Jan E. Hansen

Jan E. Hansen
Født1. november 1959Rediger på Wikidata
LunnerRediger på Wikidata
Død12. februar 2020[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Akershus universitetssykehus[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Grefsen videregående skoleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, skribent, danserRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNorsk
Utmerkelser GullpennenRediger på Wikidata

Jan Erik Hansen (født 1. november 1959, død 12. februar 2020[2]) var en norsk kulturredaktør, journalist, kritiker og forfatter.[3]

Han var født i LunnerHadeland,[4] og var to år gammel da han ble adoptert fra et barnehjem på Fagerstrand av sine nye foreldre, som bodde på Grefsen i Oslo.[5]

Han var journalist i Frisprog 1976–1980 mens han gikk på latinlinjen på Grefsen gymnas med eksamen fra 1978. Han var journalist i Morgenbladet 1980–1984 og journalist og kulturredaktør i Aftenposten 1984–2004, der han særlig utmerket seg som teaterkritiker. I 2000-årene flyttet han til Roma[6] hvor han var reiseleder (cicerone) og skrev for Aftenposten frem til 2011, da han trakk seg på grunn av sykdom.[7][8]

Hansen var forfatter og medforfatter i 20 bøker.

Som tolvåring ble han nordisk mester i selskapsdans.[9]

Noen år etter at han hadde flyttet til Roma, ble han katolikk.[5] Den selvbiografiske boken Med ett ben på jorden ble gitt ut 2016. Han skrev den for hånd fordi helsen gjorde at han ikke kunne betjene et tastatur.[10]

UtmerkelserRediger

 Aldri har jeg lyttet til miraklene hos Mozart med mitt høyre ben, aldri lest et dikt av Olaf Bull med mitt høyre ben, aldri laget eller spist et godt måltid med mitt høyre ben, aldri løftet et glass vin for noen med mitt høyre ben. 
– Jan E. Hansen (Med ett ben på jorden)[11]

UtgivelserRediger

 Mange nordmenn tror jo at det å være urban for eksempel er å gå med solbriller hele vinteren og drikke cappuccino med stavefeil. Men det har jo ingenting med urbanisme å gjøre. Nei, urbanisme har med omgangsformer å gjøre, livsformer i en bys sosiale rom, hvordan du oppfører deg i det. Og med alt dette mener jeg altså at det er mer sivilisert her. 
– Jan E. Hansen[11]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Forfatter og tidligere kulturredaktør Jan E. Hansen er død», https://www.aftenposten.no/kultur/i/RRwyJ8/forfatter-og-tidligere-kulturredaktoer-jan-e-hansen-er-doed
  2. ^ Enge, Caroline (12. februar 2020). «Forfatter og tidligere kulturredaktør Jan E. Hansen er død». Aftenposten. Besøkt 12. februar 2020. 
  3. ^ Harald Stanghelle: Han var midtpunktet gjennom endeløse samtaler rundt kafébordene - Minneord i Aftenposten 12. februar 2020
  4. ^ Jeg har aldri lyttet til Mozart med mitt høyre ben i Aftenposten den 30. oktober 2016.
  5. ^ a b Korsvold, Kaja. «Jan E. Hansen: – Jeg har aldri lyttet til Mozart med mitt høyre ben». Aftenposten. Besøkt 12. februar 2020. 
  6. ^ Kjell Arild Pollestad: En danser på ett ben - Minneord i Klassekampen 14. februar 2020
  7. ^ Hansen forteller om sin sykdom i intervjuet Kva er tap? med Eskil Skjeldal, som ble utgitt i Dag og Tid den 24. mai 2013
  8. ^ Jan E. Hansen (10.12.2008). «Takket være Roma». Aftenposten. 
  9. ^ Dag Herbjørnsrud, Disse tre skal bestemme din kulturlesning i Aftenposten den 18. september 1998
  10. ^ Kvistad, Yngve (12. februar 2020). «Jan E. (1959 - 2020)». www.vg.no. Besøkt 12. februar 2020. 
  11. ^ a b Opsahl, Alf Marius (14. august 2018). «– Nå er jo alle liksom urbanister, men ingen skjønner lenger hva det er». www.dn.no (norsk). Besøkt 12. februar 2020. 
  12. ^ NTB (12. februar 2020). «Tidligere kulturredaktør Jan E. Hansen er død». journalisten.no (norsk). Besøkt 12. februar 2020. 
  13. ^ «Il Presidente Napolitano ha conferito onorificenze dell'Ordine della Stella della Solidarietà Italiana, in occasione del 2 gugno - 60° Anniversario della Repubblica». Quirinale. Arkivert fra originalen 27. mai 2012.