Romerske templer (latin: templum) var viktige bygningskomplekser i alle antikke byer i Romerriket, men rommet ofte også verdslige institusjoner som offentlige kontorer og lignende. En rekke templer er de best bevarte bygningene fra romersk tid. Romerske templer er blant de mest synlige arkeologiske levninger fra romersk kultur, og er en betydelig kilde for romersk arkitektur.

Maison Carrée i franske Nîmes, et av de best bevarte romerske templer.
Tempelet for Hercules Victor i gresk stil i Forum Boarium i Roma.

Deres konstruksjon og vedlikehold var en betydelig del av romersk religion. Hovedrommet, cella, huset kultbildet av guddommen som tempelet var dedikert til, og hadde ofte et lite alter for røkelse eller ofring. Bak cella var det rom eller flere rom som ble brukt av tempeltjenerne for lagre utstyr og ofringer. Den norske ordet «tempel» er avledet fra latinske templum,[1] som opprinnelig ikke henviste til bygningen i seg selv, men en hellig område som ble kartlagt og oppmålt rituelt. Den romerske arkitekten Vitruvius benyttet alltid ordet templum for å referere til det hellige området, og ikke til bygningen. Det langt vanligere latinske ordet for et tempel eller helligdom var aedes, delubrum, og fanum. I denne artikkelen refererer det norske ordet «tempel» til alle disse bygningene og latinske templum til det hellige området.

Offentlige religiøse seremonier skjedde utendørs, og ikke innenfor tempelbygningen. En del seremonier var prosesjoner som begynte ved, besøkte, eller ble avsluttet ved et tempel eller helligdom hvor et rituelt objekt kunne bli lagret og tatt ut for å brukes, eller hvor en offer ble oppbevart. Ofringer, hovedsakelig dyr, ville skje ved et alter under åpen himmel innenfor templum.

Utformning rediger

 
Templum PortunusForum Boarium i Roma.

Aedes var tradisjonelt rektangulært og var plasert på en liten forhøyning (podium) hvor en trapp på forsiden førte opp til inngangen. I sin mest opprinnelige og enkle form inneholdt tempelet ét rom (cella), de største templene hadde flere rom. En søylerekke på forsiden støttet taket som var forlenget så det dannet et halvtak over inngangen. Inngangen skulle helst vende mod vest, (Vitruvius iv.5) og foran den var et alter plassert. Der fant ofringene til guden sted.[2]

Utformningen av romerske templer var en variasjon over den mellomitaliske formen, som især er kjent fra etruskiske funn. Da kontakten til den greske kulturen ble sterkere ble mange nye greske bygningselementer tilføyet: søylerekken ble for eksempel på noen templer ført hele veien rundt bygningen eller det ble tilføyet et pronaos ved inngangen eller tempelbygningen ble rund.[3]

Funksjoner og betydning rediger

Templer ble oppført av hensyn til statskulten: de gudene som ble oppfattet som Romerrikets patroner skulle ha et hus, og de ritualene som var nødvendige for statens velvære skulle utføres på innviede, hellige steder. Før et tempel kunne kunne huse religiøse handlinger skulle det være innviet, noe som skulle gjøres av medlemmer av pontifikalkollegiet.

Et tempel var en forbindelse til den guddommelige sfære. Det gav ekstra styrke til byggherrens donasjon og ytterligere prestisje da templene var viktige for det sosiale livet i byen; de fungerte som peilemerker og var ramme for mange sosiale aktiviteter og hadde derfor en prominent plass i romernes bevissthet.

Propaganda rediger

 
Tegning av Pantheon i Roma fra 1908.

Størstedelen av Romas templer var finansiert av private sponsorer som dermed kunne øke sin prestisje. Templer var offentlige bygninger, og oppføring og vedlikehold av dem var til det felles beste og hadde stor sosial betydning da templer var nødvendige for å oppnå gudenes velvilje. Alle bygninger hadde derfor også stor propagandamessig betydning,[4]

Den guden tempelet var viet til gav en kraftig politisk understrekning. Navnet antydet hvilke gjerninger byggherren ville gjøre folk oppmerksom på at han sto for, og samtidig fortalte templet at det var godkjent av gudene.[5] Byggherren fikk navnet sitt på templet og fikk en sterkere forbindelse til det guddommelige, da han ved å utføre en tjeneste for guden ble gudens klient og derfor under guddommelig beskyttelse.[6]

Spesielt templene i forbindelse med Forum, den fineste plassen i Roma, var preget av propaganda. For eksempel viste

Eksempler på romerske templer rediger

 
Restene av Mars Ultor-templet på Agustus’ forum i Roma.

Referanser rediger

  1. ^ «Tempel», Bokmålsordboka
  2. ^ Leonhard Schmitz
  3. ^ Ward-Perkins (1981), s. 9-11
  4. ^ Hannestad (1986), s. 9-14
  5. ^ Anderson, 1997. pp. 245
  6. ^ Darwall-Smith (1996), s. 65-66

Litteratur rediger

  • Anderson, J. C. (1997): Roman Architecture and Society, London. ISBN 0-8018-5546-2
  • Darwall-Smith, R. H. (1996): Emperors and Architecture: A study of Flavian Rome, Bruxelles.
  • Hannestad, N. (1986): Roman Art and Imperial Policy, Århus, ISBN 87-7288-043-0
  • Leonhard Schmitz: Templum
  • Ward-Perkins, J. (1981): Roman Imperial Architecture, Hammondsworth & NY, ISBN 0-14-056045-9

Eksterne lenker rediger