma-konserten i 1989, med Germetens Sketchma som et av numrene.[19] I 1991 ga Stødle ut dette programmet på plate på musikkforlaget Victoria, under tittelen Music from the top of the world.[20] Germeten skrev deretter stykket Match til Tori Stødle, som hun urfremførte i Gamle Logen 10. mai 1993 og utga på sin tredje plate i oktober 1996. Også på denne tredje platen inkluderte Stødle stykket Sketchma.

Gunnar Germeten skrev bestillingsverket Utslått til OsafestivalenVoss i 1994 med bodøværingen Arvid Engegård på piano.[21] Det ble ellers fremført av Ole Bull med soli av Monica Huggett, Nils Økland og Leif Rygg.

Han skrev musikk til Liv Lundbergs tekster om tortur; dette verket ble høsten 1995 urfremført under tittelen En skarve engel i Brutalias landTromsø kammerfestival av sopranen Guri Oddan Holmgren og pianisten Daniel Klanger. Anmelderen mente at han brukte

«...enkle musikalske figurer og spennende klanger i oktavintervaller. Med relativt enkle virkemidler har han skapt et gripende og uttrykksfylt verk.»[22]

Germeten var en av de fem komponistene som skrev strykearrangementene som strykerkvartetten Vertavo brukte under en plateinnspilling med Hot Club de Norvège i 1996. De øvrige fire var Finn Hauge, Egil Kapstad, Henrik Hellstenius og Bjørn Kruse.

Germeten skrev også musikken til oppsetningen Blodropetrall, som hadde premiere på Det Norske Teater den 4. januar 1996. På scenen stod Ståle Bjørnhaug og Ola E. Bø, tekstmaterialet var dikt av Kristoffer Uppdal og i scenografien var bilder av Jakob Weidemann et sentralt element. Anmelderen stilte «spørsmål om ikke innpakningen i bilder og musikk er det som her har jålet seg mest til i forhold til Kristofer Uppdal»[23]

Germeten platedebuterte i 1997 med Ni sanger for en død katt sammen med Torgeir Rebolledo Pedersen. Da Gunnar Germeten ble bisatt i 1999 holdt Pedersen en minnetale der han mintes denne innspillingen:

«Det var noe ørretaktig ved Gunnar, det var en skyhet ved ham som var ørretens. Derfor ble han ørretfisker kanskje, for å fange noe ved seg selv, holde fast ved ørreten i seg.»[3]

Priser og utmerkelserRediger

PlateutgivelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Gunnar Germeten, BNF-ID 15019403c
  2. ^ «Gunnar Germeten, komponist». Norsk Musikkinformasjon. 
  3. ^ a b Glenn Erik Haugland (13.1.2000). «Nekrologer, Gunnar Germeten, jr.». Aftenposten. 
  4. ^ Ellen Pollestad (4.1.2000). «Gunnar». Nordlys. 
  5. ^ a b (no) Gunnar Germeten jr. i Store norske leksikon
  6. ^ Folke Strømholm (13.12.1977). «Ypperlig spill». VG. 
  7. ^ Martin Lohne (8.6.1978). «Norsk musikk's festspill-parade». VG. 
  8. ^ «Grov utnytting av komponister». VG. 5.7.1978. 
  9. ^ Martin Lohne (8.9.1978). «Komponisten Gunnar Germeten jr.: NRK og Operaen bør ha dårlig samvittighet». VG. 
  10. ^ Ragnhild Plesner (7.6.1985). «Fremstøt for norsk musikk». Aftenposten. 
  11. ^ «"Applaus" for 60 000 skolekonserter». Aftenposten. 19.9.1985. 
  12. ^ Jan E. Hansen (24.5.1986). «Stillheten rumler». Aftenposten. 
  13. ^ Inger Johanne Røisli (4.11.1986). «"Krølltango" for fem i harmonisk forening». Aftenposten. 
  14. ^ Ellen Pollestad (4.1.2000). «Gunnar». Nordlys. 
  15. ^ Kari Bremnes (20.6.1987). «Harsted er festspillenes by». Aftenposten. 
  16. ^ Gerd Hennum (5.3.1988). «Nordnorsk kunstmuseum innvies, lunken interesse fra sentralt hold». Aftenposten. 
  17. ^ Idar Karevold (8.9.1989). «Ny giv for nyere musikk». Aftenposten. 
  18. ^ Ellen Pollestad (19.9.1989). «Fra Roma-suksess». Aftenposten. 
  19. ^ Ellen Pollestad (19.11.1990). «Stødle i New York». Aftenposten. 
  20. ^ Idar Karevold (18.12.1991). «Litt konturløst». Aftenposten. 
  21. ^ Grete Holstad (30.8.1994). «Verdensstjerner til Voss». Aftenposten. 
  22. ^ Morten J. Svendsen (13.11.1995). «Ny». Nordlys. 
  23. ^ Jan E. Hansen (6.1.1996). «Hva sa Uppdal?». Aftenposten. 

Eksterne lenkerRediger