Greenwich

bydel i London

Greenwich (uttales [ˈgrɛnɪtʃ] eller [ˈgrɪnɪtʃ] lokalt) er et område i det sørøstlige London, lokalisert innenfor distriktet Greenwich, som det har lånt sitt navn til. Det ligger 8,9 km øst-sørøst for Charing Cross. Det var opprinnelig en egen by, men området er nå innlemmet i Stor-London, som del av distriktet, som fra 2012 fikk status som Englands fjerde kongelige kommune. Greenwich utgjorde den del av det tradisjonelle grevskapet Kent fram til 1889 da grevskapet London ble opprettet.

Greenwich
Den kongelige park i Greenwich og Queen's House med Det nasjonale maritime museum i vingene.
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktGreenwich
Admin. grevskapStor-London
Seremon. grevskapStor-London
StatusSted i London
PostnummerSE10
Retningsnummer020
Areal5 044,18 hektar[1]
Kart
Greenwich
51°29′N 0°00′Ø

Greenwich er kjent for sin maritime historie og for å ha gitt navn til nullmeridianen, som på engelsk heter Greenwich Meridian (0° lengdegrad ), foruten også til Greenwich Mean Time (GMT) er den tidssonen som (under betegnelsen vesteuropeisk tid) anvendes i Storbritannia og Irland på vinteren samt hele året på Island.[2] På grunn av sin lange historie som landets sjøfartssentrum og de mange historiske bygningene nær bysentrum plassert på UNESCOs verdensarvliste i 1997.

Området har fra gammelt av hatt sin egen lokale identitet og kultur, og denne blir fortsatt framhevet av innbyggere med lokal forankring. På den sentrale jernbanestasjonen sees dette ekstra klart ettersom tog skiltes som "fra London" og "til London". Byen ble sete for et kongelig palass, Palace of Placentia, fra 1400-tallet, og ble fødestedet for mange av tudormonarkene, blant annet Henrik VIII og Elizabeth I. Palasset forfalt under den engelske borgerkrigen og gjenoppbygd som Det kongelige hospital for sjøfolk av Christopher Wren og hans assistent Nicholas Hawksmoor. Disse bygningene ble Royal Naval College i 1873, og de forble institusjonen for militær utdannelse fram til 1998 da de overdratt til stiftelsen Greenwich Foundation.[3] De historiske rommene innenfor disse bygningene er åpen for offentligheten mens andre bygninger benyttes av Universitetet i Greenwich og Trinity Laban Conservatoire of Music and Dance. Byen ble et populært feriested på 1700-tallet og mange storslåtte hus ble bygd her, som slottet Vanbrugh Castle (1717) etablert på Maze Hill, ved siden av parken. Fra georgiansk tid ble husene bygget over byens sentrum. De maritime forbindelsene til Greenwich ble feiret på 1900-tallet ved å plassere de historiske skipene «Cutty Sark» og «Gipsy Moth IV» ved elvebredden, foruten etableringen av Det nasjonale maritime museum i de tidligere bygningene Royal Hospital School i 1934.

Greenwich har også et lokalt fotballag, Charlton Athletic FC, som i 2012/13 spiller i Engelsk Championship.

Etymologi rediger

 
Det kongelige observatorium i Greenwich.

Stedsnavnet Greenwich er først dokumentert i et angelsaksisk charter av 918 hvor det er stavet Gronewic. Det er nedtegnet som Grenewic i 964, og som Grenawic i Den angelsaksiske krønike for 1013. Det er omtalt som Grenviz i Domesday Book av 1086, og som Grenewych i Taxatio Ecclesiastica av 1291. Det er sammensatt av to ledd, første betyr «grønn» og andre ledd, wic, har betydningen «bosetning», fra latinske vicus.[4]

Historie rediger

Tidlig bosetning rediger

Gravhauger i sørvest for observatoriet i Greenwich Park er antatt å være graver fra bronsealderen som ble benyttet på nytt av angelsaksere på 500-tallet, også som gravsted. I øst mellom Vanbrugh og Maze Hill Gates lå det en romersk villa eller romersk tempel. Et lite område med rød tessera, beskyttet av rekkverk, markerer stedet. Det romerske området ble utgravd i 1902 og det ble avdekket 300 mynter datert fra keiserne Claudius og Honorius og fram til 400-tallet. Det ble utgravd av fjernsynsprogrammet Time Team fra Channel 4 i 1999, vist i 2000,[5] og ytterliere undersøkelser ble gjort av samme gruppe i 2003.[6]

Watling Street, den romerske veien fra London til Dover, krysset på høyere landnivå sør for Greenwich gjennom Blackheath. Den fulgte linjen til eldre keltisk rute fragment Canterbury til St. Albans.[7] Så sent som i tiden til Henrik V var Greenwich ikke noe mer enn en fiskeby og med trygg ankerplass i elven.[8]

Vikingtiden rediger

Under styret til Æthelred II av England, ankret en danske flåte opp i elven Themsen utenfor Greenwich, og slo leir der i tre år nedenfor høyden. Herfra angrep de Kent, og i 1012 erobret de byen Canterbury, og holdet erkebiskop Ælfheah som fange i Greenwich i sju måneder. Da han nektet la det bli betalt løsepenger for seg ble han steinet ihjel. For denne motstanden ble han gjort til helgen og på 1100-tallet ble sognekirken dedikert til ham. Den nåværende kirken på stedet vest for byens sentrum er St Alfege's Church, formgitt av Nicholas Hawksmoor i 1714 og fullført i 1718.[9]

Middelalderen rediger

Domesday Book nedtegnet at herregården i hundred Grenviz ble holdt av Odo av Bayeux, halvbror av Vilhelm erobreren, men etter et mislykket opprør ble hans land overtatt av kronen.[10] Navnet på hundred ble endret til Blackheath dets hoff ble flyttet dit på 1100-tallet. Som et kongelig palass, benyttet for jakt, har det eksistert siden før 1300 da det er kjent at Edvard I gjorde ofringer i kapellet til jomfru Maria.[9]

Påfølgende monarker var jevnlige besøkende. Henrik IV skrev sitt testamente her, og Henrik V begunstiget herregården på livstid til Thomas Beaufort, 1. hertug av Exeter, som døde ved Greenwich i 1426. Palasset ble bygd av Humphrey av Lancaster, 1. hertug av Gloucester, halvbror av Henrik V, og regent for Henrik VI i 1447. Han gjerdet inn parken og reiste tårnet på den høyden hvor det kongelige observatoriet nå står på. Palasset ble omdøpt til Placentia eller Pleasaunce av dronning Margaret av Anjou etter Humphreys død. Palasset ble fullført og ytterligere økt i omfang av Edvard IV, og i 1466 ble det gitt til hans dronning Elizabeth Woodville.[9]

Til sist var det på grunn av palasset og dets eiendom som var en kongelig besittelse som førte til at det ble valgt som sted for Karl IIs kongelige observatorium, som fra det førte til Greenwichs globale rolle som opphavet til den moderne nullmeridianen.

Tudortiden rediger

Palasset var hovedresidensen til Henrik VII og hans sønner, Henrik VIII og Edmund Tudor ble født her og døpt i kirken St Alphege's. Henrik favoriserte Greenwich framfor det nærliggende slottet Eltham Palace, den tidligere kongeboligen. Han utvidet Greenwich Palace og de ble hans fremste sete i London fram til Whitehall Palace ble bygget på 15030-tallet. Henrik VIII giftet seg med Katarina av Aragón og Anna av Kleve ved Greenwich, og både Maria (18. februar 1516) og Elizabeth (7. september 1533) ble født ved Greenwich. Hans sønn Edvard VI døde også der femten år gammel.

Placentia-palasset ble i sin tur dronning Elizabeth fremste sommerresidens.[9] Både hun og hennes søster Maria benyttet palasset i omfattende grad, og Elizabeths råd planla kampanjen mot den spanske armada der i 1588.

Stuarttiden rediger

 
Adriaen van Stalbemts maleri A View of Greenwich, ca. 1632. Den kongelige samling, London.

Jakob I fikk utførte den siste ombyggingen av Greenwich Palace, og ga godset til sin dronning Anna av Danmark. I 1616 ansatte hun Inigo Jones til å forme og bygge det siste tillegget til palasset som ble kalt for Queen's House, «Dronnings hus».[11]

Karl I av England ga godset til sin dronning Henrietta Maria av Frankrike, og for henne Inigo Jones fullførte Inigo Jones Queen's House. Under den engelske borgerkrigen ble palasset benyttet som en fabrikk for framstille kjeks og som en leir for krigsfanger. Under interregnum (perioden mellomhenrettelsen av Karl I og ankomsten av hans sønn Karl II ble palasset overtatt og ble benyttet som residens for Oliver Cromwell, Lord Protector.

Under restaurasjonen i England hadde Placentia-palasset forfalt og var ikke i bruk, og ble deretter revet. Nye bygninger ble reist som et stort palass for Karl II, men det var kun en del som ble ferdigstilt. Kongen fikk også omformet og plantet Greenwich Park på nytt, og han grunnla og bygde det kongelige observatorium.

Severdigheter rediger

Greenwichmeridianen passerer gjennom Royal Observatory Greenwich. Greenwich Mean Time (GMT) var lenge utgangspunktet for inndelingen i tidssoner, inntil den ble erstattet av universell tid UTC. Stedet er ikke lenger et fungerende astronomisk observatorium der, men hver dag faller en kule nøyaktig kl. 13.00, og det er et museum for astronomi og navigasjon, hvor man blant annet kan se John Harrisons kronometre.

Observatoriet ligger i Greenwich Park, som opprinnelig var hagen til det kongelige Palace of Placentia. Nederst i parken finner man National Maritime Museum og Queen's House som er designet av Inigo Jones. Bygnignene kan besøkes gratis. Greenwich har også Fan Museum, det eneste museet i verden viet til vifter, og Greenwich Theatre, tidligere Crowder's Music Hall.

 
Old Royal Naval College og University of Greenwich

Klipperskipet «Cutty Sark» ligger i tørrdokk ved Themsen (restaurert etter brann i 2007, med ny publikumsbygning klar til åpning sent april 2012). Tidligere var også «Gipsy Moth IV» utstilt der. Den 54 fot store yachten ble seilt av sir Francis Chichester under hans solo-jordomseiling som tok 226 dager i 196667. Den ble i 2004 flyttet for restaurering, og ble så tatt i bruk til en ny runde seilturer.

Ved «Cutty Sark» ligger den sørlige nedgangen til Greenwich Foot Tunnel, en gangtunnel under Themsen som går til Isle of Dogs. Den kommer ut ved Island Gardens, hvor man ser Greenwich Hospital slik Canaletto malte det. Ved elven foran nordvest-hjørnet av sykehuset står en obelisk til minne om polarutforskeren Joseph René Bellot.

Underholdningssenteret Millennium Dome, bygget på en eiendom som tidligere tilhørte British Gas, ligger ved siden av North Greenwich undergrunnsstasjon på Greenwich Peninsula, nord for forstaden Charlton. Greenwich Millenium Village er et nyutviklet område rett ved.

University of Greenwich og Trinity College of Music ligger nå i bygninger som tilhører Greenwich Hospital, tidligere Royal Naval College mellom Greenwich Park og elven. Bygningene ble designet av sir Christopher Wren, og omfatter blant annet Painted Hall, malt av James Thornhill, og St. Pauls kapell. De er åpne for publikum, med gratis adgang.

St. Alfeges kirke dominerer den vestlige siden av hovedgaten. Den ble designet av Nicholas Hawksmoor i 1714, og markerer stedet hvor erkebiskop Alfege av Canterbury ble myrdet i 1012 av invaderende dansker.

I sentrum finner man også Greenwich Market, et av Londons mest populære markedsområder, åpent tirsdag til søndag hver uke. Rett nord for hovedgaten finner man også det lokale teateret, Greenwich Theatre.

Asteriode 2830 har fått navnet Greenwich til ære for stedets tilknytning til astronomihistorie.

Referanser rediger

  1. ^ http://statistics.data.gov.uk/doc/statistical-geography/E09000011; besøksdato: 28. januar 2019.
  2. ^ Greenwich Mean Times Arkivert 30. januar 2018 hos Wayback Machine., offisielle nettsted
  3. ^ «Greenwich Foundation for the ORNC», Visit Greenwich
  4. ^ Ekwall, Eilert (1960): The Concise Oxford Dictionary of English Place-names, Oxford University Press, s. 204.
  5. ^ «Roman remains», Royal Parks.
  6. ^ «Greenwich London», Time Team. Channel 4. 2. februar 2003.
  7. ^ Roucoux, Omer (1984): The Roman Watling Street: from London to High Cross, Dunstable Museum Trust Ltd, ISBN 0-9508406-2-9
  8. ^ «Parishes: Greenwich», British History
  9. ^ a b c d «Greenwich» Arkivert 7. juni 2007 hos Wayback Machine., The Environs of London: volume 4: Counties of Herts, Essex & Kent (1796), s. 426–493
  10. ^ «Greenwich», Open Domesday Online
  11. ^ «The Queen's House» Arkivert 2017-11-27, hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger