«Cutty Sark» var en klipper som seilte for Det britiske ostindiske kompani. Fra det ble sjøsatt i 23. november 1869 og fram til 1877 seilte det med te mellom Storbritannia og Kina. Men på denne tiden ble seilskutene utkonkurrert av dampbåtene som kunne ta den raskere ruten til Østen gjennom Suezkanalen etter at denne åpnet i 1870.

«Cutty Sark»
Generell info
Skipstypeklipper, museumsfartøy
Bygget ved Scott and Linton[1]
FlaggstatStorbritannia (16. februar 1870 - 22. juli 1895),
Portugal (22. juli 1895 - 1922),
Storbritannia (1922)
EierCutty Sark preservation Society (1953),
Jock Willis Shipping Line (16. februar 1870 - 22. juli 1895),
Empresa Nacional de Navegação (1922 - 1922),
Thames Nautical Training College (1938 - 1953),
Wilfred Dowman (1922 - 1938),
Joaquim Antunes Ferreira & C.ª (22. juli 1895 - 1922)
Kjølstrekking1869
Sjøsatt22. november 1869
Tekniske data[a]
Lengde100 000 000 meter[2]
Bredde10,97 meter
Dypgående6,4 meter
Toppfart17,15 knop
Tonnasje963[1][2]

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
«Cutty Sark» i dok i London
«Cutty Sark» for fulle seil, foto fra slutten av 1800-tallet

«Cutty Sark» ble derfor fram til 1895 satt inn i frakt av ull og bomull fra Australia, for så å bli solgt til en portugisisk skipsreder. Hun gikk da i fraktefart på Sør-Amerika i nesten 25 år fram til en engelsk kaptein kom over det ganske forfalne fartøyet, kjøpte det, tok det med tilbake til England og restaurerte det.

I 1938 ble fartøyet satt inn som skoleskip og fungerte som det fram til 1953, da fartøyet ble donert til det såkalte Cutty Sark-fondet. Skipet ble da et museumsfartøy og åpnet for publikum i 1957. Det har ligget ved tørrdokken utenfor observatoriet i Greenwich, men 21. mai 2007 var det en større brann i fartøyet. Politiet anser brannen som mistenkelig. Skipet har vært det siste gjenværende i sitt slag, og det er ikke kjent hvor mye av skipet som er ødelagt. Skipet var under en større restaurering som var planlagt ferdig i 2009, og rundt halvparten av trematerialet var demontert for behandling, men rundt 80 % av det gjenværende skal ha brent opp. Det synes som om både baugen og akterstavnen i hovedsak er reddet, men at det er store skader på skroget. Det er uklart om selve konstruksjonen er ødelagt, men det er allerede blitt hevdet at skipet kan restaureres. Det er ennå ikke klart hvilke ekstrakostnader brannen har medført restaureringsprosjektet, men det er foreløpig anslått til å være mellom 5 og 10 millioner pund, noe som vil bringe hele restaureringsprosjektet opp til en totalkostnad på 30-35 millioner pund. Det er offisielt erklært at etter restaurering vil skipet fortsatt bestå av hovedsakelig originalt materiale, selv om det som nå er ødelagt blir erstattet med nytt.[bør utdypes]

Skipet har høyeste verneklasse i Storbritannia og dette er objekter som er «buildings of outstanding or national architectural or historic interest» («av særskilt stor eller nasjonal arkitektonisk eller historisk interesse»). Fredningen gjelder dermed både forekomstverdi og historisk verdi.

«Cutty Sark» var i sin tid kjent som det raskeste seilskipet og kunne under god bør nå en hastighet på 17 knop og kunne derfor en periode konkurrere med dampbåtene før de ble videreutviklet og mer effektive.

Den raskeste turen under te-frakten mellom Shanghai og London var i 1871 da denne turen tok 107 dager. Den raskeste turen mellom Sydney og London var på 72 dager og ruten gikk rundt Sør-Amerikas Kapp Horn.

«Cutty Sark» har både gitt navn til et whiskymerke hvor fabrikanten har et bilde av skuten på etiketten. Fabrikanten var også hovedsponsor for seilasen Cutty Sark Tall Ships' Races, der blant annet SS «Christian Radich» vant alle seilaser i sin klasse i 2005.

«Cutty Sark» har også fått en plass i tegneserienes verden. I Don Rosas «Skipper'n på Cutty Sark» fra 1998 fremgår det at den unge Skrue McDuck i august 1883 en stund fikk føre skuta i indonesisk farvann samtidig som vulkanen Krakatau eksploderte like i nærheten.

Eksterne lenker rediger