Greske kalendre
Ulike kalendere i Antikkens Hellas begynte i de fleste bystatene mellom høsten og vinteren, bortsett fra den athenske, som begynte om sommeren.
Grekerne, så tidlig som Homer (800 f.Kr.), ser ut til å ha vært kjent med inndelingen av året i de tolv månemånedene, men ingen innskutt måned (Embolimos) eller skuddag er nevnt. Tolv månemåneder gir et år med 354 dager.[1] Uavhengig av inndelingen av en måned i dager, ble den delt inn i perioder i henhold til månens faser. Hver av bystatene i antikkens Hellas hadde sin egen kalender som var basert på månens syklus, og de ulike religiøse høytidene tilknyttet årstidene.
Grekerne tilskrev hver dag i måneden en annen enhet, for eksempel at den syvende dagen i hver måned var dedikert til Apollo.[2] Navnene på månedene, og hvilken måned som begynte året, skilte seg mellom statene. I noen stater hadde ikke de enkelte månedene navn, men skilte dem bare bare numerisk, som den første, andre, tredje, fjerde måneden, osv. En annen måte som lærde holdt tid på ble omtalt som Olympiaden. Dette betydde at de olympiske lekene nettopp hadde funnet sted, og i henhold til fireårsperioden ville lekene ikke avholdes før om tre år.[2] Av primær betydning for gjenoppbyggingen av den regionale greske kalendere er kalenderen til Delfi, på grunn av de mange dokumentene som finnes der som registrerer frigivelse av slaver, hvorav mange er datert både i delfisk og i annen en regional kalender.
I det andre århundre fvt. begynte de antikke greske kalenderne å ta i bruk et numerisk system for å navngi måneder. Det er teoretisert at dette var mer for ensartethet på tvers av regionene enn for å sekularisere kalenderen. De nye numeriske kalenderne ble også opprettet i regioner som er forbundet fra ligaene Fokis, Ozolia Lokris og Akhaia.[3]
Nedenfor er det gjengitt detlajer om fjorten regioner i den antikke greske verden og deres årlige kalender. Kalenderne var et utelukkende lokalt fenomen, brukt til å regulere bystatens indre anliggender, med liten relevans for omverdenen. Forskjellen mellom disse nabokalenderne reflekterte kanskje den tradisjonelle fiendtligheten mellom samfunnene. Hadde boiotianerne snakket en jonisk dialekt, den som ble brukt i Athen, ville det vært overlapp i månedsnavnene. Et eksempel er øya Delos, der kalenderen delte fire av tolv månedsnavn med Athen, men ikke på de samme stedene i året. Der, selv om øya var under en viss grad av athensk kontroll fra rundt 479 til 314 fvt, startet året, som hos boioterne, midtvinters.
I de følgende tabellene er månedsnavnene skrevet med athenske greske bokstaver, og ikke nødvendigvis hvordan de ble stavet i byen de ble brukt i. Ordenstallskolonnen er mest for referanse, og gjenspeiler ikke nødvendigvis startdatoen, som for noen byer er ikke kjent. Ikke alle kalenderne er like kjente, og tillit og usikkerhet er diskutert under individuelle overskrifter nedenfor. Kalendere endret seg fra tid til annen og fra bystat til bystat på uregelmessig basis.
Aitolisk rediger
Månedene i den aitoliske kalenderen har blitt presentert av Daux (1932) basert på argumenter av Nititsky (1901) basert på synkroniseringer i frigivelsesdokumenter funnet i Delfi (datert til det 2. århundre fvt).[4] Den innskutte måneden var Dios, attestert som Dios embolimos i SEG SVI 344, tilsvarende delfisk Poitropoios ho deuteros. Måneden Boukatios tilsvarer delfisk Daidaforios, mens delfisk Boukatios er aitolisk Panamos. Rekkefølgen av måneden er sannsynlig. Dessverre er det ingen praktisk tabell som beskriver synkroniseringene, da det gis én inskripsjon for alle månedene. Den eneste måneden som har et enkelt dokument som beskriver det, er den ellevte måneden, sammenlignet med de andre tallrike dokumentene for resten av kalenderen. Den aitoliske kalenderen ble brukt over hele ligaen, og i tillegg kunne man finne den aitoliske kalenderen i bruk over det vestlige sentrale Hellas inntil ligaen ble oppløst rundt det andre århundre fvt.[4].
| 1 | Prokúklios | Προκύκλιος |
| 2 | Athanaíos | Ἀθαναίος |
| 3 | Boukátios | Βουκάτιος |
| 4 | Diós | Διός |
| 5 | Euthaíos | Ἑυθυαίος |
| 6 | Homolṓios | Ὁμολώιος |
| 7 | Hermaíos | Ἑρμαίος |
| 8 | Dionúsios | Διονύσιος |
| 9 | Agúeios | Ἀγύειος |
| 10 | Hippodrómios | Ἱπποδρόμιος |
| 11 | Laphraíos | Λαφραίος |
| 12 | Pánamos | Πάναμος |
Argolisk rediger
| 1 | Ermaíos | Ερμαίος |
| 2 | Ayios | Άγιος |
| 3 | Ardios | Άρδιος |
| 4 | Gamos | Γαμος |
| 5 | Erthaíeos | Ἐριθαίεος |
| 6 | Pánamos | Πάναμος |
| 7 | Téleos | Τέλεος |
| 8 | Kárneios | Κάρνειος |
| 9 | Agriánios | Αγριάνιος |
| 10 | Ardamítis | Αρδαμίτης |
| 11 | Amúklaios | Αμύκλαιος |
| 12 | Abellaíos | Αμπεναίος |
Attisk rediger
Den attiske kalenderen, ellers kjent som den athenske kalenderen, er en av de mest kjente regionene i dag. Det er mange artikler som kan beskrive hva månedene heter og hvordan kalenderen ble bekreftet. Den attiske kalenderen besto av tolv måneder av tjueni eller tretti dager, omtrent som kalenderen nå. Noen ganger var den attiske kalenderen tretten måneder og hadde et mellomkalenderår for å holde festivalene på linje med de forskjellige årstidene. I tillegg ble det lagt til ekstradager for å få festivalene tilpasset månesyklusen.[2]
Året var ment å begynne med den første observasjonen av nymåne etter sommerens solverv. Ideelt sett ville solverv inntreffe mot slutten av Skirophorion, årets siste måned.
Det nye året ville da begynne dagen etter at den første sigden av nymånen ble sett (eller antatt å bli sett). Forholdet mellom disse to hendelsene, solverv og nymåne, er variabel, så datoen for det nye året (i forhold til en gregoriansk dato) flytte seg med opptil en måned.
Denne koblingen av sol- og måneår definerer kalenderen som lunisolar. Fordi 12 månemåneder er omtrent 11 dager kortere enn et solår, fjerner bruk av en ren månekalender (som den islamske) enhver sammenheng mellom månedene og årstidene, noe som får månedene til å krype bakover over årstidene. Ved å knytte starten av året til sommersolverv tvang athenerne månedene til å forholde seg, med en viss elastisitet, til årstidene.
For å håndtere forskjellen på 11 dager mellom 12 månemåneder og 1 solsyklus, da det ble bedømt at månedene hadde sklidd nok tilbake (omtrent hvert tredje år), ble det satt inn en ekstra måned, som førte til et skuddår med omtrent 384 dager i seg. Den ekstra måneden ble oppnådd ved å gjenta en eksisterende måned slik at samme månedsnavn ble brukt to ganger på rad. Den sjette måneden, Poseideon, er hyppigst nevnt som måneden som ble gjentatt; månedene 1, 2, 7 og 8 (Hekatombaiōn, Metageitniōn, Gameliōn og Anthesteriōn) er imidlertid også attestert som doblet.[5]
Ulike sykluser eksisterte for å finne ut nøyaktig hvilke år som trengs for å legge til en trettende måned. En nitten års syklus, meton-syklus, ble utviklet i Athen av astronomene Meton og Euktemon (kjent for å være aktiv i 432 fvt), kunne har blitt brukt til å mønstre innsetting av skuddår for å holde måne- og solårene på linje med en viss nøyaktighet. Det er imidlertid ingen tegn til at noe slikt system faktisk ble brukt i Athen, hvis kalender ser ut til å ha blitt administrert på ad hoc-basis.
Festivalkalender rediger
Med festivalversjonen av kalenderen ble månedene oppkalt etter sjefen for festivalen som tilsvarte månesyklusen. Årene ble også oppkalt etter Archon som hadde tjenestegjort det året ( dvs. Eponymos Archon).[6]
Månedene som hadde tretti dager i seg ble referert til som hele måneder, mens månedene med tjueni dager ble referert til som hule måneder. Dette var på grunn av månesyklusen, og at to månesykluser til sammen er omtrent 59,06 dager.
Athenske festivaler ble delt mellom rundt 80 årlig tilbakevendende feiringer og et sett med månedlige helligdager samlet rundt begynnelsen av hver måned. De var ofte gudenes fødselsdager, og grekerne tenkte på fødselsdager som en månedlig snarere enn en årlig gjentakelse. Hver måned var dagene 1–4 og 6–8 hellige for bestemte guder eller guddommelige enheter, noe som utgjør rundt 60 dager i året:
- Dag 1: Nymåne, Noumenia.
- Dag 2: Agathos Daimon
- Dag 3: Athenes fødselsdag
- Dag 4: Herakles, Hermes, Afrodite og Eros
- Dag 6: Artemis' fødselsdag
- Dag 7: Apollons fødselsdag
- Dag 8: Poseidon og Thesevs[7]
Månedlige og årlige festivaler ble vanligvis ikke tillatt å falle på de samme dagene, så hver festivalmåned hadde en åpningsfase med nøyaktig tilbakevendende praksis og feiringer, mens det i hoveddelen av hver måned var en unik tidsplan med festivaldager.
| 1 | Hekatombaiṓn | Ἑκατομβαιών | juli–august |
| 2 | Metageitniṓn | Μεταγειτνιών | august–september |
| 3 | Boedromiṓn | Βοηδρομιών | september–oktober |
| 4 | Pyanepsiṓn | Πυανεψιών | oktober–november |
| 5 | Maimakteriṓn | Μαιμακτηριών | november–desember |
| 6 | Poseideṓn | Ποσιδεών (later Ποσειδεών) |
dedember–januar |
| 7 | Gameliṓn | Γαμηλιών | januar–februar |
| 8 | Anthesteriṓn | Ἀνθεστηριών | februar–mars |
| 9 | Elapheboliṓn | Ἐλαφηβολιών | mars–april |
| 10 | Mounichiṓn | Μουνυχιών (later Μουνιχιών) |
april–mai |
| 11 | Thargeliṓn | Θαργηλιών | mai–juni |
| 12 | Skirophoriṓn | Σκιροφοριών | juni–juli |
Sivil kalender rediger
Ved siden av festivalkalenderen hadde den attiske kalenderen også en sivil kalender.[2]
Som jonere hadde athenerne vært inndelt i fire stammer. Selv om stammene aldri ble avskaffet, var en av nøkkelreformene ved opprettelsen av demokrati etter 506 fvt å fordele borgere under et nytt system med ti stammer for å prøve å sikre jevn deltakelse over hele samfunnet. Fra da av ble tallet ti et slags kjennetegn for demokratiet, ettersom så mye borgeraktivitet ble utført gjennom de ti stammene. (For eksempel de 10 generalene som leder de 10 regimentene, de 10 settene med offentlige voldgiftsdommere, de 10 forlegningene i Det athenske sjøforbundet og så videre.)
Denne desimalrekkefølgen førte til opprettelsen av en tilleggskalender med ti måneder. Hvert år bidro hver stamme med 50 medlemmer til rådet på 500 (βουλή, boulē) som spilte en viktig rolle i administrasjonen av byen. I en tidel av året var hver stammes femti på vakt, med en tredel av dem i rådssalen til enhver tid som en eksekutivkomité for staten. Deres funksjonstid var kjent som en prytan (πρύτανις) eller statsmåned.
På 500-tallet fvt var kalenderen solbasert ved å ha et år på 365 eller 366 dager uten hensyn til månenfasene. En sannsynlig ordning var at de ti prytaniene ble delt mellom seks måneder på 37 dager etterfulgt av fire måneder på 36 dager.
Fra flere synkroniserte dateringer som overlever, er det tydelig at det sivile året og festivalåret ikke behøvde å begynne eller slutte på samme dager. Det sivile nyttår begynte med 15 dagers slingring til starten av festivalåret. Systemet er kjent fra 420-tallet; om det hadde vært på plass fra begynnelsen av timånederssystemet er ikke klart.
De to kalenderne ble synkronisert i 407 fvt til å starte og slutte på samme dag. Heretter ble det sivile året arrangert som følger:
- Måned 1–4 varte i 36 dager (39 dager i skuddår?)
- Måned 5–10 varte i 35 dager (38 dager i skuddår?)
I år med en ekstra måned i festivalkalenderen, ble de sivile månedene sannsynligvis forlenget til 39 og 38 dager, en metode som ville ha opprettholdt balansen mellom stammene. Bevis mangler imidlertid.
I den makedonske perioden (307/306 – 224/223 fvt), med tolv stammer (og prytanier), viser overleveringer at måneden og prytaniene ikke var sammenfallende, og at generelt hadde de seks første prytaniene 30 dager og de siste seks hadde 29 dager, og at i et innskutt år er de 384 dagene likt inndelt.[8]
I perioden med tretten fyle (224/223 – 201/200 fvt) ville det forventes at prytaniene og månedene i et innskutt år må ha vært ganske jevnt fordelt, og at et ordinært år ville vært bygd opp av tre prytanier på 28 dager etterfulgt av ti prytanier på 27 dager, men det er sterke indisier for at den første prytanien vanligvis hadde 27 dager. [9]
De sivile månedene hadde ikke navn, men ble nummerert og angitt i forbindelse med navnet på den presiderende stammen (som var bestemt ved loddtrekning ved utløpet av forgjengernes periode, uten pekepinn om årstid). Dagene ble nummerert i en enkel rekkefølge, fra 1 til totalt antall dager for den måneden.
En av hovedrollene til den sivile kalenderen var å plassere de fire forsamlingene som skulle holdes hver prytanie. Om mulig ble det ikke holdt forsamlingsmøter på festivaldagene, inkludert de månedlige festivaldagene gruppert ved starten av hver måned.
En datoangivelse i denne kalenderen kunne være "den 33. dagen i den tredje prytanien, den til stammen Erechtheis", stilen som brukes i athenske statsdokumenter (overlevert bare som inskripsjoner). Noen ganger legges det imidlertid til en datering etter festivalkalenderen også.[6]
Manipulering rediger
Den attiske kalenderen ble bestemt på stedet, måned for måned og år for år, i lys av umiddelbare bekymringer, politiske eller militære. Den var under kontroll av magistrater, som ikke var astronom. Hvis en festivaldato falt på en dag som trengtes for et forsamlingsmøte, kunne en ekstra dag settes inn ved ganske enkelt å gjenta samme dagsnavn.
Det er klare indikasjoner på at det ble gjort senere. I Athen i 271 fvt, like før den store Dionysia, ble det satt inn fire dager mellom Elaphebolion 9 og 10, noe som satte kalenderen på vent. Antagelig var det for å få ekstra øvingstid for festivalen med sine fremføringer av tragedie og komedie. En lignende historie kommer fra det 5. århundre fvt, men på Argos: Argiveerne, som lanserte en straffeekspedisjon i den hellige måneden Karneios da kamphandlingene egnetlig var forbudt, bestemte seg for å fryse kalenderen for å legge til noen ekstra dager med krig. Imidlertid avviste deres allierte omorganiseringen og dro hjem.[10]
Aristofanes' Skyene, en komedie fra 423 fvt, inneholder en tale hvis klage kommer fra månen: athenerne har lekt med månedene, "kjørt dem opp og ned" slik at menneskelig aktivitet og den guddommelige orden er fullstendig ute av spill: "Når du skulle holde ofre, torturerer og dømmer du i stedet."[11] Det er kjent at en situasjon gjaldt i det 2. århundre fvt, da festivalkalenderen var så ute av synkronisering med månens faktiske sykluser at lunisolar dato noen ganger ble angitt under to overskrifter, en "ifølge guden", tilsynelatende månen, og den andre "i henhold til archon", selve festivalkalenderen.[12]
Boiotisk rediger
Kjennskapet til den boeotiske kalenderen er svært begrenset, da det er bevart få overleveringer. Alle månedene ble navngitt, nummerert og justert i henhold til årstidene for å passe til måneåret. En kalender ble brukt som referanse i arkaisk tid som lignet bedre kjente greske bystater og deres kalendersystemer. Den tidligste omtalen av den boeotiske kalenderen kommer fra Hesiod. Hesiods erindring om månedene inkluderer bare én (Ληναιων – Lēnaiōn) og denne vises ikke på noen av de andre kalenderne knyttet til Boeotia. Dette gapet i informasjon antyder en endring i organiseringen av måneder mellom den arkaiske og klassiske tiden i Boeotia. I likhet med de fleste andre regioner i Hellas delte Boeotia kalendermånedene inn i tredjedeler, men hadde forskjellige måter å telle dagene på. Ett system representerte dagene ved ordenstall, et annet brukte vanlige greske termer for å dele månedene i to, og det tredje systemet indikerte en inndeling av måneden i dekader.[4]
| 1 | Bukátios | Βουκάτιος |
| 2 | Hermaíos | Ἑρμαίος |
| 3 | Prostatḗrios | Προστατήριος |
| 4 | Agriṓnios | Ἀγριώνιος |
| 5 | Homolṓios | Ὁμολώιος |
| 6 | Theiloúthios | Θειλούθιος |
| 7 | Hippodrómios | Ἱπποδρόμιος |
| 8 | Pánamos | Πάναμος |
| 9 | Pamboiṓtios | Παμβοιώτιος |
| 10 | Damátrios |
Δαμάτριος |
| 11 | Alalkoménios or Alkuménios |
Ἀλαλκομένιος or Ἀλκυμένιος |
| 12 | Thiouios | θιούιος |
Delfisk rediger
| 1 | Boukátios | Βουκάτιος |
| 2 | Heraíos | Ἡραίος |
| 3 | Apellaíos | Ἀπελλαίος (first month of the year) |
| 4 | Enduiópeios | Ενδυιόπειος |
| 5 | Daidaphórios | Δαδαφόριος |
| 6 | Poitrópios | Ποιτρόπιος |
| 7 | Búsios | Βύσιο |
| 8 | Amálios | Αμάλιος |
| 9 | Herákleios | Ἡράκλειος |
| 10 | Boathóos | Βοαθόος |
| 11 | Ilaíos | Ιλαίος |
| 12 | Theoxénios | Θεοξένιος |
Elisk rediger
Informasjon om den eliske kalenderen er sparsom. Det meste som er funnet stammer fra en lærd ved navn Pindar, og selv om han navngir noen måneder og organiseringen av kalenderen, er mye fortsatt ukjent. Pindars arbeid er gjenstand for tolkning. En teori er sat den sammenfaller med den eliske kalenderen som begynner på tidspunktet for vintersolverv. Det mye som tyder på at de olympiske leker ble arrangert om sommeren, og at kalenderen ville bruke dette som begynnelsen av året. Dette er tilfellet med Athen, og andre regioner ville også modellere kalenderen sin etter den.[4]
| 1 | —?— | —?— |
| 2 | Apollṓnios | Ἀπολλώνιος |
| 3 | Parthénios | Παρθένιος |
| 4 | Alphioíos | Ἀλφιοίος |
| 5 | Athanaíos | Ἀθαναίος |
| 6 | Thuĩos | Θυΐος |
| 7 | —?— | —?— |
| 8 | Diósthuos | Διόσθυος |
| 9 | —?— | —?— |
| 10 | Eláphios | Ελάφιος |
| 11 | —?— | —?— |
| 12 | —?— | —?— |
Epidaurisk rediger
Den epidauriske kalenderen var fra Epidauros-regionen i antikkens Hellas og mest omfattende erklært for å være den formelle kalenderen i rundt fjerde århundre fvt. Den tyskfødt matematikeren Abraham Fraenkel rekonstruerte kalenderen, og hans versjon er den mest aksepterte.[4]
| 1 | Azosios | Αζόσιος |
| 2 | Kárneios | Κάρνειος |
| 3 | Prarátios | Πραράτιος |
| 4 | Hermaios | Ερμαίος |
| 5 | Gámos | Γάμος |
| 6 | Teleos | Τέλεος |
| 7 | Posidaios | Ποσίδαιος |
| 8 | Artamisios | Αρταμίσιος |
| 9 | Agriánios | Αγριάνιος |
| 10 | Pánamos | Πάναμος |
| 11 | Kyklios | Κύκλιος |
| 12 | Apellaios | Απελλαίος |
Korintisk rediger
Månedsnavnene til en korintisk kalender er skrevet inn i rekkefølge på skiven til Antikythera-mekanismen.[13][14]
| 1 | Phoinikaíos | Φοινικαίος |
| 2 | Kráneios | Κράνειος |
| 3 | Lanotrópios, eller Heliotrópios, eller Haliotrópios |
Λανοτρόπιος or Ἑλιοτρόπιος eller Ἁλιοτρόπιος |
| 4 | Machaneus | Μαχανεύς |
| 5 | Dodekateús | Δωδεκατεύς |
| 6 | Eûkleios | Εὔκλειος |
| 7 | Artemísios | Ἀρτεμίσιος |
| 8 | Psydreús | Ψυδρεύς |
| 9 | Gamílios | Γαμείλιος |
| 10 | Agriánios | Ἀγριάνιος |
| 11 | Pánamos | Πάναμος |
| 12 | Apellaĩos | Ἀπελλαῖος |
Kretisk rediger
| 1 | Thesmophorion | Θεσμοφορίων |
| 2 | Hermaĩos | Ἑρμαῖος |
| 3 | Imánios | Ιμάνιος |
| 4 | Matárchios | Μετάρχιος |
| 5 | Agúios | Αγύειος |
| 6 | Dióskouros | Διόσκουρος |
| 7 | Theodósios | Θεοδόσιος |
| 8 | Póntios | Πόντιος |
| 9 | Rhabínthios | Ραβίνθιος |
| 10 | Huperberetaíos | Υπερβερεταίος |
| 11 | Nekúsios | Νεκύσιος |
| 12 | Basílios | Βασίλειος |
Lakonisk rediger
Den lakoniske kalenderen har flere måneder som sammenfaller med den spartanske kalenderen, og inkluderer til og med noen få av de samme månedene (Ἑκατομβεύς, Κάρνειος, Ἡράσιος). Siden så mange måneder er attestert for å være spartansk eller tilhører de omkringliggende spartanske områdene, antas det at Sparta og Lakonia kunne ha delt en kalender. Navnene på dager i den lakoniske kalenderen er lite kjent. Kalenderen har noen få tall knyttet til dagene, men det er ingen måte å spesifikt bestemme terminologi for noen av dagene.[4]
| 1 | Pánamos | Πάναμος |
| 2 | Herásios | Ἡράσιος |
| 3 | Apellaíos | Ἀπελλαίος |
| 4 | Diósthuos | Διόσθυος |
| 5 | —?— | —?— |
| 6 | Eleusínios | Ελευσίνιος |
| 7 | Gerástios | Γεράστιος |
| 8 | Artemísios | Ἀρτεμίσιος |
| 9 | Delphínios | Δελφίνιος |
| 10 | Phleiásios | Φλειάσιος |
| 11 | Hecatombeús | Ἑκατομβεύς |
| 12 | Kárneios | Κάρνειος |
Makedonsk rediger
Den makedonske kalenderen var i hovedsak den babylonske kalenderen der de babylonske navnene var byttet ut med makedonske,[15] og som sådan var den parallell med den hebraiske kalenderen som også er lunisolar, og ble også brukt i Det partiske riket. En inskripsjon fra Dekapolis i Jordan, som viser den makedonske solkalenderen, starter fra måneden Audynaeus.[16] Soltypen ble senere slått sammen med den julianske kalenderen. I romersk Makedonia var begge kalenderne i bruk.
| Gresk navn | Transliterasjon | Omtrentlig moderne måned |
Kommentar | |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Δίος | Dios | oktober | |
| 2 | Ἀπελλαῖος | Apellaiios | november | også en dorisk måned – Apellaiōn var en tinisk måned |
| 3 | Αὐδυναῖος or Αὐδναῖος |
Audunaios eller Audnaios |
desember | også en kretisk måned |
| 4 | Περίτιος | Peritios | januar | og månedens festival; Peritia |
| 5 | Δύστρος | Dystros | februar | |
| 6 | Ξανδικός or Ξανθικός |
Xandikos eller Xanthikos |
mars | og månedens festival; Xanthika, for å rense hæren, Hesykhios |
| ‡ | Ξανδικός Ἐμβόλιμος |
Xandikos Embolimos |
‡ | innskutt seks ganger over en 19 års syklus |
| 7 | Ἀρτεμίσιος or Ἀρταμίτιος |
Artemisios eller Artamitios |
april | også en måned i Sparta, Rhodos, og Epidaurus – Artemisiōn var en ionisk måned |
| 8 | Δαίσιος | Daisios | mai | |
| 9 | Πάνημος eller Πάναμος |
Panēmos eller Panamos |
juni | også en måned i Epidaurus, Milet, Samos, og Korint |
| 10 | Λώιος | Lōios | juli | Ὀμολώιος, Homolōios, var en måned i Aetolia, Boeotia og Thessalia |
| 11 | Γορπιαῖος | Gorpiaios | august | |
| 12 | Ὑπερβερεταῖος | Hyperberetaios | september | Hyperberetos var en måned på Kreta |
| ‡ | Ὑπερβερεταῖος Ἑμβόλιμος |
Hyperberetaios Embolimos |
‡ | innskutt batre én gang over en 19 års syklus |
- ‡ Måneder merkert med dobbeltkors og med ordet "Embolimos" var bare i bruk noen ganger, for å fylle ut solåret
Årsnummerering rediger
Selevkide-dynastiet innførte den aller første kalenderen med årsnummerering referert til en avdød hersker. Antiokos I Soter satte "år 1" til det året faren hans, Selevkos I Nikator, gjenerobret Babylon. Dette tilsvarer 312 fvt / 311 fvt i den moderne gregorianske kalenderen. Denne årsnummereringen spredte seg utenfor Selevkideriket og ble brukt i Antigonidenes Makedonia, Ptolemeisk Egypt, og andre store hellenistiske stater som også stammet fra Alexanders erobringer. År kan forkortes SE, S.E., eller noen ganger AG (Anno Graecorum). I en norsk bibeloversettelse er det brukt betegnelsen selevkidenes herredømme (1. Makkabeerbok 1:10, 1. Makkabeerbok 6:20, 7:1, 9:3, osv.)[17]. Selevkidetiden fortsatte å være det dominerende systemet for telling av år i de vestlige delene av Midtøsten århundrer etter at selevkideriket var forsvunnet. I Syria ble det brukt på inskripsjoner så sent som på det sjette århundre e.Kr., inntil det endelig ble erstattet av islamsk tidsregning. Noen kristne i det nære østen fortsatte å bruke tidsregningen. I liturgien til den assyriske kirken forble den i bruk inn i det tjuende århundre.[18]
Rhodisk rediger
Beskrivelsene av en rhodisk kalender er rikelige og kommer fra en mengde inskripsjoner. Alle månedene i året presenteres og attesteres for, samt antall dager. Men selv om navnene er kjent, er ikke månedenes rekkefølge og organisering definitivt kjent. For mengden ressurser som finnes om den faktiske kalenderen, er det svært få gamle kilder som nevner kalenderen i sine skrifter. Med overfloden av informasjon tilgjengelig, er den rhodiske kalenderen nesten like omfattende studert som den athenske kalenderen.[4]
| 1 | Agriánios | Ἀγριάνιος |
| 2 | Badrómios | Βαδρόμιος |
| 3 | Theudásios | Θευδάσιος |
| 4 | Dálios | Δάλιος |
| 5 | Artamítios | Ἀρταμίτιος |
| 6 | Pánamos | Πάναμος |
| ‡ | Pánamos Embólimos |
Πάναμος Ἐμβόλιμος |
| 7 | Pedageitnúos | Πεδαγειτνύος |
| 8 | Huakinthios | Ὑακίνθιος |
| 9 | Kárneios | Κάρνειος |
| 10 | Thesmophórios | Θεσμοφόριος (årets første måned) |
| 11 | Smínthios | Σμίνθιος |
| 12 | Diósthuos | Διόσθυος |
- ‡ Pánamos Embólimos var den trettende måneden som ble lagt til året for å få månemånedene til å passe med årstidene. Den ble lagt til mellom den sjette og den syvende måneden.
Siciliansk rediger
| 1 | Thesmophórios | Θεσμοφόριος |
| 2 | Dálios | Δάλιος |
| 3 | —?— | —?— |
| 4 | Agriánios | Αγριάνιος |
| 5 | —?— | —?— |
| 6 | Theudásios | Θευδάσιος |
| 7 | Artamítios | Αρτεμίτιος |
| 8 | —?— | |
| 9 | Badrómios | Βαδρόμιος |
| 10 | Huakínthios | Ὑακίνθιος |
| 11 | Kárneios | Κάρνειος |
| 12 | Pánamos | Πάναμος |
Thessalisk rediger
Den tessaliske kalenderen var ganske lik kalenderne til Pelasgiotis og Hestiaiotis. I Thessalia ble månedene delt inn i semestre kjent som πρώτη og δζυτέρα έξάμηνος. Rekkefølgen på månedene er blitt rekonstruert fra forskjellige sekvenser i gamle inskripsjoner. Selv om Thessalia hadde andre måneder enn de i omkringliggende områder som Perrhaebian og Magnesia, var metodikken for å telle dager i månedene lik. I Magnesia ble månedene imidlertid oppkalt etter guder, slik som i andre greske regioner. Tre tiår ble brukt og et tiår pluss et tall antyder at det siste tiåret har den tessaliske regionen regnet bakover.[4] Den tessaliske kalenderen ble standardisert bare i romertiden. Tidligere hadde alle polis sin egen kalendere basert på sine respektive festivaler.[19]
| 1 | Itõnios | Ἰτώνιος |
| 2 | Pánēmos | Πάνημος |
| 3 | Themístios | Θεμίστιος |
| 4 | Agagúlios | Ἀγαγύλιος |
| 5 | Apollõnios | Ἀπολλώνιος |
| 6 | Hermaĩos | Ἑρμαῖος |
| 7 | Leschanórios | Λεσχανόριος |
| 8 | Aphrios | Ἄφριος |
| 9 | Thuíos | Θυῖος |
| 10 | Homolõios | Ὁμολῴιος |
| 11 | Hippodrómios | Ἱπποδρόμιος |
| 12 | Phullikós | Φυλλικός |
Referanser rediger
- ^ Philip, Alexander (1921). The Calendar: Its history, structure and improvement. London, UK: Cambridge University Press. s. 7.
- ^ a b c d Sacks, David (2015). «calendars». Encyclopedia of the Ancient Greek World. Facts on File library of world history (3rd utg.). Facts On File.
- ^ Hannah, Robert (2005). Greek and Roman Calendars. Bloomsbury. ISBN 9780715633014 – via ProQuest e‑Book Central.
- ^ a b c d e f g h Samuel, Alan Edouard (1972). Greek and Roman Chronology: Calendars and years in classical antiquity. München, DE: C.H. Beck – via Internet Archive.
- ^ Hannah, Robert (2005). greske og romerske kalendere: Constructions of Time in the Classical World. Bristol Classical Press. s. 45. ISBN 0715633015.
- ^ a b Planeaux, Christopher. «The Athenian Calendar». World History Encyclopedia.
- ^ Mikalson, Jon D. (1975). Ancient Greek Religion (engelsk). s. 24.
- ^ Meritt, B. D. The Athenian Year. Berkeley, 1961. Kapittel 6
- ^ Meritt, 1961: Kapittel VII
- ^ Thukydid, 5.54.
- ^ Aristophanes. Skyene, 615–626.
- ^ Denis Feeney (1. desember 2008). Caesar's Calendar: Ancient Time and the Beginnings of History. University of California Press. s. 195. ISBN 978-0-520-25801-3. Besøkt 14. oktober 2022.
- ^ Freeth, Tony; Jones, Alexander; Steele, John M.; Bitsakis, Yanis (31. juli 2008). «Calendars with Olympiad display and eclipse prediction on the Antikythera Mechanism» (PDF). Nature. 454 (7204): 614–617. Bibcode:2008Natur.454..614F. PMID 18668103. doi:10.1038/nature07130.
- ^ Freeth, T. (2009). «Decoding an Ancient Computer». Scientific American. 301 (6): 76–83. Bibcode:2009SciAm.301f..76F. PMID 20058643. doi:10.1038/scientificamerican1209-76.
- ^ McLean, Bradley Hudson (2002). An introduction to Greek epigraphy of the Hellenistic and Roman periods from Alexander the Great down to the reign of Constantine (323 fvt–337). University of Michigan Press. s. 166. ISBN 978-0-472-11238-8.
- ^ Syria, S. / Arabia – Decapolis – Gerasa (Jerash) – 6. århundre fvt epigrafisk database [1] 531 fvt [2]
- ^ «Første Makkabeerbok».
- ^ «Seleucis era» (engelsk). Encyclopædia Iranica. Besøkt 9. januar 2023.
- ^ Graninger, Denver (2011). Cult and Koinon in Hellenistic Thessaly. Brill studies in Greek and Roman Epigraphy. Leiden, NL / Boston, MA: Brill. s. 87–114. ISBN 9789004207103.
Bibliografi rediger
- Samuel, Alan Edouard (1972). Greek and Roman Chronology: Calendars and years in classical antiquity. 1. C.H. Beck. part 7.
- Manos, Danezis; Stratos, Theodosiou (1995). The Odyssey of the Calendars (gresk) (1st utg.).
- Hannah, Robert (2005). Greek and Roman Calendars. ProQuest e‑Book Central.
- Planeaux, Christopher (6. november 2015). Ancient History Encyclopedia.
- Sacks, David (2015). Encyclopedia of the Ancient Greek World.